oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
Tyskland er forgrunnsland i den grønne energiomstillingen, og får derfor mye oppmerksomhet, på grunn av høye kraftpriser og ustabil kraftforsyning. Men samme utvikling foregår i praksis over store deler av EU. Og det gjelder ikke minst UK, som nå er ute av unionen.
Konvensjonell energi, i hovedsak gass og atomkraft, dekker fortsatt over halvparten av britenes energiforsyning. Kull er nesten ute. Det største kullkraftverket er konvertert til trepellets. Biomasse dekker 6-7 prosent av totalen. Det er stabil kraft, men verken miljø- eller klimavennlig.
Både regjering og opposisjon synes enige om å satse på vindkraft til lands og havs som dominerende kraftkilde. Mye er satset allerede, og konsekvensene har ikke latt vente på seg, i form av økende strømpriser og mer ustabilitet i nettet. Vindkraft leverte i fjor 21 prosent av strømmen.
Onsdag 13. januar begynte vinden å løye, og de nasjonale nettmyndighetene måtte sende ut en advarsel om at det ble behov for ekstra balansekraft. Meldingen var nok til at prisen økte fra 50 øre til kr. 1,20 pr. kilowattime.
Torsdag 14. januar ble det enda mindre vind, og prisen på balansekraft skjøt helt ut av kontroll og endte på 17 kroner pr. kilowattime. Det stoppet ikke der. Under fredagens toppbelastning nådde prisen utrolige 50 kroner. På årsbasis ville en slik kraftpris ha kostet en norsk barnefamilie 800 000 kroner.
Heldigvis er disse pristoppene så kortvarige at de foreløpig ikke har særlig innvirkning på folks strømregning. De er først og fremst et forvarsel om hvor kraftforsyningen er på vei.
Andrew Montford som har fulgt utviklingen, skriver at slike ukontrollerte priseksplosjoner ikke forekom før 2016. Siden den tid har de skjedd ett og annet år. Nå altså to stykker og på nippet til en tredje i løpet av en uke.
Han er ikke i tvil om at forsøket på å avkarbonisere kraftforsyningen destabiliserer nettet. Uansett vil strømprisene fortsette å stige. Middelklassen vil greie seg. Som alltid er de dårligst stilte som må stramme inn beltet.
Og det vil raskt bli verre, ifølge Montford. Allerede i år skal det legges ned ett kullkraftverk og ett atomkraftverk, og til neste år et atomkraftverk til. Stabil og regulerbar kraft, alt sammen.
I fjor betalte britiske strømkunder i overkant av kr. 2,20 pr. kilowattime, alle avgifter inkludert. Prisen i Tyskland var i overkant kr. 3,20, høyest i Europa. I Norge var prisen ca. 80 øre, men det var litt ekstra lavt pga. svært god magasinfylling.
Kraftkabelen NorthConnect som skulle gå til Skottland, ble foreløpig stoppet av Stortinget i fjor. Den har til hensikt å profitere på høye britiske kraftpriser og importere mest mulig av dem til Norge.
