Det europeiske strømnettet var en hårsbredd fra total blackout

16
Illustrasjon: Shutterstock

Den 8. januar 2021 var det bare så vidt ikke hele det europeiske strømnettet gikk i total blackout. Dette skriver den østerrikske avisa Kronen Zeitung:

«Akutt blackout-alarm fredag ​​ettermiddag over hele kontinentet, inkludert Østerrike! For etter svikt i flere kraftverk i Sørøst-Europa, manglet det strøm. Som rapportert hadde lokale eksperter for lengst advart mot denne kjedereaksjonen. Det er fare for ytterligere kollaps.

”På grunn av dette plutselige fallet i frekvens, var det lite som skilte oss fra en katastrofe. Bare i Østerrike ville dette ha forårsaket økonomisk skade på rundt en milliard euro per dag. Et totalt sammenbrudd ville også ha ført til lidelse – bare tenk på de gamle og syke menneskene som plutselig hadde sittet i mørket hjemme,» sier EVN-ekspert Stefan Zach.

Austrian Power Grid (APG) og sjefen Gerhard Christiner bidro i avgjørende grad til å forhindre katastrofen. Reservepumpekraftverk i Alpene og de gassfyrte kraftverkene som fremdeles var tilgjengelige, ble raskt mobilisert i kommandosentret nær Wien. Sistnevnte bekjempes imidlertid massivt av miljøvernere. I Frankrike, til tross for redningsaksjonen fra Østerrike, måtte store strømkunder kobles fra nettet.»

Hendelsen blir diskutert intenst i østerrikske medier. Mange kraftverk måtte umiddelbart levere ekstra energi for å stabilisere nettet. Pumpekraftverk og de gassfyrte kraftverkene som fremdeles var tilgjengelige, måtte mobiliseres. Sikkerhetsnettet fungerte, «men slike brannvesenoperasjoner er ikke en levedyktige langsiktig forretningsmodell,» advarte administrerende direktør i Wien Energie, Michael Strebl. «Takk og lov, det gikk bra igjen,» sa Werner Hengst, administrerende direktør i Netz Niederösterreich GmbH. «Vi anslår at situasjonen vil bli forverret de neste årene.» Årsaken er den sterke utvidelsen av ustabil produksjon av fornybar elektrisitet og eliminering av store reservekraftverk i Europa.

21. desember skrev om en slik mulig katastrofe: Det tyske strømnettet i akutt fare.

Det vi ser her er en følge av den energipolitikken som er anført av Tyskland gjennom Die Energie Wende. Gjennom å satse på såkalt «klimavennlig kraft», det vil si ustabil sol- og vindkraft, samtidig som man stenger kullkraftverk og atomkrafverk, har ført til at hele det europeiske strømnettet er blitt en katastrofe som venter på å hende. En total europeisk blackout kan komme når som helst, og faren for det vil øke for hvert år som går. De økonomiske og samfunnsmessige skadene vil bli enorme.

Les: I Tyskland advares det mot blackout

Equinor-sjef: Europa står på randen av blackouts

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for runeulv runeulv says:

    La oss håpe på en lang kuldeperiode i hele Europa, så politikerene blir tvunget til å møte velgere som har betalt veldig dyr strøm på toppen av korona-nedstengingene.

  2. Avatar for Slangen Slangen says:

    I staden for å bygge nye elektriske utanlandskablar, bør vi starte å stenge gamle. Landet styrer mot kraftmangel etter tysk ideologisk grøn idioti. EnergiWende-GrøntSkifte er livsfarleg villfarelse. Husk svikarmerket - quislingmerket, det fargerike runde med hol i, Agenda2030, som venstre- og høgrefolk har på jakkeslaget. Det betyr: Utlandet før heimlandet.

  3. Denne postet jeg den 8.1.21 på Resett.

    Nå er magasinene fullere enn noengang, så det finnes ikke unnskyldninger for å heve prisene.
    Når NVE serverer falske data ang. fyllingsgrad skjønner vi at prisene er ren svindel .
    Fyllingsgraden like før jul var all time high (95,7%), men ut i fra grafene prøver man å gi inntrykk av at det står dårligere til. Den aktuelle grafen for inneværende år er den striplete linjen som heter max, og IKKE den som heter nåværende år. Kan NVE forklare denne dissonansen?

    https://www.nve.no/energifo

    Når man idag går inn på NVE`s magasinstatistikk, ser vi at de har satt grafen for nåværende år tilbake omtrent der den var en uke før jul. At de manipulerer magasinstatistikker er med dette bevist.
    Dette blir dog bare en påstand fra undertegnede da det ikke ble tatt skjermdump av grafene både før jul, den 8.1.21 og idag. Men man lærer av sine feil. Magasinstatistikken skal således følges med argusøyne i fremtiden.

  4. Det ser ut som du får ønsket ditt oppfylt. Mange værmodeller som går for høytrykk over Grønland og nordområdene resten av vinteren og utpå til våren nå som vil gi kaldt vær i Europa. Men for et par måneder siden var det bare èn av dem som fanget dette opp, den japanske (JMA) og kanskje delvis også den kinesiske (BCC). Resten gikk for den vanlige vestavinden med mildt vær slik vi hadde i fjor.

    Jeg tipper derfor at kraftprodusentene har blitt tatt litt på senga også selv om dette er gledelig for dem. Dette borger for høye, kanskje tildels svært høye priser i vinter. Men også for problemer med strømforsyningen når det blåser lite. Hvis vi får en 2-3 måneder med mer eller mindre kaldt vær vil problemene komme etterhvert når uunngåelige driftsstanser kommer som følge av hard belastning. Vi må også regne med at reservekraftverk klargjøres, men det vil være med på å skyve prisene oppover fordi dette som regel er eldre og dyrere kraftverk i drift. Som forbruker, jo mer forbruk en kan skyve over på natta desto bedre for lommeboka. I dag torsdag f.eks er prisene halvert i nattetimene framfor dag og ettermiddag.

  5. Avatar for runeulv runeulv says:

    I USA også. :slight_smile:

    Jeg tror mange steder får et overbelastet lokalnett også, da turbokapitalister investerer i kraftkabler hvor man kan tjene penger på prisdifferanser, mens man forsøker å ha så små investeringer i lokalnettet som mulig.

    Er vi virkelig heldig, så har ikke el-utstyr produsentene lager lenger heller, så om det ryker brytere og releer på småtransformatere, så blir de ikke reparert.

  6. Kan bli artig for alle Teslaene, Porsche Taycanane osv. når de miljøvennlige skal opp på hyttene sine det… :laughing:

  7. Avatar for runeulv runeulv says:

    usa power outage

  8. [quote=“Quijote, post:14, topic:8507, full:true”]

    Men korleis er det med timebasert tariffering av straumen (som vi kjøpte målarar for), den er vel ikkje innført enno? Førebels betaler vi vel gjennomsnittleg døgnpris og det er ingen ting å spare på å bruke straum i timane med lågast pris?

    Det er innført, men jeg er usikker på for hvor mange. Tibber f.eks lever av dette nå, de tilbyr en app til f.eks elbileiere som styrer ladinga slik at det blir billigst gjennom døgnet. En kompis av meg med elbil bruker den. Hvis du går inn på elhub.no og logger deg inn med f.eks bankid kan du sjekke om du har timesavlesning.

    Etterhvert må vi regne med at det kommer effekttariff også om NVE får det som de vil (og det gjør de nok), en moderne variant av toprissystemet vi hadde i Norge fram til en gang på 70-tallet. Det er derfor best å legge til seg slike vaner nå uansett. Enkle tidsur for å styre f.eks vv.berederen, fryseboksen, enkelte varmeovner unna osv. høykosttimer koster ikke stort.

    Elles eksporterer Noreg ikkje heilt lite sjølv med stort internt forbruk. Hadde norske vasskraftprodusentar “klart å få til” prisar på over 1 kr/KWh med historisk høg magasinfylling dersom ikkje den siste tysklandskabelen var på plass? Statnett gjev god oversikt på sine sider, m.a. når det gjeld eksport/import:

    Ja det er jeg overbevist om at de hadde “klart”. De siste dagene har det knapt vært noen overførsel i noen retning på kabelen til Tyskland, og fra Nederland har vi importert fordi prisen har vært lavere der enn i NO2. Vi har tross alt uvanlig kaldt vær ift. til den nye værnormalen 1990-2020.

    Situasjonen er litt snudd på hodet nå fordi vi plutselig har fått temmelig kaldt vær, og det ser ut til å bli langvarig. Dette er ikke noe vi har vært vant med det siste tiåret. Det gjør at kraftprodusentenes villighet til å tappe vannmagasinene minsker, dvs. de krever en høyere pris for å gjøre det. Det kan ha flere årsaker. Hvis du eide et vannmagasin ville du selvsagt ønske å maksimere verdien av vannet. Hvis du tror at prisene vil stige enda mer framover enn nå vil du prøve å holde tilbake mer vann enn vanlig, og du vil kreve mer for å levere nå.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

8 flere kommentarer

Deltakere