oss 100 kroner!
Det var aldri noen alvorlig fare, sier Dr. Sucharit Bhakdi og Dr. Karina Reiss i dette intervjuet.
Korona-politikken følger en interessedrevet strategi snarere enn vitenskapelig kunnskap og medisinsk nødvendighet. Fra et helsepolitisk perspektiv er det en falsk alarm, som professor Dr. med. Sucharit Bhakdi, spesialist i mikrobiologi og infeksjons-epidemiologi, og professor Dr. rer. nat. Karina Reiss, biokjemi, infeksjon, cellebiologi og medisinforsker, skriver i en ny bok om emnet (tilgjengelig på engelsk). Der driver de opplysningsarbeid med data, fakta og bakgrunnsinformasjon. Den store interessen for temaet vises av at boken lå øverst på bestselgerlistene i flere uker. Vi snakket med Bhakdi og Reiss om den pågående korona-krisen, hvordan de vurderer det politiske bildet og hvordan folk kan håndtere et patogen som SARS-CoV-2-viruset.
Bernd Seitz intervjuer Sucharit Bhakdi og Karina Reiss.
Bernd Seitz: Var landet og folket virkelig truet i en slik grad at slike drastiske tiltak var berettiget? Eller viste staten seg å være en av de største produsentene av fake news under koronakrisen, og, som din bok sier i tittelen, utløste en falsk alarm om korona?
Dr. Sucharit Bhakdi: Når et nytt patogen står foran oss, er det i begynnelsen ikke lett å vurdere faren riktig. Så er det som kjent grunnleggende ting som må vurderes. For det første må så mye data som mulig samles inn så raskt som mulig for å fatte beslutninger basert på fakta. Dessverre skjedde det ikke, tvert imot. For det andre: Det må foretas en risiko/nytte-vurdering for alle tiltak. Det skjedde ikke. Den eneste ansatte i innenriksdepartementet som behandlet dette spørsmålet uavhengig, fikk sparken. For det tredje: Det må kontinuerlig sjekkes om antagelsen om en farlig situasjon var riktig. Det skjedde heller ikke. For fra april/mai var det tydelig fra internasjonale data og utviklingen i Tyskland at vi aldri hadde hatt en alvorlig trussel. Senest da skulle den falske alarmen ha blitt anerkjent som sådan og avsluttet.
Koronakrisen ble raskt oppgradert til en koronapandemi. Over hele verden snakket politikere, media og mer eller mindre selvutnevnte eksperter om mulige millioner av koronadødsfall. Var det en større enn normal fare for befolkningen på noe tidspunkt?
Dr. Karina Reiss: Nei Tidligere kunne en pandemi kun erklæres når et nytt patogen forårsaket mange dødsfall over hele verden. I 2009 endret WHO definisjonen i god tid før den falske svineinfluensa-pandemien, slik at kriteriene “ny” og “verdensomspennende spredning” er tilstrekkelig. Alle ekstrapoleringer av angivelige millioner dødsfall har vist seg å være like gale som den gang med svineinfluensaen.
Hvis du sammenligner det nye «drapsviruset» med tidligere koronavirus og influensavirus: Hvor stor er risikoen egentlig?
Dr. Sucharit Bhakdi: Det har vært en internasjonal enighet i vitenskapen en stund nå om at vi aldri hadde med et «drapsvirus» å gjøre. Vurderingen av faren varierer mellom mild (ca. 0,1 prosent dødelighet) og moderat (ca. 0,5 prosent dødelighet) influensa. I år med en alvorlig influensaepidemi som 2017/2018 ligger vi godt over én prosent. Til og med i løpet av den varme årstiden, sommeren 2018, døde flere mennesker i Tyskland enn av det såkalte «drapsviruset».
Mange tror det er på grunn av regjeringens tiltak at ikke så mange mennesker har dødd til sammen.
Dr. Karina Reiss: Det er feil. Tiltakene i Tyskland har ikke endret forløpet av epidemien, du kan se det veldig tydelig fra tallene. En veldig solid studie har nettopp blitt publisert som har vist at epidemiens forløp var sammenlignbar i alle land, uavhengig av om de hadde en lockdown eller ikke. Tiltakene hadde ingen betydning i det hele tatt.
Om den nåværende koronasituasjonen i Tyskland: Hva sier R-faktoren, infeksjonstallet og dødsrater som Robert Koch Instituttet (RKI) publiserer for Tyskland?
Dr. Sucharit Bhakdi: Fra innenriksdepartementets strategidokument får vi vite hvordan folk i dette landet skal bli gjort redde. Blant annet står det at det ville være bedre å ikke snakke om hvor få dødsfallene er, fordi dette tallet ikke vil forårsake mye frykt. Det ser ut til at vi derfor fortsetter å høre om de helt ubetydelige såkalte infeksjonstallene og ikke om det virkelig relevante antallet mennesker som faktisk er syke eller som har dødd på grunn av Covid-19.
Hvorfor snakker de om såkalte infeksjoner?
Dr. Sucharit Bhakdi: Det er ikke tillatt å snakke om en infeksjon på grunnlag av et positivt PCR-resultat, dessverre blir de fortsatt håndtert på den måten. PCR-testen sier bare at virusmateriale ble funnet. Dette kan også bli funnet lenge etter en infeksjon, eller det kan komme fra koronavirus-slektninger og blitt feilkategorisert. Hvis en infeksjon blir oppdaget, trenger den ikke å være synonymt med en sykdom, og absolutt ikke med en kausal COVID-19 død. At disse tingene ikke blir differensiert i mainstream media og av våre politikere, er en uansvarlig villedning av folket i dette landet.
Lockdowns, med stengning av barnehager og skoler, lukkede butikker, sosial distansering og påbudt munnbind: Var og er de nåværende skjerpende beskyttelsestiltakene berettigede?
Dr. Karina Reiss: Nei. Alle tiltakene var ikke bare nytteløse, slik det nå er blitt vitenskapelig bevist – de har faktisk forårsaket enorm skade. Begrepet «kollateral skade» kommer fra krig. Vi har ført krig mot et virus som, til felles med alle koronavirus, stort sett ikke blir lagt merke til, men noen ganger forårsaker alvorlige, ekstremt ubehagelige sykdomsforløp som ligner på influensa, og i sjeldne tilfeller kan føre til død hos personer med tidligere sykdommer. Kollateral-skaden fra tiltakene har utrettet mye verre. Det var aldri og det er fortsatt ikke en eneste vitenskapelig forsvarlig begrunnelse som beviser nytten av en eller annen av disse tiltakene. Alle tiltak burde ha blitt opphevet senest i mai.
I mellomtiden er det munnbind laget av alle mulige slags materialer. Er disse maskene fornuftige, og i så fall hvilke minimumskrav må de oppfylle for å beskytte deg selv og andre?
Dr. Karina Reiss: Masker som er underlagt sertifiserte standarder er fornuftig hvor mennesker i en risikogruppe må beskyttes, for eksempel på sykehus og sykehjem. Hvis jeg bruker et skjerf som munnbind i supermarkedet, har det ingen innvirkning på beskyttelsen til bestemoren min på sykehjemmet. Ideen er helt absurd. Det er ikke en eneste vitenskapelig studie som viser at det er fornuftig for friske mennesker å bruke munnbind offentlig. Tvert imot: skaden som munnbind forårsaker fysisk og mentalt er uendelig stor, spesielt hos barna våre.
De politiske kriselederne og noen av forskerne og legene frykter en andre og til og med tredje korona-bølge. Er det etter din mening en fare for at slike bølger vil komme vår vei? I så fall, hvordan kan vi beskytte oss mot det?
Dr. Sucharit Bhakdi: Hvis du ser på strategidokumentet til det føderale innenriksdepartementet, vil du se at en påminning om spanskesyken er en del av strategien for å skape frykt. Med spanskesyken var det en liten sommerbølge og deretter den virkelige vinterinfluensaen. De fleste av menneskene døde av bakterielle superinfeksjoner. Bakteriene benyttet anledningen til å snike seg inn og drepte mennesker. Antibiotika mot bakteriene hadde ennå ikke blitt oppfunnet.
Koronavirus skiller seg fra influensavirus ved at de endrer seg stadig, men bare veldig lite. Allerede som barn gjennomgår vi utallige koronainfeksjoner og har derfor grunnleggende immunitet mot disse virusene. Derfor merket opptil 85 prosent ikke engang at de hadde en SARS-CoV-2-infeksjon. Vi hadde kunnet utvide denne grunnleggende immuniteten ytterligere med det nye viruset. Selv om koronavirusene kommer ut av sommerpausen i desember av sesongmessige årsaker, vil de ikke utgjøre en større risiko enn andre koronavirus før. Hvis politikere ønsker det, vil «infeksjonstall» igjen bli solgt til oss som ekstremt bekymringsfulle, men igjen vil de ikke føre til et bekymringsfullt antall dødsfall.
Betyr det at det i tilfelle en ny korona-bølge ikke ville være noen risiko for overbelastning av sykehusene og intensivavdelingene våre?
Dr. Sucharit Bhakdi: Riktig. Mange ærlige leger hadde allerede i mars, i motsetning til panikkskaperne, kunngjort at helsesystemet vårt ikke ville bli brakt til overbelastning. Slik var det også. Hvorfor skulle det være slik neste vinter? De ufarlige virusene er de mest vellykkede fordi de ikke dreper verten sin.
Det hevdes at hovedsaklig eldre mennesker med eksisterende sykdommer er i fare for å utvikle alvorlig og dødelig korona, mens barn og friske middelaldrende voksne bare har milde eller ingen symptomer. Hva er dine funn om dette?
Dr. Karina Reiss: Gjennomsnittsalderen for personer som døde med en positiv SARS-CoV-2-test i Tyskland er 82, det vil si i en aldersgruppe der du dessverre dør. Det var ofte rapporter i overskriftene om unge mennesker som også er blitt offer for COVID-19. Med nesten alle viste det seg imidlertid i ettertid at disse menneskene hadde ubemerkede alvorlige sykdommer til tross for sin unge alder. Det er svært få unntak fra dette. Unntakene bekrefter regelen. Omvendt er alderen ikke en risikofaktor. Den eldste damen som overlevde COVID-19 uskadd, var 113 år gammel.
Media rapporterer i økende grad at COVID-19 angriper ikke bare luftveiene, men også andre organer med alvorlige virkninger. Samsvarer dette med fakta, eller er det mer sannsynlig at det i disse tilfellene handler om eksisterende sykdomsbilder?
Dr. Sucharit Bhakdi: For å komme med uttalelser om dette, må det skilles tydelig mellom hvilken skade som allerede var tilstede før COVID-19 sykdommen, hva som var forårsaket av viruset, og hva som var forårsaket av andre patogener som kom inn i kroppen med viruset – stikkord co-infeksjon, differensialdiagnose – og hvilke som var resultatet av behandlingen? Invasiv bruk av respiratorer etterlater et ruinlandskap, og selv også uten bruk av dette forårsaket behandlingene spesielt i begynnelsen alvorlig skade på pasientene. Basert på dataene jeg har sett så langt, vil jeg anta enkelttilfeller av effekter på andre organer – som med alle andre luftveisinfeksjoner – også med COVID-19.
Hvor viktig er korona-testene i å begrense pandemien, og hvordan skiller de seg fra antistofftestene? Er det fornuftig å bli testet uten symptomer på sykdommen?
Dr. Karina Reiss: Nei Personer som har forkjølelses-symptomer bør testes. Folk som ikke har symptomer, bør ikke testes. I begynnelsen av epidemien var det fornuftig å gjøre begge deler for å få et inntrykk av spredningen av viruset. Men det spiller ikke lenger en rolle, ettersom vi ikke lenger har infeksjoner på grunn av sesongen (intervjuet er fra høsten o.a). Selv hvis koronavirusene kommer tilbake i desember, bør bare de som er syke testes. Du begynner jo ikke å sjekke for forkjølelsesvirus hos alle de som ikke er forkjølet. Kroppen vår danner antistoffer omtrent to uker etter en infeksjon. De som har hatt alvorlige symptomer utvikler mye antistoffer, de som knapt har symptomer, har knapt produsert noen antistoffer. Så det kan være at du ikke har antistoffer selv om du har vært gjennom en infeksjon. Da var forsvaret mot viruset av immuncellene våre så vellykket at innsatsen for å produsere antistoffer ikke lenger var verdt det for kroppen vår.
Legemiddelprodusenter over hele verden er i ferd med å utvikle en COVID-19-vaksine som, i motsetning til tidligere godkjenningsbestemmelser, skal kunne brukes etter bare noen få måneder. Tross alt handler det om en milliardbusiness. Er den forhastede letingen etter en vaksine medisinsk forsvarlig, og hva er utsiktene til å lykkes og risikoen på kort og lang sikt?
Dr. Sucharit Bhakdi: Det som skjer nå er en skandale. Det var ingen omfattende prekliniske studie, som egentlig er påkrevd. Genbaserte vaksiner, som aldri har blitt brukt på mennesker, blir gitt til forsøkspersoner uten passende sikkerhetskontroller. Alt som skjer akkurat nå er uetiske menneske-eksperimenter, som innebærer et utrolig høyt risikopotensiale for testpersonene.
Et veldig personlig spørsmål: vil du bli vaksinert med en vaksine som er utviklet og godkjent under disse omstendighetene?
Dr. Karina Reiss: Aldri i verden.
Til slutt: Hva er din anbefaling om atferd til våre lesere angående korona?
Dr. Karina Reiss: Frykt er aldri en god rådgiver. Vær oppmerksom på de tingene som virkelig forkorter levetiden din uten å være direkte merkbare: blodlipider (HDL / LDL-verdier), blodtrykk, blodsukker, fedme, giftstoffer (nikotin, alkohol). Over 1000 mennesker dør hver dag i Tyskland fordi de ikke passet på disse tingene.
Når det gjelder luftveisinfeksjoner, gjelder det samme som alltid har vært sant: med hoste, rennende nese eller sår hals drar du ikke på karnevalsfest eller på jobb, og absolutt ikke for å besøke bestefar og bestemor på eldrehjemmet – du kurerer snarere deg selv. Du hoster ikke på noen og du vasker hendene regelmessig. Mer trengs ikke. Mennesket er et sosialt vesen. Å holde avstand gjør deg syk, ensomhet gjør deg syk, masker gjør deg syk. Ikke la deg bli syk, hold deg frisk!
Mange takk!
Creative Commons / Rubikon (10/22). Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
