Kjedene lurte deg på prisene – gjett hvem som får regninga!

3
Foto: Shutterstock

Konkurransetilsynet varslet tirsdag 15. desember 2020 at de vil gi Coop, Rema og Norgesgruppen et rekordhøyt gebyr på 21 milliarder kroner. VG skriver:

Årsaken til gebyret er at konkurransetilsynet mener at det har foregått ulovlig prissamarbeid mellom kjedene i forbindelse med bruk av prisjegere. Tilsynet mener prisjegerordningen til kjedene har skadet konkurransen i markedet.

De tror det også kan ha gitt høyere matvarepriser til forbrukerne.

21 milliarder er en heftig bot. Og hvem skal så betale den?

Varehandelsekspert Odd Gisholt sier til VG at det vil bli forbrukerne som kommer til å få denne regning siste instans. Han sier at det er forbrukerne som vil måtte betale prisen, fordi butikkene blir tvunget til å sette opp prisen på varene sine.

Varehandeleksperten gjetter at prisen vil stige på rundt 10 prosent per vare i gjennomsnitt.

Konkurranseloven § 10 forbyr samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Se Konkurranseloven.

Det norske dagligvarekartellet

Det dommen fra Konkuransetilsynet i virkeligheten sier er at i Norge har vi et dagligvarekartell der tre store operatører har inngått et illegalt prissamarbeid og på den måten langt på vei opphevet konkurransen seg i mellom. De som betaler for dette er forbrukerne, og det er også vi som eventuelt må betale boten dersom den faktisk blir effektuert. Kjedene bare legger den på prisene sine.

I varehandelen har vi det som kalles oligopol, altså en situasjon der markedet beherskes av noen få store aktører, og ikke bare det: de har langt på vei opphevet priskonkurransen seg imellom. De konkurrerer på annonsering, volum og plassering av butikker, men når det gjelder pris opptrer de som om de var et monopol. E24 kunne tidligere melde at Rema har tapt markedsandeler overfor Norgesgruppen i 2019, men da er det altså ikke pris de har konkurrert på. Tallene fra Nielsens Dagligvarerapporter viser at det nå er tre giganter som kontrollerer norsk dagligvarehandel:

Det behøvde ikke være slik. Denne situasjonen er skapt fordi myndighetene gjennom 1990-tallet la til rette for det. En interessant framstilling av dette finnes i rapporten Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen som var en del av Maktutredningen. Der går det også fram at matvareprisene i Norge på det tidspunktet (2000) var 62 prosent høyere enn i EU, og det kommer ikke av at norske primærnæringer tjener mer. Det er de tre kjedene som setter prisene på mat i Norge.

Norgesgruppen eies av Johan Johannson (70%). Han var i 2020 Norges tredje rikeste person med en formue på 44 milliarder kroner. Han var så vidt slått av Odd Reitan (Rema 1000) med en formue på 44,5 milliarder. Monopoliseringa i varehandelen har altså skapt noen enorme formuer, og alt tyder på at dette vil fortsette, og det er du som betaler.

Les også denne analysen fra 2013: De eier maten vår og ødelegger byene våre

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for Torgeir Torgeir says:

    Jeg tro ikke dette vil påvirke prisene så mye, da det er etterspørsel som regulerer disse prisene, ikke så mye produksjon-/distribusjonskoatnad.

    Men det hadde ikke gjort så mye om det kom en tilbyder til, eks. Lidel på markedet. Lidel-tilfellet viser jo bare at det er ekstremt vanskelig å komme inn på det Norske markedet.

    Det kunne vært fint å få testet noen andre næringer mht. konkurranse, som bensinstasjonsskjeder, som helt opplagt driver en form for prissamarbeid, og bredbåndstjenester, og ikke minst mediamonopolene. Og byggesaksmonopolet.

  2. Pussig hvordan “alle” som driver/drev med rimelig mat i Norge har blitt ufattelig rike. Det er nok fordi prisene er så rimelige og at det er sunn konkurranse. Det uttales det jo om fra kjedene. Tipper de leverer toppår i år da vi har “husarrest”.
    Jobbet med en tysker for en del år tilbake, som mente vi var monopollandet, og da siktet han til nesten alle bransjer. Han var snekker.

    Forbruksvarer som mat kommer man ikke unna.
    Det er nok helt tilfeldig at det er prissamarbeid. Hvor mange aktører er det? Milde himmel, det er ikke akkurat utvalg som i finans. Selv som enslig blir jeg også overrasket over hvor tungt det er å handle bare til meg selv! Det har jo også et stort logistisk moment. Og vi er rimelig sunne og krever rimelig fersk vare. Og så bor vi tett oppunder iskanten.

    Det er nok akkurat nok folk her til å splitte vinsten, samt å presse ut andre nye aktører, som Liedel.
    Sammen med høy kjøpekraft og antar jeg et ganske kvalitetsbevisst marked, sikkert et supert laboratorium, å forske i, som Tesla. Alt vi gjør, telles jo på alle brett og mobiler.

    Kan ikke tenke meg det er store feilmarginer på fremtidsestimatene her.

  3. Avatar for tjatta tjatta says:

    Et godt eksempel er hvordan Tine (fellesmeieriet) gjorde noen få oster til “nasjonale” uten regionale forskjeller. Som feks i Frankrike. Først nå i det siste har det dukket opp igjen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere