10 år etter Libya-bombing: På tide med ærlige refleksjoner?

0
Illustrasjon: Bjørn Richter

Mener mediene burde ha beklaget.

Dette skriver professor emeritus Rune Ottosen i en kronikk i fagbladet Journalisten. Ottosen skriver videre:

«Norge var det NATO-landet som slapp flest bomber (588) og bidro til ødeleggelser med store regionale ringvirkninger som fortsatt preger regionen. Libya har siden vært preget av borgerkrig, kaos, innblanding fra utenlandske styrker og grove brudd på menneskerettighetene.

Mediene har ikke beklaget

De største mediene som støttet bombingen på lederplass i 2011, har med få unntak ikke beklaget sin støtte. Nisjeaviser som Klassekampen og Ny Tid har spilt en mer kritisk rolle.

Nå i forbindelsen med 10 års-jubileet for den arabiske våren, foretar mange medier historiske tilbakeblikk. Dette kunne være en anledning for mediene til å se med kritiske øyne på krigen og etterprøve sin egen støtte til den. Jeg er redd vi kommer til å bli skuffet.

Jussprofessor Geir Ulfsteins klare konklusjon er at Norge brøt folkeretten. Dette er tema for hans kapittel i boken Libya. Krigens uutholdelige letthet som jeg redigerte sammen med Tormod Heier og Terje Tvedt i 2019.

Mangel på kritisk journalistikk kan sees i alle sentrale faser i disse ti årene, helt fra vedtaket om å bidra i krigen til Stortingets godkjenning av Libya-utvalgets renvasking av Norge i april 2019. Regjeringen gjorde det kunststykket å gi Libya-utvalget, ledet av Jan Petersen, et begrenset mandat: kun å vurdere Norge sin rolle i den perioden Norge bombet. Det vil si fram til Norge trakk ut sine fly rundt 1. august. Da hadde SV endelige fått kalde føtter og fikk presset regjeringen til å trekke tilbake de norske flyene.»

Ja til bombing på lederplass

Rune Ottosen peker på at Norges to største aviser VG og Aftenposten tok fra første stund til orde for et regimeskifte i strid med FN-resolusjonen intensjon. Men de har ikke tatt noe oppgjør med sin støtte til krigen i ettertid. VG var en støttespiller og pådriver for norsk deltakelse fra begynnelse til slutt på lederplass og i kommentarer.

Rune Ottosen har skrevet et kapittel om medienes holdning til krigenmot Libya i boka Libya. Krigens uutholdelige letthet. Og der peker han naettopp på den pådriverrollen medeiene inntok i forkant av og under krigen mot Libya.

Dag og Tid er den eneste avisa som i ettertid har tatt et oppgjør med sin støtte til krigen. Ottosen skriver:

«Da redaktør Svein Gjerdåker skjønte at formålet var regimeendring, skrev han en leder der han beklaget støtten som ble gitt på̊ falske premisser. Da Libya-utvalget ble publisert høsten 2018, skrev han 21. september nok en leder der han gjentok beklagelsen og vurderte Petersen-utvalget på̊ denne måten:

«Både vedtaksprosessen og sjølve Libya-krigen, som Noreg var ein sentral bidragsytar til, kan ikkje kallast anna enn eit stort mistak – og ein katastrofe for folket i Libya. Landet vart destabilisert og er i dag styrt av militsgrupper der militante islamistar har stort spelerom».»

Andre medier burde gjøre som Dag og Tid, ta et oppgjør med den rollen de spilte som pådrivere for krigen, skriver Rune Ottosen.

Forrige artikkelStoltenberg vil trappe opp NATO-virksomhet i Svartehavet
Neste artikkelUavhengig fagforening i Kasakhstan truet, sier Human Rights Watch