oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Nylig undertegnet Ukrainas president, Vladimir Zelenskij, et sett med sanksjonsforordninger. Blant personene det er innført sanksjoner mot, er Viktor Medvedtsjuk, en av lederne for det ukrainske opposisjonspartiet Opposisjonsplattformen – For livet, hans kone Oksana Martsjenko og Natalja Lavrenjuk, ektefelle til den ukrainske opposisjonspolitikeren Taras Kozak. For de berørte personene innebærer dette at deres eiendommer og finansielle aktiva har blitt blokkert, og at de ikke har lov til å involvere seg i diverse former for økonomisk virksomhet.
Taras Kozak er allerede rammet av sanksjoner, og tre tv-kanaler han har hatt kontroll over, har blitt blokkert.
Samtidig som Zelenskij på denne måten innfører sanksjoner mot fremtredende opposisjonspolitikere og blokkerer opposisjonelle tv-kanaler, behandler Radaen to lovforslag rettet mot det som omtales som russisk aggresjon: Et som gjør det straffbart å arbeide for myndighetene på Krim og i opprørsrepublikkene Donetsk og Lugansk, og et som gjør det straffbart å benekte russisk aggresjon mot Ukraina eller å samarbeide med russiske massemedier.
Disse lovene gjør ikke bare at lærere, helsepersonell og andre offentlig ansatte i Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk vil kunne trekkes for retten og idømmes langvarige fengselsstraffer, og at det blir straffbart å opptre på russisk tv, å ta til orde for forsoning med Russland eller å fremstille konflikten i Ukraina som en borgerkrig (og ikke som russisk aggresjon). De innebærer også at det vil bli lettere å tvangsoppløse partier, fagforeninger, offentlige organisasjoner og trossamfunn. Slike sammenslutninger vil kunne oppløses dersom deres ledere eller ansatte dømmes for støtte til separatisme eller andre prorussiske aktiviteter.
Ukrainske myndigheter forsøker dertil å kontrollere hva som publiseres på internett. Nylig beordret de stenging av fire nettbaserte nyhetskanaler og 426 hjemmesider tilhørende privatpersoner.
På meningsmålinger har Opposisjonsplattformen oppnådd 25 prosent tilslutning, mens Folkets tjener har vært nede i 15 prosent.
Zelenskij ønsker sannsynligvis å fremstå som handlekraftig og antirussisk, for derved å vinne oppslutning på bekostning av tidligere president Petro Porosjenkos parti Europeisk solidaritet og andre nasjonalistiske og antirussiske partier. Og han har definitivt behov for å bringe Opposisjonsplattformen til taushet.
På en meningsmåling opptatt etter aksjonen mot Medvedtsjuk og Opposisjonsplattformen får Folkets tjener 19,7 prosent, mens Opposisjonsplattformen går tilbake til 14,2 prosent. Hvorvidt dette er noe mer enn en forbigående enkeltmåling er vanskelig å si. Det politiske klimaet i Ukraina gjør dessuten at oppslutningen om Opposisjonsplattformen trolig er større enn meningsmålingene gir uttrykk for.
Det kampanjen mot Medvedtsjuk, Opposisjonsplattformen og uavhengige massemedier uansett viser, er at dagens makthavere i Kiev ikke har noe ønske om å løse krisen i Ukraina gjennom forhandlinger.
Ved å kriminalisere ethvert samarbeid med myndighetene i opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina har ukrainske myndigheter umuliggjort det som eventuelt fremdeles måtte finnes av muligheter for dialog og forhandlinger med den russiskvennlige opprørske befolkningen i Øst-Ukraina. Selv det å ta til orde for at den ukrainske sentralmakten må oppfylle de såkalte Minsk-avtalene fra 2015 om politiske reformer og selvstyre for befolkningen i Øst-Ukraina, som ukrainske myndigheter selv har skrevet under på, vil være noe som kan straffeforfølges ifølge lovforslaget om forbud mot prorussisk propaganda og benektelse av russisk aggresjon mot Ukraina.
At Medvedtsjuk nå er rammet av sanksjoner er også et uttrykk for at Zelenskij og kretsen rundt ham ikke ønsker forhandlinger, det være seg med Russland eller opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina. Medvedtsjuk er en nær venn av Putin – den russiske presidenten er gudfar til en av hans døtre – og han har hatt status som en slags uoffisiell budbringer mellom Kiev og Moskva, noe som har beskyttet ham mot trakassering og forfølgelse fra ukrainske myndigheters side. Ikke engang tidligere president Petro Porosjenko med hans sterkt antirussiske holdninger foretok seg noe mot Medvedtsjuk. Sanksjonene Medvedtsjuk viser at dagens ukrainske myndigheter ikke ønsker å ha den type bakkanal til Putin oligarken og opposisjonspolitikeren har utgjort, og dermed har vanskeliggjort forhandlinger for å løse krisen i Ukraina.
Vladimir Zelenskij, som i april 2019 ble valgt til president med 73,2 prosent av stemmene, kom til makten ved løfter om å løse konflikten i Øst-Ukraina ved hjelp av forhandlinger og å skape et Ukraina for alle – altså på et program som ikke atskiller seg så veldig mye fra programmet til Opposisjonsplattformen – For livet. I dag er det lite om noe som skiller Zelenskij fra krigspartiet til tidligere president Petro Porosjenko. Utenomrettslige sanksjoner mot egne statsborgere – som er uhørt fra et rettsstatsperspektiv – og forsøk på å kneble uavhengige massemedier gjør at Zelenskij faktisk fremstår som mer ytterliggående enn Porosjenko.
Men uten forhandlinger med Russland og opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina – som etter oppgjøret med Opposisjonsplattformen, angrepet på uavhengige massemedier og kriminaliseringen av samarbeid med myndighetene i opprørsrepublikkene fremstår som nærmest umulig – er det ikke mulig å løse krisen i Ukraina. Oppløsningen av Ukraina vil derfor fortsette.
Les hvordan Zelenskij har stengt tre opposisjonelle tv-kanaler her.
Les om hvordan Donbass integreres i Russland her.
