WHO innrømmer endelig at PCR-testen skaper falske positive

0

I fagmiljøene har det vært kjent lenge, men nå innrømmes det også fra WHO. Den testen som brukes for angivelige å påvise covid-19, RT-PCR, skaper mange falske positive når det kjøres for mange sykluser.

14. desember 2020 sendte WHO ut en advarsel til helsepersonell om at for mange sykluser vil føre til mange falske positive resultater. Dette har vi skrevet om tidligere, blant annet her:

PCR-testene skaper et falskt bilde av covid-19

Den protokollen som WHO anbefaler bygger på en artikkel om RT-PCR-testen som ble publisert av Corman, Drosten 23 januar 2020 i Eurosurveillance, og som ligger til grunn for all testing av SARS-CoV-2 og Covid-19. Denne testen går ut på å ta nukleotider – små fragmenter av DNA eller RNA – og replikere dem til de blir noe stort nok til å identifisere. Replikasjonen gjøres i sykluser, hvor hver syklus dobler mengden genetisk materiale. Antall sykluser det tar å produsere noe som kan identifiseres, er kjent som «syklusterskel» eller «CT-verdi». Jo høyere CT-verdien er, desto mindre sannsynlig er det at du oppdager noe vesentlig.

Det nye WHO-notatet sier at bruk av høy CT-verdi for å teste for tilstedeværelse av Sars-Cov-2 vil føre til falske positive resultater. Dette er akkurat det samme som vi skrev i vår artikkel.

Over et visst antall runder øker faren for feilkilder og falske positive. Våre kilder sier at tester med over 35 sykluser er meningsløse.

WHO-protokollen som brukes i Norge har ei ramme på 45 sykluser, og da mener mange at de egentlig er verdiløse. Det skrev for eksempel Laurence Stuart Dawkins-Hall ved University of Leicester i 2018. New York Times skrev i august 2020 at en undersøkelse i Massachusetts, New York og Nevada viste at 90 prosent av de som hadde testet positivt knapt hadde noe virus overhodet.

Enhver test med en syklusterskel over 35 er for sensitiv, sier Juliet Morrison, som er virolog ved University of California, Riverside. «Jeg er sjokkert over at folk skulle tro at 40 kunne representere en positiv,» sa hun. En mer rimelig begrensning ville være 30 til 35, la hun til.

Dr. Michael Mina, som er epidemiolog ved Harvard T.H. Chan School of Public Health sa at han ville sette tallet til 30, eller enda mindre.

WHOs advarsel

«Brukere av RT-PCR-reagenser bør lese IFU (instruksjonene) nøye for å avgjøre om manuell justering av PCR-positivitetsterskelen er nødvendig for å ta hensyn til bakgrunnsstøy som kan føre til at en prøve med en høy syklusterskel (Ct) -resultat blir tolket som et positivt resultat.»

WHO forklarer videre:

«Designprinsippet til RT-PCR betyr at for pasienter med høye nivåer av sirkulerende virus (virusbelastning), vil relativt få sykluser være nødvendig for å oppdage virus, og Ct-verdien vil derfor være lav. Omvendt, når prøver gir en høy Ct-verdi, betyr det at mange sykluser var nødvendige for å oppdage virus. Under noen omstendigheter er skillet mellom bakgrunnsstøy og faktisk tilstedeværelse av målviruset vanskelig å fastslå.»

Eller på godt norsk: Kjører du for mange sykluser vil du få mange positive resultater. Det vil altså se ut som om du har mange «smittede», mens det like gjerne kan være bakgrunnsstøy eller feil i testmetoden.

Bekrefter kritikken

Dette er ikke nytt for dem som har fulgt med. Dette er et av hovedpoengene i fagfellevurderinga til Borger og Kämmerer. Den påviser så mange feil i Corman, Drosten-artikkelen at forfatterne krever at Eurosurveillance trekker den tilbake.

Les: Stengning, karantene og forbud bygger på EN artikkel – og den er antakelig full av feil.

Der heter det blant annet:

«Det er en alvorlig feil at ikke Ct-verdiene som avgjør om en prøve er positiv eller negativ er oppgitt. (Ct betyr antall sykluser eller antall ganger prøven er kopiert.) Dette gjør testen uegnet som diagnoseverktøy for SARS-CoV-2-viruset.»

Dr Kary Mullis, som fikk Nobelprisen for å ha oppfunnet PCR-prosessen var svært klar på at den ikke kan brukes som diagnoseverktøy:

«Hvis du gjør det bra kan du finnes nesten hva som helst hod hvem som helst ved å bruke PCR.»

Han sa også at:

«Hvis du må gå opp i mer enn 40 sykluser, er det noe alvorlig galt med PCRen din.»

I artikkelen The Minimum Information for Publicationof Quantitative Real-Time PCR Experiments (MIQE) fra 2009 heter det:

«Cq-verdier over 40 er tvilsomme og bør ikke rapporteres.»

Det understrekes der at med så mange sykluser vil man få mange falske positive. Dette var også hovedpoenget i en dom fra Portugal da den slo fast det upålitelige ved PCR-prøver med så mange sykluser.

USAs «korona-tsar» Dr. Anthony Fauci har da også sagt rett ut at med «mer enn 35 sykluser vil man finne døde partikler, og testen er verdiløs. Punktum!»

I Norge brukes WHO-protokollen som tillater helt opp til 45 sykluser, men norske laboratorier holder seg innenfor ei ramme på 40, utfra det vi har fått opplyst i våre rundspørringer. Men selv det er totalt meningsløst ifølge både Dr. Fauci og WHO. Med så mange sykluser vil det nødvendigvis bli svært mange falske positive.

Det dramatiske med dette er at hele koronapolitikken bygger på PCR-testen og et stort antall sykluser. Når myndighetene i Norge og andre land sier at vi må «stramme inn» og «stenge ned» på grunn av «det høye smittetrykket», så er det basert på prøver som for en svært stor grad er verdiløse. Det samme gjelder nå man melder om så og så mange «koronarelaterte dødsfall». Da har man ikke prøvd å dyrke fram et virus basert på prøver, man har simpelthen kjørt en PCR-test, og gjerne med et så stort antall sykluser at det ikke har noen mening.

Forrige artikkelUSAs politikk – Pendelen svinger ikke
Neste artikkelEr covid-19 en gedigen sosialpsykologisk replikasjon av Stanley Milgrams lydighetsstudier og konformitetsstudiene til Solomon Asch?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).