Energi- og klimapolitikk – er vi i ferd med igjen å bli lurt trill rundt?

5
Foto: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Debatten om vindkraft det siste halvåret, har resultert i vedtak om at den lokale innflytelsen ved foreslåtte utbygginger skal bli noe bedre (i alle fall i teorien), og at aktuelle vindkraftkommuner bør kunne tjene litt på evt. utbygging. Foreløpig er det er uklart om de lokale inntektene skal komme gjennom statsbevilgninger eller høyere forbrukerpriser på strøm. Og myndighetene har i tillegg begynt å formulere seg mer forsiktig om hva slags områder som skal kunne bygges ut. Men skal vi tro på dette?

Som en konsekvens av stortingsmeldingen om vindkraft, har energi- og klimapolitikken tilsynelatende tatt en ny vending: Det vi mangler av strøm til fullelektrifisering av Norge, skal leveres av en framtidig havvindindustri og av hydrogenproduksjon fra naturgass kombinert med et lagringssystem for CO2 i Nordsjøen. Særlig utbyggingen av en vindturbin-industri i Norge er selvfølgelig urealistisk, bl.a. fordi en betydelig slik industri allerede finnes internasjonalt. Norge vil ikke ha sjanse til å kunne konkurrere med den etablerte industrien (et forsøk ville være som om vi på Gjøvik skulle bygge en ny bilfabrikk for verdensmarkedet i konkurranse med Toyota og Tesla). Norsk industri (Røkke) er heller ikke interessert i det norske markedet – uansett hvor mye subsidier SV og Rødt er villige til å kaste bort på turbinproduksjon for flytende havvind. Teknisk Ukeblad hadde i går en kommentar til dette.

Teknisk Ukeblad hadde også en annen kommentar der bladet prinsipielt argumenterer mot å bruke elektrisitet på internasjonale datasentre (Google m.fl.). Norge bør heller bruke norsk fornybar kraft på «eksportvarer» produsert i Norge enn på eksport av «tjenester». Men TU konkluderer likevel med at kraft til datasentre er bedre «enn å eksportere av den uforedlede krafta til utlandet». – Merkelig: Hvorfor i all verden har Norge bygd ut en eksport-/importkapasitet på nesten 90 TWh, hvis kapasiteten ikke skal brukes? Forvirringen synes stor i TU.

Men ellers er vedlagte artikkel interessant: TU er bekymret for at Norge vil mangle inntil 100 TWh fornybar kraft når landet skal elektrifiseres. Den planlagte batterifabrikken i Arendal (Morrow Batteries), vil trenge 2.6 TWh og TU antyder at det kanskje vil komme inntil 10 slike fabrikker. Elektrifiseringen av sokkelen vil i tillegg trenge 30 TWh, ifølge Statnett. Datasentre vil trolig ha behov for minst 10 TWh. Samferdsel trenger ca. 20 TWh og eksport inntil 40 TWh. Dermed blir det lite kraft igjen til vår kraftkrevende metallindustri (som trenger 50 TWh) – og vårt overskudd ligger som regel langt under 20 TWh. TU bagatelliserer mulighetene for oppgradering av norske kraftverk og energieffektivisering av norske bygg.

I vedleggets heading spør Teknisk Ukeblad hvordan vi skal skaffe oss «ny norsk kraft», og lenger nede heter det at vi må «ha tydelige strategier for hvor denne kraften skal komme fra». Det er merkelig at TU unngår å nevne de mest aktuelle alternativene for ny norsk energiproduksjon: Import av fossil «elektrisitet» (lagd av kull og gass) fra EU, og kraft fra mer enn 10.000 norske vindturbiner. Det eneste TU gjør, er å håpe på at en planlagt «perspektivmelding» fra finansminister Sanner (før påske) skal avklare energiforsyningen til Norge.

Vi ser altså at den politiske debatten om elektrifisering i Norge tilsynelatende handler om svært langsiktige mål om (dels urealiserbar?) utbygging av havvind og hydrogen, mens prosessen mot fullelektrifisering av Norge i praksis handler om noe helt annet, nemlig om den kortsiktige importen av fossil «elektrisitet» fra EU og om utbygging av mye, ustabil og kostbar norsk vindkraft til landets egne strømkunder. Energibransjens ekkokammer kjører sin Fake News-forfalskning av energidebatten, men vi bør etter mitt syn ha gode muligheter til å unngå å bli lurt trill rundt, denne gang. Det er lett å se at importen av fossil «elektrisitet» fra EU er det motsatte av klimapolitikk, og at norske vindmøller heller ikke handler om det globale klimaet, kun om rasering av norsk natur.

Les mer om energispørsmål på steigan.no, klikk på bildet:

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Når man ikke klarer å senke forbruket så senker man forbrukerne, dette vil GMO vaksinen fikse :slight_smile:

    PROFESSOR DOLORES CAHILL: WHY PEOPLE WILL START DYING A FEW MONTHS AFTER THE FIRST MRNA VACCINATION

  2. Vi ble lurt trill rundt første gang når vi oppga selvråderett og suverenitet over vannkraften med å skrive under ACER, som gjør fellesgodet og engang felleseiet til en del av et europeisk kraftmarked. Strøm fra norske vannkraftverk føres med kabler til kontinentet, hvor kraft-spekulanter kan tjene mye mer på strømmen enn om den hadde blitt i Norge.

    Vindkraften er historien om et folk som blir lurt igjen, vi har gitt fra oss pålitelig og rimelig vannkraft i bytte for upålitelig og utilstrekkelig vindkraft, og vindkraft-baronene får store subsidier gitt av politikere som vil kutte i subsidier for landbruket som gir oss maten vår.

    Dette er globalisme, landets aktiva som ble eiet av folket overtas av storkapitalen, og selges der de får mest profitt. Mens vi er inne på energi, Høyre vil selge ned statens andel av Equinor fra 70% til 50%. Etter litt etter litt metoden, og MSM unnlater å gi det førstesideoppslag. Norge selges ut bit for bit av storkapitalens politikere, og et folk holdt uvitende av MSM vil ikke forstå konsekvensene før det er for sent.

    • av inkompetente, landsforædende karrierepolitikere.
  3. Det opereres med ulike tall for framtidig forbruk og produksjon fra ulike aktører, og når man snakker 30 år fram i tid blir alle slike prognoser usikre. F.eks kan det godt hende at verden plutselig finner ut om 10 år at vi ikke står foran en global oppvarming likevel og “fossile energikilder” blir stuereint igjen. Kan hende vi også står foran en nedkjøling i stedet for oppvarming, og at det blir opprør dersom folk fryser i stuene sine fordi de ikke har råd til å fyre f.eks fordi fossile energikilder er forbudt. Ikke vet jeg; poenget er at langtidsprognoser bare blir teoretiske fordi det er så store mengder forutsetninger man ikke har kontroll over.

    Elefanten i rommet for Norges del mener jeg er prisen på strøm særlig men også andre energikilder. Den første vil påvirkes av både vær, vind og hvor mange uvekslingsforbindelser vi har med utlandet, men også politiske avgjørelser. Totalt sett, slik det legges opp til i Regjeringens “Klimakur 2030” ser det ut til at energibruk skal beskattes langt hardere enn i dag for å få ned forbruket. Ifølge den samme Regjeringen skal dette kompenseres med at andre avgifter skal settes ned. Èn ting er at vi antagelig ikke kan stole på dette, man sa det samme da momsen blei innført. En annen ting er at prisen på energi er basis for nesten alt mulig annet vi gjør. Billig og forutsigbar energitilførsel har vært forutsetningen for vår voldsomme levestandardøkning fra selvhusholdningssamfunnets tid som begynte å se sin ende på slutten av 1800-tallet og til nå. Rokker man ved dette vil levestandarden vår gå ned og forskjellene blir større tror jeg. Det er nok mange som tror at teknologien skal redde oss, men jeg tror ikke man kan gå utenom de fysiske lovene.

  4. Denne ihuga matematikeren var President Trumps rådgiver i klimaspørsmål, noe som resulterte i at USA trakk seg fra Paris-avtalen. Her tar han for seg vindmølle-problematikken i et økonomisk perspektiv.

    Lord Christopher Monckton – The Economics Behind Windmills:

    https://www.youtube.com/watch?v=ZH4m-Cs-u3Y

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere