Mathias Bröckers: «Vi har klimaløgnere på begge sider»

0
Forfatteren Mathias Bröckers under Elevate Festivalen 2019 i Graz. Von Jean-Frédéric - Eigenes Werk, CC0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=77365141
«På denne planeten,» sa Bröckers i et intervju med oss i NachDenkSeiten, «finner det sted en massedød og det er uomtvistelig at mennesker er ansvarlige for den verdensomspennende ødeleggelsen av økosystemer.» Bröckers kritiserer imidlertid både gruppen som benekter klimaendringene, såvel som de som fokuserer på CO₂-utslipp som den eneste faktoren som må bekjempes. I et intervju forklarer forfatteren av flere bestselgere blant annet hvorfor konklusjonen i hans nåværende bok er: «Vi har klimaløgnere på begge sider».
Et intervju om hvordan lure PR-strategier har undergravd diskusjonen om klimaendring og hva man skal gjøre hvis man ønsker å finne de virkelige årsakene, for å oppnå en forbedring av klimautviklingen.

Marcus Klöckner intervjuer Mathias Bröckner.

Mathias Bröckers, i din nåværende bok tar du ikke parti. Du kritiserer både de som maler fanden på veggen når det gjelder CO2-utslipp, så vel som de som benekter klimaendringene. Hvorfor? Hva gjør de to leirene galt?

Antropogene CO₂-utslipp er ikke ufarlige, men de er heller ikke den eneste faktoren som må bekjempes for å redde planeten. Det glade «tut og kjør!» videre med fossil energi, som skeptikerne og benekterne representerer, er like feil som det paniske fokuset på «parts per million» (ppm) karbondioksid i atmosfæren og skrekkscenariene som truer hvis det fortsetter å stige.

Snarere er det som er korrekt og avgjørende at en stor massedød finner sted på denne planeten – havene, jorda, skogene, våtmarkene, dyre- og planteartene – og det er ubestridt at mennesker er ansvarlige for den verdensomspennende ødeleggelsen av økosystemer. Alle som tror at dette problemet kan løses ved å redusere menneskeskapte klimagasser, lurer seg selv. Fordi febersenkende tiltak hos en pasient neppe gir mening hvis hjertet, nyrene og lungene blir ytterligere ødelagt samtidig.

I boken din snakker du om det faktum at den menneskeskapte økningen i CO₂ er et «sekundært krigsteater». Hvorfor er det slik?

Panikkskapere, de dommedagsprofetene og fatalistene lyger til seg selv når det gjelder CO₂. Det samme gjør skeptikere og benektere av menneskeskapt global oppvarming. Så vi har «klimaløgnere» på begge sider. For selv om global oppvarming ikke er forårsaket av CO₂, trenger vi pressende å gjøre noe – og hvis menneskeskapt CO₂ er årsaken, så desto mer. Det vi ikke bør gjøre lenger, er å holde denne ubrukelige debatten i gang. I stedet må vi jobbe med løsningene.

Og det kan ikke bestå i å tjene penger på problemet, gjøre handelen med forurensnings-rettigheter til et finansielt produkt og lete etter en redning i CO₂-avgifter, fordi det i beste fall kan kurere symptomene, men ikke sykdommen. Det som trengs er en grunnleggende systemendring, som ikke kan oppnås med de samme metodene som forårsaket ødeleggelsen, dvs. med Wall Street, finansielle produkter, sertifikater osv. En slik «Green New Deal» er å se bakover. Disse aktørene har ingen interesse av en grunnleggende systemendring, fordi det angriper selve deres kjerne.

La oss huske: det var en tid da folk snakket om «drivhuseffekten» og «global oppvarming». På et tidspunkt dukket begrepet «klimaendringer» opp. Men dette nye begrepet kom ikke bare til, og det fant ikke bare veien inn i media sånn uten videre.

Nei, det var strategirådgiveren og spinndoktoren til det republikanske partiet, Frank Luntz, som den gang påpekte til George W. Bush-administrasjonen at funnene og målingene fra klimaforskning nesten alle peker på at bruk av fossile brensler er ansvarlig for drivhuseffekten. Og at hvis du vil motarbeide dette, vil to ting være avgjørende: for det første å så tvil om de vitenskapelige dataene; og for det andre, i stedet for å snakke om «drivhuseffekten» og «global oppvarming», å bruke begrepet «klimaendring». Endringer har tross alt alltid pågått.

I et senere lekket notat oppildnet Luntz sine klienter i 2003: “Fortsett å gjøre mangelen på vitenskapelig sikkerhet til et kjerneproblemet i debatten, og understrek viktigheten av å ikke handle før alle fakta er kjent … Det viktigste prinsippet er ditt engasjement for solid vitenskap.»

Så om temaet klimadebatt er det også spinn-doktorer på ferde, og opinionen blir påvirket?

Absolutt. Det var ikke bare den snedige formuleringen, i stedet for å snakke om drivhus og oppvarming, men om endring generelt, som førte til den politisk og følelsesmessig opphetede debatten om klimaet vi opplever i dag. Det var mange milliarder dollar som strømmet fra oljeindustrien til tankesmier og PR for å spre den vitenskapelige tvilen om menneskeskapt global oppvarming. Og akkurat som tobakksindustrien en gang klarte i flere tiår, med hjelp fra kjøpte leger og forskere, å så tvil om avhengigheten og kreftfarene ved deres produkter og dermed forhindre reklameforbud og salgsbegrensninger, har denne kampanjen avverget drastiske tiltak mot fossile brennstoff i to tiår..

Etter at han og huset hans knapt ble spart fra de ødeleggende skogbrannene i California i 2017, har spinneren Frank Luntz i mellomtiden gått fra Saul til Paul og blitt medlem av initiativet «Conservatives for Climate Action». I denne egenskap har han nå foreslått nye begrep og ord til det amerikanske senatet, og han sier at «klimabeskyttelsestiltak må utformes som en «no regrets strategy».

Sakte innså noen medlemmer av eliten at ting ikke kunne fortsette slik.

Vel, hvis du må frykte for huset ditt hver sommer på grunn av økende tørke og skogbranner, kan dette framskynde visse kunnskaps-prosesser, men de foreslåtte løsningene er ikke det hvis de antar at du bare kan skru noen knotter og alt ordner seg igjen. At du kan beholde et destruktivt system basert på konstant vekst og økende ressursutnyttelse – kapitalisme – hvis du bare gjør det litt mer “miljøvennlig”.

At et slikt monetært og økonomisk system basert på ubegrenset vekst er uegnet for en planet med begrensede ressurser, forstås av hvert barn, og selvfølgelig eliten, disse rundt 80 multimilliardærene som allerede eier mer enn halvparten av verdenen. Men de er bare mennesker, og de har preginger i i hjernen som er milliarder av år gamle og fremdeles stammer fra en tid da bevisstheten til levende vesener bare besto av en kommando: «Når noe beveger seg, slå det og spis det.»

Dette programmet, som en gang var den primære overlevelsesstrategien på denne ugjestmilde planeten, er fremdeles til stede i de tamme primatene i det 21. århundre, selv om de har utviklet høyere bevissthetsnivåer og enkelte metoder for å holde denne pregningen i sjakk. Men åpenbart er de ikke nok. I denne sammenhengen har jeg sitert den velkjente – og deprimerende – innsikten til Gus Speth. Som professor i bærekraftig utvikling ved Yale University og sjefrådgiver for National Environment Commission, uttalte han ved avskjeden av sin lange karriere:

“Jeg pleide å tro at de største miljøproblemene var tap av biologisk mangfold, sammenbrudd av økosystemer og klimaendringer. Jeg trodde 30 år med god vitenskap kunne løse disse problemene. Jeg tok feil. De største miljøproblemene er egoisme, grådighet og likegyldighet, og for å takle dem trenger vi kulturelle og åndelige forandringer. Og vi forskere vet ikke hvordan vi skal gjøre det.»

Hvis man leser boken din, får man inntrykk av at et av de grunnleggende problemene i kampen for en planet man kan fortsette å leve på, er at alle leirer på bestemte måter ganske enkelt er trangsynte, ikke beredt til å stille spørsmål ved sitt eget perspektiv. Så det skjer ingen effektiv handling.

Når det gjelder perspektiv, vil verdensbildet, «Det nye klimaregimet», som Bruno Latour kaller det i sine forelesninger om «kampen for Gaia», føre til en radikal forandring: mennesket ble hentet tilbake til jorden, som har blitt administrert av mikrober, bakterier, planter og dyr i milliarder av år, og der mennesker, som et relativt nytt evolusjonært produkt, bare er et marginalt fenomen. Dette ble til og med nylig anerkjent av Vatikanet da pave Frans påpekte at det bibelske mandatet «legg [jorden] under dere» som betydningen «tøylesløs utnyttelse» er en forvrengning: «ansvarlig forvalter» er en bedre tolkning.

Dette er et radikalt skritt, et vendepunkt, som det som ble skapt av Copernicus og Galileo for 500 år siden da jorden ble erstattet som det antatte sentrum av universet og plassert på sitt faktiske sted. Og akkurat som ideen om universet sentrum den gang, må verdenssynet med mennesket som kronen på skaperverket og herskeren over naturen falle under det nye klimaregimet. Ellers vil mennesket forsvinne, fordi de ganske enkelt har saget over grenen de sitter på med sin livsstil og økonomi. «På et eller annet tidspunkt,» sier Bruno Latour, «vil du synes det er like rart at dyr og planter ikke har stemmerett – som etter den franske revolusjonen, fordi inntil da gjaldt ikke menneskerettigheter for kvinner og svarte mennesker.»

Livet er en lagidrett, «klima» er ikke bare der, men produseres permanent av milliarder av mikroorganismer som er aktive i hver dråpe sjøvann, i hver håndfull jord fra det stadig tynnere humuslaget som dekker jorden og i plantene som dekker størstedelen av jorden. Den evolusjonære nybegynneren homo sapiens må passe inn i dette laget og finne tilknytning til lagånden. Uten den kan selv de sterkeste og slueste individuelle spillerne på denne planeten ikke kan overleve.

Hvor og hvordan skal man starte fra ditt synspunkt?

Fordi CO2 bare er et symptom på klimasykdom, må vi komme fram til årsaken, motoren til tvangsveksten.

Hva er det?

Penger! Uten en rotfylling – global gjelds-lettelse og et pengesystem som er frigjort fra sin gjeldsdrevne og rentedrevne vekstkrav – kan ingenting gjøres. Så lenge det var knapphet på jorden, var grådighet og konkurranse – «slå dem!» – uunnværlig for å overleve, men nå er det et så stort overskudd at vi knapt har noe kontroll på søppelet, der mer enn en tredjedel av all mat ender opp i USA og Vest-Europa.

Siden forbrukerne samtidig blir overbevist med gigantiske propagandatiltak om at de fortsatt lider mangel og på død og liv trenger det ene eller det andre produktet, må reklame – den meningsløse stimuleringen av ikke-eksisterende behov ved å simulere ikke-eksisterende mangel – reduseres til produkt- og prisinformasjon. Og bare 100 prosent biologisk nedbrytbare eller produkter som varer lenge er tillatt å produsere, som blir gitt tilbake til materialsyklusen «cradle to cradle» på slutten av levetiden. Siden maskiner og roboter ikke forstår generasjonskontrakten, må de samme skattene og trygdeavgiftene betales for deres bruk som for menneskelige ansatte.

På denne måten kan noen effektive ledetrådes trekkes inn i kapitalismen, i dens bestrebelse på å holde den generelle velferden til et minimum og utnyttelse og montetariseringen av ressurser til et maksimum.

Dette har pågått lenge.

Ja, så lenge den «generelle velferden» kunne begrenses til et billig minimum av junk food & porno (tidligere brød og sirkus), var denne parasittiske metoden ganske vellykket, men under det nye klimaregimet er den uegnet, for fra nå av må det tas hensyn til det felles beste for alle levende vesener i biosfæren.

Listen over krav som jordboernes velferdskomité stiller til de nyføydale herrene er selvfølgelig mye lenger, men det er klart hva denne transformasjonen handler om. Hvis jorden skal forbli beboelig i mer enn noen få hundre år, kan ikke verdensbildet der Mennesket er herre og mester, som “skaperverkets krone”, reddes. Parasitter må bli symbionter.


Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten. Mathias Bröckers (født 26. juni 1954) er en tysk forfatter, journalist og mangeårig redaktør av Berlinavisen ‘taz’.

Mathias Bröckers: Klimalügner – Vom Ende des Kaputtalismus und der Zuvielisation. fifty-fifty. Nov. 2020. 100 S., 12 Euro. Andre bøker av samme forfatter her.

Intervjuet er oversatt og publisert av Midt i fleisen.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.