Frankrike vil demonstrere vilje og styrke med hangarskip

0
Frankrikes hangarskip Charles de Gaulle ved kai i havnebyen Toulon. Foto: Shutterstock

USAs allierte vil demonstrere overfor den nye administrasjonen i Washington at de har vilje og «guts» til seriøs militær handling, skriver Wall Street Journal. Det nyeste eksemplet på dette er Frankrikes president Emmanuel Macron som nylig avduket sine planer for å bygge et fransk hangarskip som skal ligge ferdig i 2038. Avisa skriver:

Kunngjøringen denne måneden om å bygge en erstatning for flaggskipet Charles de Gaulle sementerer Frankrikes posisjon som den fremste amerikanske strategiske allierte i EU etter Storbritannias exit. Macron øker også franske militære utgifter og formaner sine naboer til å styrke hærene sine i stedet for å stole for sterkt på USA.

«Det er et kampfartøy, et symbol på makt, vitnesbyrd om vår evne til å handle,» sa den franske hærsministeren Florence Parly på Twitter. «Det er Frankrikes stemme på verdenshavene.»

Macron sier at USA bare vil respektere sine europeiske allierte hvis de styrker sitt militærapparat. Det nye hangarskipet, som skal være ferdig i 2038, bekrefter «Frankrikes vilje til å bevare sin strategiske autonomi,» sa Macron i en tale 8. desember der han kunngjorde planene om det nye skipet hos en produsent av atomkomponenter.

Hjernedødt

I et intervju med det britiske magasinet The Economist i november 2019 sa Frankrikes president Emmanuel Macron at:

«Det vi opplever nå er at NATO lider hjernedøden!»

Vi tillater oss å låne karakteristikken, men brukt på Frankrikes vedtak om å satse på hangarskip for å «projisere» landets makt over hele kloden. Riktignok kan nok dette vedtaket høste applaus i Washington, slik som da den pensjonerte admiralen James Foggo i en kommentar til planene uttalte at «Frankrike har alt vi har, bare i en mindre skala. De er en svært verdifull partner å ha.»

For å få politisk applaus kan det sikkert tjene den herskende klassen i Frankrike, men militært er det mindre smart enn Maginotlinja. Hangarskip er til de grader forrige epokes store maktmiddel. Den teknologiske revolusjonen innen våpenteknologien, og da særlig når det gjelder hypersoniske missiler, slik som dem Russland og Kina har utviklet.

Da Kinas president Xi Jinping kunne presentere landets utvikling av disse missilene, også kalt «carrier killers» eller «hangarskipsdrepere», sa den tidligere sjefen for US Special Forces, pensjonert admiral William McRaven at dette representerte et «holy shit moment» for USAs militære planleggere.

«Dette rammer hjertet til USAs rolle i verden,» sa Thomas Karako, direktør for Missile Defense Project i tenketanken Center for Strategic and International Studies.

De hypersoniske missilene er så raske og har så stor rekkevidde at de ifølge de fleste eksperter kan gjøre hangarskipene til «sittende ender», uten mulighet til å forsvare seg. De vil derfor bli nødt til å holde seg så langt unna Kinas missilbaser at flyene deres ikke kan rekke fram til det kinesiske fastlandet.

Og nå skal altså Frankrike satse en formue eller to på å bygge ei «sittende and» som skal være klar om 18 år. Det må være lov å låne president Macrons egne ord: Dette er hjernedødt!

Men viljen til militarisering og krig i Paris er det ingenting å si på. Landet har allerede vedtatt å øke militærutgiftene med 4,5 prosent i 2021, så der verdensfreden og franske skattebetalere taper, vinner eierne av våpenindustrien desto mer.

Forrige artikkelElektrifisering i «Klassekampen»
Neste artikkelMathias Bröckers: «Vi har klimaløgnere på begge sider»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).