«steigan.no er et folkeopplysningsprosjekt»

0
steigan.no gir svært mange søkemuligheter

Av Pål Steigan.

Jeg er såvidt kommet tilbake fra ei ukes studie- og reportasjetur til Kasakhstan. Leserne har kunnet følge med på daglige rapporter her. Foreløpig er det blitt 10 artikler, men det blir flere etter hvert som vi får bearbeidet notatene og gjort mer analyse. Jeg sier vi fordi jeg reiste sammen med vår medarbeider Knut Erik Aagaard, som er en meget kunnskapsrik og inspirerende reisefelle.

Ette en dag med mange samtaler og opplevelser i Nur-Sultan, hovedtaden i Kasakhstan, sa Knut Erik: «Det som fascinerer meg ekstra ved steigan.no er at du ikke bare har skapt en aktuell og kritisk nettavis med nyheter og analyser ingen andre bringer, men det er jo blitt et folkeopplysningsprosjekt.»

CAPLEX på CD-rom 1987
Oppslag om osteproduksjon i Den store franske encyclopedien.

Det er oppmuntrende at han ser det sånn, for det har faktisk vært noe av hensikten helt fra starten i 2014. Jeg har vært leksikonredaktør i 15 år og lagde Europas første digitale leksikon på CD-rom i 1987, noe som ble til et nettbasert CAPLEX fem år før Wikipedia. Tankegangen bak disse prosjektene var å lage vår tids versjon av Den store franske encyclopedien. Jeg har alltid satt stor pris på tankene til hovedredaktøren for encyclopedien, Denis Diderot. Han mente at for å skape grunnlaget for en revolusjon var det først nødvendig å sørge for at folket har mest mulig innsikt til å kunne skape et demokrati, og det var encyclopediens uttalte program. Det var også disse tankene som nådde fram til unggutten Karl Marx i Trier ogs som påvirket hans politiske løpebane.

Noe som fascinerte meg spesielt med Diderots arbeid var at han ikke bare samlet en imponerende mengde av sin tids kunnskap i artikkelform. Han og hans medarbeidere la også veldig mye arbeid og ressurser ned i å dokumentere metoder og fagkunnskap i form av illustrasjoner.

Encyclopedien er i realiteten en kjempestor kunnskapsbase. Men det Diderot ikke kunne gjøre var å gjøre den søkbar eller å lenke artikler og temaer til hverandre. Det kan vi gjøre nå. Og det var også det som var kongstanken da dataeksperten og radikaleren Stev Pepper og jeg i sin tid skrev en kronikk i Aftenposten om det vi kalte en åpen og demokratisk nasjonal kunnskapsbase. Artikkelen åpnet slik:

«Da Denis Didérot og Jean d’Alembert skapte Den store encyclopedien i Frankrike på 1700-tallet hadde de som mål å samle all sin tids kunnskap i dette verket. Deres erklærte hensikt var å bryte elitenes kunnskapsmonopol og bringe kunnskapen til folkeflertallet, slik at det kunne bane vei for et folkestyre

Steve samlet disse tankene i et viktig dokument som kan lastes ned her.

Det er den samme tankegangen som ligger til grunn for steigan.no. Nettavisa er bygd opp slik at den kan brukes som et oppslagsverk, og det er lenker framover og bakover, og ikke minst utover. Vi dokumenterer alltid alt vi skriver med lenker til kildene våre. Dermed gir vi ikke bare dokumentasjon for det vi skriver. Men vi gjør også kildene til en del av det tredimensjonale kunnskapsuniverset som steigan.no representerer. I seinere artikler skal jeg forklare mer om hva dette betyr i praksis og hvordan leserne kan dra nytte av det.

Databasen til steigan.no omfatter nå over 10.000 søkbare artikler.

Forrige artikkelDet europeiske strømnettet var en hårsbredd fra total blackout
Neste artikkelBarn uten betydning?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).