Den moderne verden er redd for å dø

3
Angst. Shutterstock

Studenten Sara Eide spør seg om samfunnet har reagert som det har gjort på grunn av moderne dødsangst og et ønske om å kontrollere døden.

Av Sara Eide.

Samfunnet stengte ned

I 2020 ble samfunnet nedstengt i flere deler av verden. Både butikker, skoler, fritidsaktiviteter og reise ble stengt. Nedstengingen og restriksjonene ble omtalt som en nødvendig fellesdugnad av politikere, helseeksperter og media. Fokuset har vært å redusere smitte og å redde liv. Allikevel har nedstengingen hatt sine negative sider ved seg. For eksempel at skoler, fritidsaktiviteter og arbeidsplasser stenges. Det gjør at mange føler seg ensomme og hjelpesentralen har mottatt flere telefoner som handler om selvmord. Flere sliter økonomisk og står uten arbeid som følge av nedstengingen. Viruset samfunnet ble nedstengt for har en lav dødelighet. I desember 2020 anslo FHI at dødeligheten lå på 0,12% for hele Norges befolkning. I 2020 var det mellom 400 og 500 COVID19-assosierte dødsfall i Norge, mens i 2017-2018 influensasesongen ble det registrert 1 400 influensaassosierte dødsfall, ifølge FHI. I 2017-2018 var det ingen nedstenging. På verdensbasis ligger dødeligheten på ca. 0,5%-08%, ifølge International journals of infections. Når viruset har en lav dødelighet og nedstengingen rammer mange, hvorfor ble den innført? Noe lignende har ikke blitt gjort før i like stor grad. Jeg har noen «teorier» på hvorfor mange støtter nedstengingen og at store deler av verden ble med på den.

Moderniseringen av samfunnet

Det er mulig at grunnen til at samfunnet reagerte slik er moderne dødsangst og et ønske om å kontrollere døden. I løpet av de siste århundrene har teknologien og levestandarden økt for mange, i tillegg til at den forventede levealderen er høyere. Vi kan redde flere liv nå enn hva man kunne gjøre før i tiden og det påvirker den nye generasjonenes forventninger.

Ny medisinsk teknologi har reddet mange liv. I dag har vi nye medisiner som antibiotika, vaksiner og insulinsprøyter. Vi har også bedøvelse, noe som gjør avanserte operasjoner og tannbehandling mulig uten at pasientene kjenner smerte. I hjemmene til folk flest har det skjedd en rekke forandringer som for eksempel elektrisitet, innlagt vann og internett. Med elektrisitet og innlagt vann er det mulig å varme opp hus, dusje og bruke vaskemaskin. Det gjør det enklere å opprettholde en god hygiene og helse. I tillegg kan man oppbevare maten over lengre tid ved hjelp av kjøleskap og fryser. Det har bidratt til at flere holder seg friske og lever lengre. En annen teknologi vi har som har gjort nedstenging mulig er et raskt internett. Nå er det mulig å holde møter, undervise og snakke med venner gjennom nettet. Mange mennesker støtter nedstengingen av samfunnet fordi at de vet at vi har tilgang til denne teknologien og at man kan snakke med hverandre uten fysisk oppmøte.

Den nye teknologien gir oss nye muligheter og gjør at vi lever lengre. Kanskje det skaper et behov for kontroll når man ser alt man kan få til. Den moderne verden er ikke bare redd for å dø, men færre tror på Gud og et liv etter døden. Flere tror at dette er det eneste livet man har og det blir plutselig hver enkelte sitt ansvar å finne en mening med livet og å gripe sjansen. Det kan gjøre at flere er mer opptatt av å leve lengre og styre døden. Dessuten har døden blitt tabu i mange moderne samfunn.

Illustrasjon: Sara Eide.

I dag er det vanlig at de døende, som ofte er eldre, dør på sykehus eller sykehjem i stedet for hjemme. Døden snakkes lite om og vi er ikke like tett på den som før. I gamledager var det mer syninger og den avdøde ble oftere fotografert. I noen kulturer tilbringer folk mer tid med personen de er glade imens de lever, når de holder på å dø og etter de er død. Det blir brukt like god tid på begravelser som i bryllup og dåp.

Mine tanker

Det er bra at flere mennesker lever lengre og at vi har gjort store fremskritt. Teknologien og samfunnsendringene har hjulpet mange av oss. Samtidig kan man ikke alltid unngå død, sykdom og alderdom selv med den nyeste teknologien. Koronatiden har vært ekstra utfordrende for mange og det er alltid trist når noen dør, derfor mener jeg at det er ekstra viktig at vi står sammen. Hvis det er noen man er glad i, kan man gjerne tilbringe ekstra mye tid sammen og sette pris på de fine øyeblikkene en har. Siden ingen mennesker lever evig og vi har begrenset dager i livene våre, så er det spesielt viktig å gjøre noe kjekt når man kan. Koronatiden har vært en vekker for mange og vært en påminnelse på at døden finnes. Den har gitt oss et dilemma og vi har måtte ta stilling til ubehagelige spørsmål. Skal vi velge trygghet eller frihet? Velger man trygghet vil flere kanskje leve litt lengre, men det vil igjen gå utover vår bevegelsesfrihet, sosiale liv og mental helse. Det vil også påvirke flere arbeidsplasser og skoler. Velger man frihet, kan man være med venner eller familie, reise, dra på kino og konsert. Men man risikerer å spre viruset lettere.

Uansett hva man velger, så er ingen dager garantert. Kanskje lever man til man blir 100 år eller kanskje er morgen dagen din siste. Bilulykker og lignende kan skje. En kan ikke vite fremtiden sin på forhånd. Allikevel har store deler av verden, inkludert Norge, valgt trygghet. Mange mennesker har levd et år med nedstenging og hvor de ikke kan møte venner eller familie. Jeg ville ikke kastet bort et år hvis jeg kunne velge.

Sara Eide, 20 år og student.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for Hfut547 Hfut547 says:

    Det er et interessant spørsmål og konklusjon, men premisset forutsetter at det har vært en åpen prosess og debatt om fremgangsmåten (avviklingen av samfunn og økonomi samt vaksineringsstrategi, omlegging mot fascistisk styresett, mediekontroll etc).
    I Norge er prossessen hemmeligstemplet med 100 års karantenetid fra Regjeringen.
    Så spørsmålet er: Tåler din hypotese dagens lys? Ja. Derfor må svaret være noe annet.

    Det vi opplever er et nøye kontrollert narrativ hvor kun en side av “vitenskapen” får slippe til. Leger og vitenskapsmenn som har reservasjoner eller er kritiske blir isolerte fra offentligheten.

    quote20200826015944

    quote20200930200345

  2. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Klart vi er redde for å dø. Dette skal jo i følge ekspertene være alt vi får. Eller?

  3. Avatar for Slangen Slangen says:

    Sara, slike kloke kvinner som deg har ei god framtid. Men du må nok halde fram med å kjempe for eit verdig liv og for at sanninga skal sjå dagens lys.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere