Hjem Energi

BlackRock stenger døra – panikk blant private investorer

0
BlacRock endrer signalene.

De store gutta i finansverdenen, ikke minst de vanlige mistenkte, har alltid solgt oss drømmen om «høy avkastning uten risiko» – særlig når vanlige folk har fått lov til å være med på leken. Nå viser det seg at leken har regler som bare de som sitter innerst i sirkelen kjenner til.

BlackRock, verdens største kapitalforvalter med billioner dollar under forvaltning, har nettopp aktivert den klassiske «uttaksbegrensninga» i sitt 26 milliarder dollar store private kreditt-fond (HPS Corporate Lending Fund, HLEND). Investorer ba om å få trekke ut 1,2 milliarder dollar – 9,3% av fondet. Svaret? Nei takk. Kun 5% får lov til å komme ut, det blir 620 millioner dollar. Resten får vente – eller glemme det hele.

BlackRock $26 Billion Private Credit Fund Limits Withdrawals

Fondene er designet slik. Disse delvis likvide fondene – som har solgt seg inn hos vanlige pensjonssparere og velstående privatpersoner med løfter om 8–12% avkastning i et nullrente-landskap – har alltid hatt denne smutthullet: maks 5% ut per kvartal.

Og panikken har startet. Aksjene i hele sektoren – BlackRock, Blackstone, Apollo, KKR, Ares, Blue Owl – har falt 5–8% de siste dagene. Blackstone måtte pumpe inn 400 millioner dollar egenkapital for å unngå uttaksbegrensning i sitt BCRED-fond etter rekordhøye 7,9% uttaksforespørsler. Blue Owl har allerede gått over til sporadiske aktivasalg i stedet for vanlige utbetalinger. Nå følger BlackRock etter.

Hva ligger bak? Manglende likviditet møter virkeligheten. Private kreditt har vokst til en 1,8–2 billioner dollar industri fordi bankene trakk seg tilbake etter 2008-reguleringene – finanskrisa. Nå sitter disse fondene med lån til mellomstore selskaper – mange i software og andre sektorer som AI kan utslette. Rentene er høye, geopolitikken urolig, og misligholdet begynner å tårne seg opp. Når investorene vil ut samtidig, må fondene selge lån med rabatt – noe som utløser mer panikk, og skaper en klassisk ond sirkel.

Dette er alle boblers mor.

Men den virkelige skandalen er ikke uttaksbegrensning i seg sjøl. Det er hykleriet: Disse produktene ble solgt som «semi-likvide» alternativer til obligasjoner, med månedlige eller kvartalsvise uttak. Nå viser det seg at likviditeten bare finnes når ingen vil ut. Når de vil det, slår portene igjen. Det er en klassisk finansiell asymmetri: Gevinsten deles med investorene, men risikoen bæres nesten utelukkende av kundene.

Dette kan være kanarifuglen i gruva, signalet om noe mye større enn finanskrisa i 2008.

Når energimarkedet kollapser på grunn av krigen mot Iran, slik Qatar varsler om og Russland flytter hele sin eksport bort fra Europa vil olje- og gassprisene gå til himmels og sektorer som er sårbare for energiprisene være ute av stand til å betale regningene sine. Vi får mislighold over hele linja og tilgangen på risikovillig kapital vil tørke ut fullstendig.


YouTube player
YouTube player
Forrige artikkelQatars energisjef sier at krigsforstyrrelser snart vil utløse «global økonomisk kollaps»
Neste artikkelKrigen mot Iran kan utløse kaskader av kriser i forsyningskjedene
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).