Nesten halvparten av norske vindkraftverk er eid fra skatteparadis

40 prosent av norske vindkraftverk er eid fra skatteparadis. Det betyr at inntektene forsvinner ut av landet uten å være kontrollerbare. En av konsekvensene kan bli at nordmenn må betale mer skatt, sier professor. Det er TV2 som skriver dette. Kanalen fortsetter:

På eit år produserer Egersund vindkraftverk i Rogaland grøn energi nok til å forsyne 20.000 husstandar. Det tilsvarer alle husstandane i vertskommunen Eigersund, pluss eit par nabokommunar på toppen.

Men i 2019 produserte vindparken også noko anna grønt. Nemleg sitt første overskot sidan oppstarten i 2017. Vindparken selte kraft for 137 millionar og hadde eit driftsoverskot på 53 millionar kroner.

Men ikkje éi krone frå overskotet vil gå i skatt til Noreg, viser ein ny rapport frå Tax Justice Network – Norge (TJN).

– Dette har skjedd fordi vi som nasjon har lagt til rette for det. At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut – det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland.

– Endar opp i skatteparadis

I november 2019 kunne TV 2 avsløre at ingen norske styresmakter visste kven som eigentleg eigde ein av dei største vindparkane i Noreg, Tellenes vindpark. TV 2 spora også pengestraumen frå vindkraftanlegget til den skattefrie øygruppa Cayman Islands. Vindparken var finansiert med store interne lån. Slik kunne morselskapet på Caymanøyene sikre seg skattefrie renteinntekter og samstundes redusere det skattbare overskotet i Noreg.

Rapport: Vindkraftens skyggesider

I rapporten fra Tax Justice Network – Norge heter det:

7 av de 10 største eierselskapene kan knyttes til skatteparadis, enten gjennom eierskapsstruktur eller finansiering. Totalt kan 42% av norsk vindkraftproduksjon kan knyttes til skatteparadis.

Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Network – Norge, sier:

For noen vindkraftselskap var de bakenforliggende eierne umulig å slå fast fordi sporene stoppet i skatteparadis.

Utenlandsk eierskap

Vi siterer noen av punktene i rapporten:

NVE oppgir at 32,9 % av eierskapet i norsk vindkraft er offentlig eid, hvorav det meste er statlig (21,5 %). 61,7 % er utenlandsk eid, mens 5,1 % er norsk privat eid. Til sammenlikning er 88,7 %av eierskapet i vannkraft offentlig eid, kun 6 % utenlandsk eid og 5 % norsk privat.

Bare to av de ti største eierne er norske – Statkraft og Trønderenergi. Videre kan kun to av de åtte utenlandske eierne på listen regnes som energi-selskaper – Stadtwerke München GmbH (tysk kommunalt selskap, eid av byen München sør i Tyskland), og BKW Energi AG (et kraftselskap hvor Kanton Bern i Sveits er majoritetsaksjonær). De resterende seks må regnes å være aktører innen internasjonal finans- og kapitalforvaltning. I de to case-studiene har vi sett nærmere på caymanfondet Global Renewable Power II (Europe) Investco LP (etablert av det amerikanske BlackRock – verdens største kapitalforvalter), og Hyfe Holding GmbH (et tysk holdingsselskap knyttet til det tyske kapitalforvaltningsselskapet Luxcara).

BlackRocks rolle

Rappporten har gått spesielt inn på den rollen forvaltningsfondet BlackRock spiller. Fondet vil være godt kjent for faste lesere av steigan.no, se en artikkelsamling her. I rapporten heter det:

I de samme registreringsdokumentene, som ikke nevner BlackRock direkte, er tre personer listet opp som «Related persons». To av disse står oppført med samme adresse i Irland, og den tredje med adresse i USA, igjen med adressen 55 East 52nd Street. Et Google-søk på disse navnene viser at alle tre jobber som partnere i BlackRock. Om man søker på «Global Renewable Power» på BlackRocks hjemmesider finner man også noe generell informasjon om investeringsprosjektet. Som vi skal komme tilbake til, er det også nevnt i notene til årsregnskapet til Williamstown DAC, at Global Renewable Power Fund II har en økonomisk interesse i Williamstown DAC, men heller ikke her er BlackRock nevnt.

Å finne koblingen mellom de to norske vindkraft-verkene og BlackRock gjennom offentlige kilder var med andre ord langt fra enkelt. Selv når koblingen var gjort kjent, i dette tilfellet av Zephyr selv, er det ikke lett å etterprøve at BlackRock eier vindkraft-verkene gjennom offentlige kilder.

Å konkludere her med at BlackRock er de egentligeeierne av de to norske vindkraftverkene, gir ikke et fullstendig bilde av eierkjeden. Dette fordi BlackRock er et kapitalforvaltningsselskap, som forvalter fond på vegne av andre, eksterne inves-torer. Per april 2020 var BlackRock verdens største kapitalforvalter med 6840 milliarder dollar under forvaltning. Global Renewable Power Fund II (A) L.P. har for eksempel 57 investorer, ifølge EDGAR-registeret, men det oppgis ikke hvem disse er.Global Renewable Power II-fondet er den fjerdestørste eieren av vindkraft i Norge per mai 2020.

Journalister i TV2 spurte BlackRock i 2019 om hvem som eide vindkraftverkene Tellenes og Guleslettene. Blackrock sa de ikke kunne oppgi hvem investorene er, fordi de har «inngått avtaler om konfidensialitet».

BlackRock har opplyst til TV2 at fondet anser fondsinvestorene for å være de virkelige eierne av Tellenes. Det er derimot BlackRock som er listet som eier av både Tellenes og Guleslettene på Zephyr sine hjemmesider.

Hyfe/Luxcara

Hyfe Holding GmbH er neststørste eier av norsk vindkraft etter Statkraft. De eier 10,9% av samlet norsk vindkraftproduksjon. Hyfe Holding GmbH eier, gjennom en rekke norske datterselskap, vindkraftverkene i Egersund og i Bjerkreim Søndre Klynge (som består av Skinansfjellet og Gravdal, og Bjerkreim). Men hvem er de?

Vindkraftverkene i caset er av Norsk Vind oppført som eid av Luxcara, et tysk forvaltningsselskap.

Det tyske selskapsregisteret viser at Hyfe Holding GmbH er igjen eid av to tyske selskaper, ReLU GmbH og Anagilda GmbH med 50 % eierskap hver. Altså er ikke Luxcara nevnt.

For å finne koblingen til Luxcara, må man gå dypere inn i dokumentene i registeret. Her finner vi at Dr. Alexandra von Bernstoff og Kathrin Oechtering er oppført som direktører av Hyfe Holding GmbH. I registeret finner vi at nevnte ReLU er heleid av Von Bernstoff, og Anagilda er heleid av Oechtering.

Von Bernstoff og Oechtering er grunnleggere og seniorpartnere i Luxcara GmbH. Luxcara er et private equity-selskap som spesialiserer seg på investeringer i fornybar energi og markedsfører seg til institusjonelle investorer. Hyfe Holding GmbH har også samme adresse som Luxcara.

Luxcara er altså formelt ikke eierselskapet til de norske vindkraftselskapene, selv om Norsk Vind oppgir dette. Men eierskapet kan altså føres tilbake til de to seniorpartnerne i Luxcara-systemet.

Alexandra von Bernstoffs fulle navn er ifølge Proff Alexandra Maria Bridget Caritas Gräfin Von Bernstorff. Grevinne, altså, intet mindre, av adelsfamilien von Bernstorff.

Videre fra rappporten:

Norsk Vind Egersund AS sin omsetning i 2019 var på 137 mill. kr. Dette var det første året med over-skudd, med et driftsoverskudd på 53 mill. kr. Dette gir en ekstraordinær høy driftsmargin på 38,8 %, langt over det som er vanlig i norsk industri.

Verken Hyfe Wind AS eller Norsk Vind Egersund AS har til nå betalt skatt, på tross av overskudd i 2019. Dette er fordi selskapene har et betydelig skattemessig underskudd, som skattereglene tillater at selskapet «fremfører», altså utsetter, til senere år

Kommentar:

Den norske regjeringa har altså aktivt lagt til rette for at utenlandske investorer kan rasere norsk natur og lokalsamfunn under påskudd av å være «klimavennlige», naturligvis – og så føre profitten skattefritt ut av landet og gjemme den bort i skatteparadiser og ugjennomtrengelige selskapsstrukturer. Og dette godtas av de fleste av partiene på Stortinget, er det ikke slik?