Misbruk av føre-var-prinsippet

0
Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferansen på Statsministerens kontor 12. mars 2020. Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Tiltakene mot Covid kan skade mer enn de hjelper. Dette skriver åtte framtredende forskere i en kronikkNRK.no.

Man får inntrykk av at kommuneoverleger, ordførere, Helsedirektoratet og ministre liker å henvise til føre-var når de ikke kan begrunne strenge tiltak med en tydelig vurdering av fordeler og ulemper, skriver kronikkforfatterne, som innleder kronikken slik:

Føre-var-prinsippet er godt innarbeidet i samfunnet som positivt, ansvarlig og moralsk riktig. De som handler føre-var handler rett og tar vare på oss.

Men de siste ukene har det gått inflasjon i bruk av føre-var-prinsippet fra norske kommuner og nasjonale myndigheter. Det er ikke sikkert at føre-var tiltakene mot Covid hjelper mer enn de skader. Det advarte Aftenpostens Anders Slettholm om i en kommentar allerede i mars i fjor.

Nedstengning av samfunn kan føre til uakseptabel skade, store økonomiske og helsemessige ulemper. Det kan føre til sykdom, uhelse og økte ulikheter.

Prinsippet har møtt seg selv i døren.

Det åtte som har undertegnet kronikken er:

Michael Bretthauer, professor ved Klinisk Effektforskning, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Hans Petter Graver, professor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo.

Anna Nylund, professor, Det juridiske fakultet, Norges Arktiske Universitetet i Tromsø

Einar Øverenget, professor ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring, Høgskolen i Innlandet

Magnus Løberg, førsteamanuensis, Klinisk Effektforskning, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus

Ørjan Olsvik, professor, Institutt for medisinsk biologi, Norges Arktiske Universitetet Tromsø

Lise Helsingen, lege, Klinisk Effektforskning, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus

Mette Kalager, professor, Klinisk Effektforskning, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus

Når føre-var-prinsippet misbrukes er det i verste fall bortforklaring og krisemaksimering

Forskerne peker på at politikerne krisemaksimerer og misbruker føre-var-prinsippet:

«Den alvorlige innstrammingen av tiltak i ti Østlandskommuner i januar ble forklart med føre-var-prinsippet. Begrunnelsen var at det muterte koronaviruset er 70 prosent mer smittsomt.

Tallet 70 prosent var basert på verstefallstenkning. Det kom fra studier som viste at det er like sannsynlig at det bare er 10 eller 20 prosent mer smittsomt.

Det hadde vært en detalj, hvis tiltakene som fulgte ikke hadde store ulemper eller skadepotensiale. Men slik er det åpenbart ikke.»

Føre-var-prinsippet bør ikke baseres på overdrivelser og verstefallstenking. Den bør ta hensyn til all tilgjengelig kunnskap og reflektere den usikkerheten som eksisterer. Når føre-var-prinsippet misbrukes svarer det mest på følelser, og er ikke god politikk. I verste fall er det bortforklaring og krisemaksimering.

Hele kronikken kan leses her.

Kommentar:

De åtte forskerne har helt rett. Myndighetene har misbrukt føre-var-prinsippet i stor målestokk.

Norge har nå vært i en unntakstilstand i snart 11 måneder. Sentrale prinsipper i Grunnloven og menneskerettighetene er satt til side. Bedrifter, samfunnet og ansatte er påført tap i hundremilliardklassen. Barn og ungdom er fratatt mye av et skoleår og har blitt påført traumer som vi ennå ikke aner rekkevidden av. Dette er gjort ut fra en situasjonsbeskrivelse som virker fullstendig overdramatisert. (Idet dette skrives er det 95 innlagte for korona, i hele landet!) Regjeringa sier at den gjør dette for at ikke helsevesenet skal sprenges, men likevel har den samme regjeringa ikke opprettet en eneste intensivplass på sjukehus i denne perioden. Og i hele denne perioden har vi ikke sett snurten av noe forsøk på konsekvensutredning fra myndighetenes side.

Dette kan regjeringa holde på med fordi det verken finnes noen opposisjon på Stortinget som evner å stille kritiske spørsmål og medier som fullstendig har forlatt rollen som «den fjerde statsmakt», men heller fungerer som underavdelinger av Helsedirektoratet.

Forrige artikkelBidens representant for Midtøsten skryter av at «USA eier en tredel av Syrias territorium»
Neste artikkelDen som har skal få: Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).