Av Bjørn Nistad.
Vi har etter måneder med smittevernstiltak og nedstenging av store deler av samfunnet blitt vant til påbud og trusler fra dem som styrer oss. Likevel var det trolig mange som i likhet med undertegnede kvakk til da de leste nyheten om at Datatilsynet har sagt ja til elektroniske vaksinepass. Betyr det at myndighetene får det som det vil, og at vi alle må la oss vaksinere med den hurtigutviklede, potensielt farlige korona-vaksinen, siden alternativet er å gi avkall på utenlandsreiser?
Svaret er heldigvis nei. Eventuelle planer om å vaksinere mer eller mindre hele befolkningen vil neppe kunne virkeliggjøres, og smittevernsdiktaturet vi i dag lever under vil trolig bryte sammen i løpet av vinteren. Og dersom vaksinepass i det hele tatt blir en realitet, vil det neppe bety noe særlig.
I løpet av januar–februar må vi anta at myndighetene vil ha vaksinert det de har definert som risikogruppene for korona (beboerne på eldreinstitusjoner, personer over 70 år og mennesker som lider av diverse sykdommer). Siden det nesten bare er mennesker i risikogruppene som dør eller blir alvorlig syke av korona, vil det – så sant vaksinen fungerer – bety at antallet døde og sykehusinnlagte på grunn av korona vil gå fra dagens nesten ingen til tilnærmet null. Og i en situasjon der praktisk talt ingen dør eller blir innlagt på sykehus grunn av korona – og der nesten all kjenner til de hundrevis av ofrene etter massevaksineringen mot svineinfluensa – vil trolig bare en begrenset del av folk utenfor risikogruppene ønske å ta en hurtigutviklet vaksine ingen kan vite om er trygg. Og når bestemor og andre i risikogruppene er vaksinert, vil folk neppe overholde myndighetenes smittevernspåbud lenger. ”Smitten” vil komme ut av kontroll, befolkningen vil få immunitet på naturlig vis, og eventuelle vaksineplaner vil bli meningsløse.
Trolig vil myndighetene – som vil måtte påta seg det politiske og strafferettslige ansvaret for eventuelle vaksineskader – selv få kalde føtter i forhold til å vaksinere personer utenfor risikogruppene i en situasjon der tilnærmet ingen dør eller blir alvorlig syke av korona. En ny vaksineskandale etter erfaringene med svineinfluensavaksinen – ikke minst dersom det er barn og unge blant ofrene – vil utløse så mye raseri i befolkningen at det trolig vil ende med et nytt landssvikoppgjør.
Dersom antallet døde og sykehusinnlagte ikke går kraftig ned etter at de mest utsatte befolkningsgruppene er vaksinert, betyr det at korona-vaksinen ikke virker. Og da vil folk selvsagt ikke la seg vaksinere. Og dersom håpet om avvikling av smittevernstiltakene og gjenåpning av samfunnet som en følge av en vellykket vaksine blir knust, vil folk trolig være så lei og desillusjonert at de gir blaffen i smittevern og påbud nær sagt uavhengig av konsekvensene.
Hva med forholdene i andre land? Bør vi ta korona-vaksinen slik at vi får vaksinepass og kan reise til andre land?
Svaret er etter min mening nei. Skepsisen mot de hurtigutviklede korona-vaksinene er stor i nesten alle land, og mange vil unnlate å la seg vaksinere. I en slik situasjon gir vaksinepass liten mening. Og myndighetene selv i autoritære stater vil trolig kvie seg for å tvinge vaksinepass på en befolkning som allerede er lei korona-tiltak og begrensninger i sin livsutfoldelse.
Endel flyselskaper har signalisert at de vil kreve vaksinepass, og enkelte land vil kanskje nekte folk innreise med mindre de kan dokumentere vaksinasjon eller immunitet mot korona. Dette skjer imidlertid i en situasjon der det er mye oppmerksomhet omkring korona. Så snart dødstallene går ned fordi korona-vaksinene begynner å virke, eller fordi korona som andre former for influensa har ”brent seg ut”, vil kravene om vaksinepass og liknende bli oppgitt, og flyselskaper og land rundt om på kloden vil kappes om reisende og turister ute å bry seg om korona.
Dersom det ut på vårparten kommer et tilbud om korona-vaksine til oss utenfor risikogruppene, vil det fornuftigste være å erklære seg usikker og be om betenkningstid. Skal myndighetene opprettholde prinsippet om frivillighet, må de respektere folks usikkerhet og la den enkelte få ta vaksinen på det tidspukt vedkommende selv måtte ønske. Ved foreløpig å takke nei til vaksinen risikerer man ikke noe annet enn å rykke bakover i en eventuell vaksinekø.
Viser det seg at et gitt flyselskap eller reisemål krever vaksinepass, bør man uten problemer kunne finne et annet flyselskap eller reisemål. Og dersom et stort antall flyselskaper eller land om et år eller to år krever et korona-pass – noe som virker lite sannsynlig – får man heller da vurdere å la seg vaksinere. Om et år eller to vil vi dessuten vite langt mer om korona-vaksinene er trygge.
Myndighetene og myndighetslojale massemedier vil kanskje prøve å skape et inntrykk av at personer som takker nei til korona-vaksinen, avskriver seg retten til utenlandsreiser. Det vil i så fall være løgn. Dersom vaksinering mot korona om 1–2 år skulle vise seg å være et krav for å få fly med flyselskaper eller for å få adgang til andre land, vil myndighetene måtte tilby en slik vaksinering ut fra prinsippet om lik adgang til varer og tjenester for alle borgere. Det maksimale man risikerer ved i dag å si nei til korona-vaksinering, vil være selv å måtte betale noen hundrelapper for å la seg vaksinere dersom man på et fremtidig tidspunkt skulle bestemme seg for å ta vaksinen.
Det fornuftigste for oss som ikke tilhører risikogruppene, vil være å takke nei til den hurtigutviklede og potensielt farlige korona-vaksinen dersom vi får tilbud om den. Det har vi alt å vinne og ingenting å tape på.
Dersom store deler av befolkningen velger å takke nei til korona-vaksinen, vil det dessuten fremtvinge en diskusjon om vaksinens nyttevirkning og farer. Og det vil bli vanskeligere for myndighetene å påtvinge barn og unge vaksinen – dersom de virkelig har til hensikt å gjøre noe så uansvarlig.
Å nekte å ta vaksinen er ikke bare det mest rasjonelle av hensyn til eget liv og egen helse for alle utenfor risikogruppene, men det er også det mest ansvarlige og solidariske.
Ved å takke nei til korona-vaksinen gjør du det vanskeligere for myndighetene å virkeliggjøre eventuelle planer om å vaksinere barn og unge.
Bjørn Nistad
Doktor i russisk historie
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Red.