I Tyskland advares det mot blackout

11
Illustrasjon: Shutterstock

Tyske myndigheter frykter at størmforsyninga i landet kan bryte sammen og utløse en omfattende blackout. I et intervju med Christoph Unger, som er leder for Bundesamt für Bevölkerungsschutz und Katastrophenhilfe (BBK) skriver Die Welt om dette.

«Strøm er vår livseliksir,» sier Unger. «Vår avhengighet av strøm øker stadig. Den forbedrer vår livskvalitet, men det gjør oss også mer sårbare.» «Selv en blackout på 24 timer ville være en katastrofe.»

Han viser til at alle teknologiske systemer som det moderne samfunnet er totalt avhengig av igjen er avhengig av strøm. Det gjelder også drikkevannsforsyninga med sine pumpe- og styringssystemer. For ikke å snakke om at sjukehus og nødhjelpsetater er totalt avhengige av strøm.

Det var en blackout i Berlin i februar 2019 som ga noen ubehagelige varsler om hva en slik hendelse kan få å si. I juni 2019 var det tyske strømnettet tre ganger på randen av kollaps.

Det tyske strømnettet tre ganger på randen av kollaps i juni

En blackout i Tyskland ville høyst sannsynlig slått over i nabolandene, så integrert som strøm nettet er i Europa. I januar 2019 var man på randen av et slikt sammenbrudd.

Tyskland har som kjent satset stor på vindkraft og solceller, men ikke noe av dette skaffer stabilitet i et strømnett som vakler på kanten av kollaps. Jan Herdal skrev i 2018 på Oljekrisa.no:

«Tyske «NRK», ARD, sendte i slutten av januar et dystert program om tilstanden i landets kraftnett, i sin tid et av verdens mest pålitlige, og forberedte folk på ei framtid der strømavbrudd hører til dagens uorden. Ifølge ARD er det tyske nettet under daglig press, og operatørene må stadig oftere gripe inn for å unngå sammenbrudd. Strømmen forsvinner nå kortvarig og lokalt ca. 170 000 ganger årlig, eller 470 ganger daglig.»

Tysklands krise og norsk vindindustri

Rovdriften på norsk natur gjennom de massive utbyggingene av vindindustri har så absolutt med Tysklands energikrise å gjøre. Det tyske strømnettet er ustabilt. Prestisjeprosjektet Die Energiewende har slått feil. Tyskland ønsker derfor tilgang til stabil norsk vannkraft gjennom Acer. Mulighetene for å fortsette vindkraftutbygging i Tyskland svinner stadig. Derfor har man kastet blikket på Norge og lempet problemet over på oss.

Det er Midbard Vind som driver utbygginga av vindindustri på Frøya til tross for massiv lokal motstand. Dette selskapet er eid av Stadtwerke München og opererer i Norge under navnet Swm Erneuerbare Energien Norwegen G.

Den tyske okkupasjonen av Frøya får fortsette

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Synd at Norge skulle gå med i dragsuget til Tysklands energiproblemer, og at de attpå til skulle starte med Frøya, øya til kjærlighetsgudinnen vår. Ser at stadig flere naturfotografer flokker seg på Færøyene. Tror de satser på grønn turisme istedenfor “grønn” kraft.

    Da må vi ikke ødelegge landet på forhånd med ting som tvinger oss til høyvolum lavpristurisme. Vi må ha et flott land med så få inngrep som mulig, slik at vi kan charge en ordentlig pris for de som får lov til å komme. - Jørgen Randers

    Norge oversvømmes av høyvolum lavprisbutikker, så slik sett kan det jo passe at vi også blir et høyvolum lavpristuristland. Et Nilleland. Er det dette vi vil med landet vårt? Eller ønsker vi å bli et paradis for verdens fremste naturfotografer? For Norge, og ikke minst Nordland, står da ikke noe tilbake for Færøyene! Men i Norge er det snart bare bruddstykker tilbake å fotografere, da vi knuser landet vårt. Olemartin Evensen, etter min mening Norges beste fotograf, har en utstilling kalt Bruddstykker i sommer. Har du mulighet, gå ikke glipp av denne!

  2. 2012: Nord Stream - 55 mrd. m3 naturgass årlig
    2019: Nord Stream 2 - 55 mrd. m3 naturgass årlig

    I følge denne kalkulatoren tilsvarer utvidelsen på 55 mrd. m3 naturgass hele 565 TWh . Til sammenligning produserer norske vannkraftverk omtrent 130 TWh . I så fall er det snakk om seriøse mengder energi!

    (Men i følge denne luringen er “Combined Cycle Gas Turbine (CCGT) power stations” kanskje bare 60% effektive i å omforme gass til elektrisitet, som betyr 6,6 kWh fra 1 m3 naturgass. Om man ikke bruker gassen til direkte oppvarming, men omformer den til elektrisitet, så er kapasiteten på Nord Stream 2 “bare” 55G m3 * 66 kWh/m3 = 363.000.000.000 kWh = 363 TWh .)

  3. Tyskland har stengt åtte av sine sytten atomkraftverk og og stenger alle sine atom kraftverk som gir stabil energi innen 2022. Med åtte stengt allerede, er det ikke merkelig at de har brakt energitilførselen til randen av kollaps.

    Tyskland vil også stenge alle sine 84 kullkraftverk innen tyve år, for istedet få kraft fra fornybar energi. dermed vil pålitelig kraft fra kullkraft bli byttet ut med væravhengig kraftproduksjon.
    Det måtte ha vært bedre å satse på HELE (High Energy Low Emission) teknologi istedet for å stenge dem, altså oppgradering av eksisterende kullkraftverk som gir mye lavere utslipp. Satsing på kraft som er avhengig av været kan umulig være fornuftig for en høyteknologi nasjon som Tyskland som er avhengig av eksport av produkter som er kraftkrevende å produsere.

    Men det er nok ikke fornuft som driver de grønne organisasjonene og politikerne som har fått kull og atomkraftverk stengt. Det er mer idealistisk enn kunnskapsbasert, og gjør at spekulantene på kraftbørsene kan drive prisene på kraft i været, som den vanlige husholdning vil merke mest.

    Tyskland vil nok få behov for mer gass fra Russland på grunn av feilsatsingen på vindkraft, og kan ikke la seg presse av USA til å kjøpe deres gass levert med skip til en 40% høyere pris. Det blir nok med sikkerhet mer etterspørsel etter norsk gass fremover fra Tyskland.

  4. Det er ikke energimangel i Tyskland, men en feilslått politikk som belønner ustabil kraft og straffer stabil kraft, deriblant særlig gasskraft. De har hele 29,4 GW gasskraft tilgjengelig, det meste av det effektive CCGT (kombikraftverk), men flertallet av dem brukes knapt store deler av året fordi de er presset ut prismessig av den subsidierte sol- og vindkrafta. Statkraft har fått føle på dette siden de for noen år siden var dumme nok til å kjøpe opp noen ulønnsomme gasskraftverk.

  5. aford says:

    Schwartzaus?

    Verdammte glücksschwein.

    I sommer har vi på Skagerrakkysten hatt noen alldeles praktfulle tilfeller av intense økter med lyn og torden; Tor har vært i sving og banket livskiten ut av skyene med Mjølner så det har vært en sann svir. Og jeg har jo selvfølgelig hver gang knyttet visse forventninger til disse velsignede utladningene – yess! har jeg tenkt, og heist håpets fane til topps i alle antenner, yess, nå kan det vel endelig bli en råd med et aldri så lite lokalt strømutfall, i det minste! Det har jo pinadø slått ned/ opp serier av lyn så tett innpå husveggene her at jeg i et glimt var sikker på at jeg så The Ghost of Nikola Tesla utafor kjøkkenvinduet. Det er sånt vi har preppa for i lange tider, og det hadde vært på høy tid å få kjørt en øvelse snart, i det minste. HMS, for kølsvarte.

    Men neeeiiidaaa, ikke noen blackout her i nabolaget nå heller, nei. Ikke det minste lille problem med en knøttliten trafo, ikke engang ei lita buske ble rammet og ramla ned over noe gammelt, dårlig kabelstrekk som helst, og besørget hverken noe brudd eller noen kortslutning i det hele tatt. Sukk.

    Så jeg bare spør: Når hadde noen voksne med ansvar for sånt liksom sett for seg at jeg skal få bruk for greiene? Her har man proviantert tørrfôr og laget pemmikan, man har kott og boder fulle av brensel, stormkjøkken, parafin- og oljelamper og -ovner, førstehjelpsutstyr og medisiner, kortstokk og brettspill, men får man noen Schwartzaus? Noen vedvarende Verdunklung man kan valse rundt som en annen postapokalyptisk Mad Max og overleve i?

    Man har sogar slipt sine kniver og oljet sine skytevåpen for mest mulig effektivt å kunne overta naboenes mat og personlige effekter ved behov i en skitten alles kamp mot alle, under den tilstand av lovløshet, av anarki og pøbelvelde vi alltid har ment følger naturlig av en god blackout.

    Men neeeiiidaaa. Makan.

  6. AnneBrit says:

    En av mine favoritt-bøker er “Good Omens” - som er en dypere og mer lett-hjertet variant av “Omen”.
    Vi møter noen av fotsoldatene i kampen, og djevelens representant har trafikk-systemet i London som sitt mester-stykke, så jeg antar at dette virker forsterkende.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere