oss 100 kroner!
La meg dele noen fakta til ettertanke i ei stille førjuls- og førvaksineringstid.
Av Hans Husum, dr. med., distriktslege i Finnmark, Lakselv, først publisert i Nordnorskdebatt.no.
Først om vaksiners sikkerhet:
I oktober 2009 sa USAs vaksinegeneral Fauci at svineinfluensa-vaksinen var grundig testa, «alvorlig bivirkninger er svært, svært, svært sjeldne».
Tre år etter Europas største massevaksinasjonskampanje – 45% av Norges befolkning blei vaksinert den gang – var det registrert 1400 europeiske barn med varig hjerneskade (narkolepsi) etter vaksinering med Pandremix. «Den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid,» sa overlege ved Folkehelseinstituttet Preben Aavitsland.
Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket var uenig: Det var forsvarlig å gi Pandremix hastegodkjenning «fordi den bygde på en allerede godt utprøvd vaksineplattform, de velkjente influensavirus var ganske enkelt skifta ut med svineinfluensaviruset, derfor ikke nødvendig å teste for nye bivirkninger.»
De nye covid-19-vaksinene som snart skal hastegodkjennes bygger derimot på heilt nye vaksinemodeller: Genmateriale (Moderna, Pfizer-BioNTech) eller proteinpigger (AstraZenec-Oxford) fra coronaviruset skytes mot cellene våre for å trigge produksjon av antistoff som nøytraliserer viruset og for å aktivisere T-celler som rydder vekk virus-skadde celler.
Dette er invasjon i lite kjent økologisk landskap. Trass i massiv forskning det siste året slås det entydig fast i rykende ferske oppsummeringsartikler fra ledende forskningstidsskrift:
Nature: «Mange mekanismer for immunskader av covid-19 er lansert, men vi mangler kausale bevis.»
Science: «Det trengs langsiktig overvåkning etter eventuell godkjenning.»
Igjen er Madsen uenig: «Dette er vaksiner med høy sikkerhet, de er testa på 43.000 til 60.000 forsøkspersoner,» sier han. Men Madsen sier ikke at bare 7% av disse testpersonene er eldre – de som utgjør den viktigste målgruppa for nyårets massevaksinering i Norge, medmenneskene med mye kroniske sjukdommer og skjørt/svekka immunforsvar. Og han sier heller ikke at testperioden for bivirkninger er svært kort, gjennomsnittlig fire måneder. Det er snaut, tatt i betraktning at de fleste narkolepsi-tilfellene etter Pandremix blei registrert åtte måneder etter vaksinering, mange enda seinere.
Og Madsen bekymrer seg ikke over det faktum at vi til dags dato ikke veit hvordan narkolepsi-skaden oppsto, vi veit bare at den var autoimmun – at den skyldtes en utilsikta respons fra immunsystemet. Vaksinen hadde trigga produksjon av et antistoff som ikke bare gikk laus på viruset men også på de friske nervecellenes reseptorer.
Dernest bør vi tenke over hvor mange vi må vaksinere for å slukke pandemien. Hvor ligger grensa for å oppnå flokk-immunitet?
Vi må vaksinere 60-70% av befolkninga, sier de norske vaksinegeneralene. Neida, 10% er nok, skriver British Medical Journal (vanligvis en vitenskapelig gullstandard) og viser til allerede etablert kryss- immunitet i den europeiske befolkninga.
De siste måneders forskning viser nemlig at 60% av ikke-coronasmitta unger bærer antistoff i blodet fra allerede gjennomgåtte coronainfeksjoner. Fire typer coronavirus har gitt sesongforkjølelse i den europeiske befolkninga i mange tiår – og etterlatt gode immunspor. Derfor blir ikke ungene sjuke – eller bare litt sjuke – når de får i seg covid-19.
Også hos voksne er det nå dokumentert at både antistoff- og T-cellerespons på covid-19 er satt i en viss beredskap av tidligere corona-forkjølelser.
Når epidemiologene ved Münster-unviersitetet i Tyskland og ved Oxford legger denne kryssimmuniteten inn i modellen og antar en smittsomhetsgrad for covid-19 på R0=2,5 (som også Madsen &Co legger til grunn), er resultatet ei anbefaling om å vaksinere 10% av befolkninga.
Hvis vitenskapsfolket – og ikke Madsen – har rett, kan vi altså la vær å utsette tre millioner medborgere for ei dårlig utprøvd vaksine.
Dette er lett tilgjengelig og livsviktig kunnskap. Hvor lenge skal den fjerde statsmakta la farma-lobbyen danse uforstyrra på podiet?
PS. Jeg har regelmessig tatt godt utprøvde vaksiner mot farlige sjukdommer i førti år under nødhjelpsarbeid i fattiglanda.
