oss 100 kroner!
Norge har kjøpt 3 millioner hurtigtester til 280 millioner kroner. Nå viser en studie at testene er langt mindre sikre enn tidligere oppgitt. Danske helsemyndigheter mener de ikke alene kan brukes til smittesporing. Dette skriver NRK på sine nettsider. Kanalen fortsetter:
Den 6. oktober lovte helseminister Bent Høie at det fremover skulle bli lettere å teste seg for koronasmitte: Norge hadde nylig kjøpt inn 3 millioner hurtigtester fra produsentene Abbot og Roche og samtidig sikret seg ytterligere 2 millioner hurtigtester. Prislappen for testene som allerede er kjøpt inn er på 280 millioner kroner.
– De første hurtigtestene kom denne uka. Norge har vært tidlig ute med å anskaffe hurtigtester i så stort volum. De kan gi svar på 15 minutter, og smittesporing kommer raskere i gang, sa Høie under pressekonferansen for noen uker tilbake.
Nå har danske helsemyndigheter slått fast at hurtigtestene kun kan brukes i tillegg til PCR-testene, som må analyseres i laboratorium.
Et ekspertpanel i Danmark har publisert et notat, hvor det blant heter at en hurtigtest ikke bør brukes til for eksempel smittesporing. Danmark går nå vekk fra å bruke hurtigtest som dokumentasjon alene på at man er ikke er smittet med covid-19.
Det danske Statens Serum Institut skriver på sine nettsider om konklusjonene fra ei ekspertgruppe som de har nedsatt:
Et fransk studie har således set på tre kendte antigen-test: Biosensor Standard Q, Abbott Panbio og Biosynex. Her angiver producenterne en følsomhed på 93-98% i forhold til PCR-testen, men det franske studie viser, at den kun var på henholdsvis 60,1%, 55,3% og 59,6%.
– Som å kaste kron og mynt
Eivind Almaas som er professor i biologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet sier til NRK at det kan være vanskelig å dra nytte av hurtigtester som har en treffsikkerhet på 50–60 prosent:
– Hvis en kaster krone og mynt og ingen har jukset med mynten, så forventer vi krone i halvparten av tilfellene, hvis man gjør det mange nok ganger. Dersom det er en nøyaktighet på 50–60 prosent, så er det ikke langt unna å kaste krone eller mynt.
Korona-tsar Espen Nakstad, derimot, som nå har mer makt enn noen valgt politiker i Norge, synes det er helt greit å bruke testene, sjøl om treffsikkerheten er så lav. Man har grunn til å mistenke ham for at han synes alt er greit, hvis det bare kan få smittetallene opp, slik at han kan utstede nye «tiltak».
