oss 100 kroner!
Konkurransetilsynet varslet tirsdag 15. desember 2020 at de vil gi Coop, Rema og Norgesgruppen et rekordhøyt gebyr på 21 milliarder kroner. VG skriver:
Årsaken til gebyret er at konkurransetilsynet mener at det har foregått ulovlig prissamarbeid mellom kjedene i forbindelse med bruk av prisjegere. Tilsynet mener prisjegerordningen til kjedene har skadet konkurransen i markedet.
De tror det også kan ha gitt høyere matvarepriser til forbrukerne.
21 milliarder er en heftig bot. Og hvem skal så betale den?
Varehandelsekspert Odd Gisholt sier til VG at det vil bli forbrukerne som kommer til å få denne regning siste instans. Han sier at det er forbrukerne som vil måtte betale prisen, fordi butikkene blir tvunget til å sette opp prisen på varene sine.
Varehandeleksperten gjetter at prisen vil stige på rundt 10 prosent per vare i gjennomsnitt.
Konkurranseloven § 10 forbyr samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Se Konkurranseloven.
Det norske dagligvarekartellet
Det dommen fra Konkuransetilsynet i virkeligheten sier er at i Norge har vi et dagligvarekartell der tre store operatører har inngått et illegalt prissamarbeid og på den måten langt på vei opphevet konkurransen seg i mellom. De som betaler for dette er forbrukerne, og det er også vi som eventuelt må betale boten dersom den faktisk blir effektuert. Kjedene bare legger den på prisene sine.
I varehandelen har vi det som kalles oligopol, altså en situasjon der markedet beherskes av noen få store aktører, og ikke bare det: de har langt på vei opphevet priskonkurransen seg imellom. De konkurrerer på annonsering, volum og plassering av butikker, men når det gjelder pris opptrer de som om de var et monopol. E24 kunne tidligere melde at Rema har tapt markedsandeler overfor Norgesgruppen i 2019, men da er det altså ikke pris de har konkurrert på. Tallene fra Nielsens Dagligvarerapporter viser at det nå er tre giganter som kontrollerer norsk dagligvarehandel:
Det behøvde ikke være slik. Denne situasjonen er skapt fordi myndighetene gjennom 1990-tallet la til rette for det. En interessant framstilling av dette finnes i rapporten Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen som var en del av Maktutredningen. Der går det også fram at matvareprisene i Norge på det tidspunktet (2000) var 62 prosent høyere enn i EU, og det kommer ikke av at norske primærnæringer tjener mer. Det er de tre kjedene som setter prisene på mat i Norge.
Norgesgruppen eies av Johan Johannson (70%). Han var i 2020 Norges tredje rikeste person med en formue på 44 milliarder kroner. Han var så vidt slått av Odd Reitan (Rema 1000) med en formue på 44,5 milliarder. Monopoliseringa i varehandelen har altså skapt noen enorme formuer, og alt tyder på at dette vil fortsette, og det er du som betaler.
