Nazigrupper i Ukraina beskyttes av USA og Canada

0
Elena Selenyaka (litt til venstre for midten av bildet) på en nazikonferanse i Kroatia i desember 2017. Lastet ned fra Facebook

I Østerrike pågår en skandale omkring den høyreekstreme studenten Elena Semenyaka fra Ukraina. Det vil si, mer presist er hun nazist og er en talsperson for de fascistiske Azov-brigadene og National Corps (ukrainsk: Національний корпус), partiet til fascisten Andrei Biletskij. Skandalen består i at hun har fått stipend ved et østerriksk universitet samtidig som hun er aktiv nazist. Dette går fram av en artikkel i den ukrainske nettavisa strana.ua.

I USA har tidsskriftet Harper’s Magazine publisert en stor artikkel om aktivitetene til høyreekstreme i Ukraina. Det gjelder hovedsakelig Azov og National Corps, men mindre organisasjoner som C14 er også berørt.

Hovedkonklusjonen i publikasjonen er at høyreekstreme ekstremister i Ukraina har en klar nazistisk orientering. Samtidig får de ingen betydelig støtte fra befolkningen i valget – men de er finansiert av staten, som også ser gjennom fingrene med deres handlinger og forbrytelser

Fra 2018 til 2019 ble det registrert 137 tilfeller av angrep eller konfrontasjoner av høyreekstreme aktivister i Ukraina. Representanter for C14 og National Corps angrep mest – henholdsvis 40 og 30 voldelige episoder. 

Journalisten fra Harper’s Magazine besøkte en av treningsbasene til National Corps i Kiev – Shevchenko gata, noen få skritt fra Maidan. Dette er det såkalte «Cossack House», som nazistene tok under Euromaidan, og som nå er leid fra Forsvarsdepartementet: det pleide å være en bygning for militæret. 

Det er et gratis treningsstudio for rekrutter, samt kontorer, forelesningssaler og en filmklubb. Det er hefter overalt – spesielt for barneleirer «Azov», som Kulturdepartementet gir penger til. 

Dette har vi omtalt her: Militær trening på nazi-leir for barn i Ukraina

Det vil si at den ukrainske staten finansierer alle «fløyene» i det høyreekstreme spekteret.

Journalisten bemerker at mange «Azovs» bærer nynazistiske tatoveringer. «Den offisielle Azov-logoen kombinerer runen til SS Reich-divisjonen og symbolet på Black Sun, som først ble brukt av SS-sjef Heinrich Himmler ved Wewelsburg slott i Tyskland,» påpeker Harpers.

Elena Semenyaka er den til venstre av de som holder flagget.

Semenyaka har stipend til det østerrikske institutt for humaniora og studerer blant annet dialektikken til Ernst Jungers opplysning (vesttysk tenker, teoretiker av den «konservative revolusjonen») og «Europa etter Ukraina». Så ble politikere og presse oppmerksomme på dette og det endte med at hennes stipend ble kansellert.

I USA og Canada er holdningene imidlertid helt annerledes. Den amerikanske historikeren Timothy Snyder, som er en av spesialistene i det post-sovjetiske området i USA. Og en hyppig besøkende til Ukraina. Denne professoren ved Yale University mener at Ukrainas høyreekstreme bevegelser ikke er så farlige. Samtidig er det ukrainske programmet til det østerrikske instituttet finansiert av KBF Canada veldedighetsfond. Heller ikke i Canada ser man så negativt på de ukrainske nazistene. Den nazistiske delen av den ukrainske diasporaen i landet har tvert imot sterk innflytelse der.

Den polsk-tyske forskeren Grzegorz Rossoliski-Liebe som har studert den ukrainske fascismens historie, og spesielt Stepan Bandera og OUN, og ga i 2014 ut boka «The Life and Afterlife of a Ukrainian Nationalist. Fascism, Genocide, and Cult». Han viser at arbeidet med å hvitvaske Bandera og OUN begynte så tidlig som i 1943, da de ukrainske fascistene så at de allierte kom til å vinne krigen. Spesielt har denne hvitvaskinga skapt en plattform for ukrainske fascisme i USA og Canada, der den ukrainske diasporaen er sterkt preget av Banderas og OUNs tenkning. Bandera gjorde aldri avbikt, han forble fascist til sin død.

Den ukrainske diasporaen i Canada er sterkt infiltrert av OUN-fascister. Den ukrainske diasporaen omfatter 1,2 millioner mennesker i Canada, og fascistene har jobbet hardt, i samarbeid med de canadiske etterretningstjenestene for å sikre seg en sterk posisjon blant dem. Regjeringa til den konservative Stephen Harper samarbeidet tett med disse fascistiske gruppene. Harper ga skattefritak for Army SOS, som samarbeider med Ukrainian Canadian Congress om å sende våpen til den fascistiske Azov-brigaden.

Les: Folkemord, fascisme og førerkult i Ukraina

Base i Karpatene i Vest-Ukraina

Azov-fascistene har en base i byen Uzhhorod, der den Karpatiske Sich-organisasjonen er basert. Journalisten fra strana.ua dro dit og beskriver situasjonen og stemninga:

«Da jeg ankom, ble byens smuldrende vegger og bruer dekket med bilder av Kalashnikov-angrepsrifler, et keltisk kors, et emblem for den hvite nasjonalismen. Og inskripsjonen» Karpatska Sich Heil Hitler «.

Propagandaen til «Carpathian Sich» på Internett inneholder en annonse for jihadister om å rekruttere til seg krigen i Syria. «Folk i skimasker lover å lære hvordan man bruker angrepsvåpen i fjellet. Det ligner mer på bilder fra det jihadiststyrte Nord-Syria enn noe fra Europa.»

«I Uzhgorod har Karpaterne Sich nettopp avsluttet en konferanse for høyreekstreme organisasjoner fra hele Øst- og Sentral-Europa, som holdt i et middelalderslott på en steinete klippe med utsikt over byen. Gruppene forbereder seg nå til å marsjere gjennom gatene.

Nynazister og fascistgrupper fra Polen, Serbia, Ungarn, Finland og Russland var alle representert, med ørner og kryssede sverd på bannerne.

Maskerte aktivister holdt en plakat med teksten «Europa for oss eller for ingen.» Jeg så på hva som skjedde fra parkeringsplassen til et skittent hotell på hovedtorget i byen sammen med en håndfull politibetjenter og lokale representanter for «Azov», skriver Russinos.

Azov og Intermarium

Ikke uventet slutter Azov seg til visjonen om et Intermarium.

Denne ideen går tilbake til den polske lederen Józef Piłsudski , og det dreier seg om det såkalte «intermarium»-konseptet. Det Pilsudski ønsket var å gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet.

Den moderne varianten av Pilsudskis drøm er det som kalles ”Tre hav initiativet”. De tre havene er Østersjøen, Svartehavet og Adriaterhavet, og ideen er å skape en nord-sør-allianse under polsk ledelse nord-sør mellom Tyskland og Russland.

Den amerikanske tenketanken Atlantic Council har applaudert denne planen og mener at den bør være en strategisk prioritering for USA.

På initiativ fra Andreij Biletskij arrangerte Azov allerede i 2016 en Inaugural Conference of the Intermarium Development Assistance Group. De deltar i arbeidet for å skape det de kaller en Baltikum-Svartehav Union og der de ser for seg å kunne spille en sentral, og ikke minst militær rolle.

Foto fra konferansen. Kilde The New Prometheism.

Atlantic Council ønsker også et Intermarium. Presidenten deres, Frederick Kempe, publiserte en kronikk på CNBC 14. juni 2020. Kronikken har tittelen: U.S. and European tensions jeopardize 75 years of democracy, open markets and individual rights. Han innser at NATO sprekker og lanserer Intermarium med en allianse mellom USA og Øst-Europa som en nyorientering av USAs politikk.

Les: Selv sjefen for Atlantic Council vet det. NATO råtner på rot.

Dokumenter som ble frigitt av CIA i 2016 viser at de har støttet fascister i Ukraina i mer enn 70 år. Med Victoria Nuland på plass i State Department vil ukrainske fascister finne en naturlig partner der.

Elena Semenyaka, som vi nevner innledningsvis, ble intervjuet at USAs offisielle Europa-kanal Radio Free Europe (RFERL) i 2018. Det er deres korrespondent i Kiev, Christopher Miller som skrev om dette 14. november 2018. Miller tar som utgangspunkt et besøk i Kiev fra Robert Rundo, som tilhører det høyreekstreme hvite miljøet i USA. Dette blir sett på som et skritt i retning samarbeid. Semenyaka, som er internasjonal sekretær for Azov, sier at hennes organisasjon nå tenker globalt. De vil bygge nettverk over hele verden. Her er en foto av Semenyaka som taler på et fascistmøte.

Les: Nazistene i Ukraina søker partnere i vest

Forrige artikkelMorten Falck – en trofast venn og kamerat – og et tvers gjennom godt menneske
Neste artikkelVictoria Nulands plan for konfrontasjon med Russland
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).