Kritikken av Natur og Ungdoms vindkraftpolitikk

1

Christina Fjeldavli skrev en skarp kritikk av Natur og Ungdoms vindkraftpolitikk i innlegget Om forbrytelser i vindkraftsaken. De har tilsvarsrett, men vi har foreløpig ikke lykkes i å få tak i dem. Derimot har generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet svart i blant annet Vefsn.no, og vi viser derfor til dette svaret. Nedenfor svarer Christina Fjeldavli på Esmarks tilsvar.

«God dag, mann! Økseskaft!» fra Naturvernforbundets generalsekretær

Av Christina Fjeldavli.

Maren Esmarks tilsvar på min kronikk «Forbrytelser i vindkraftsaken» minner meg om eventyret  «God dag, mann! Økseskaft!». Naturvernforbundets leder åpner friskt med å påstå at jeg fremsetter «feilaktige beskyldninger», men hva det «feilaktige» består i, blir ikke konkretisert.

Esmark bygger i sitt tilsvar opp en slags stråmannsargumentasjon hvor hun moraliserer og belærer med selvfølgeligheter, som at «[k]klimaendringer og tap av biologisk mangfold henger sammen», og at «vindkraft dessverre bare én av mange trusler mot naturen». Esmark bruker også plass i tilsvaret til å skrive om Klimasøksmål Arktis, et søksmål jeg støtter. Hun påpeker videre at NU har tatt parti med representanter for samisk reindrift, noe jeg roser NU for i mitt innlegg. Hvorfor velger Esmark å konstruere meningskonflikter som ikke er der?

Selv om Natur og ungdom, i allianse med flere andre organisasjoner «vant kampen mot utbyggingene i Kalvvatnan og på Siragrunnen», blir det ikke riktig å hevde at NU «har stått i spissen mot naturødeleggende vindkraftutbygging i Norge». NU har vært en aktiv pådriver for vindkraftutbygging. I en kronikk datert 27.12.2012, signert av NU, Zero, Norwea og Småkraftforeninga, lyder den avsluttende konklusjonen slik: «Norsk fornybar energi må få lov til å nå sitt fulle potensial, det er det som er viktig i dag». Naturvernforbundets sentrale leder Silje Ask Lundberg, som i 2012 signerte dette innlegget i kraft av å være NUs leder, har så vidt jeg vet aldri tatt avstand fra denne uttalelsen. Jeg har heller ikke sett at NU har tatt avstand fra utspillet. Det å kreve at vindindustrien skal nå sitt fulle potensial er det motsatte av å stå «i spissen mot naturødeleggende vindkraftutbygging i Norge».

I mitt opprinnelige innlegg skriver jeg at NU «tviholder på en ikke-dokumentert forestilling om at vindkraftutbygging kan bremse global oppvarming, og at utbygging bør skje også før man har satt inn andre mulige tiltak, som energiøkonomisering, effektivisering av allerede eksisterende vannkraftanlegg og forskning på geotermisk energi.» Maren Esmark skriver dette om, men presenterer det likevel som direkte sitat, gjennom bruk av både kursiv og gåsetegn: «Natur og Ungdom ikke først og fremst vil satse på energiøkonomisering». Naturvernforbundets generalsekretær demonstrerer her at hun ikke klarer å skille mellom sin egen formulering og et direkte sitat. Det stemmer at NU har fremsnakket energiøkonomisering. Imidlertid har ikke NU stilt krav om at effektive spareprogrammer skal iverksettes før man i det hele tatt vurderer nye naturinngrep.

 «Når det gjelder klimaeffekten av vindkraft, så viser de beregningene som faktisk finnes at i de aller fleste tilfeller vil vindkraftverk være positivt for klimaet, gitt at energien erstatter fossilt brensel», skriver Esmark. Hun viser ikke til kilder, så det er umulig å vite nøyaktig hvilke beregninger hun her sikter til.

I et innlegg på NUs nettside datert 18.10.2020, gjengir NUs nåværende leder, Therese Hugstmyr Woie, organisasjonens innspill til det reviderte konsesjonssystemet for vindkraft på land. Woie skriver: «Når vi godtar inngrep fra vindkraft i dag, så må det være fordi det føres en svært ambisiøs klimapolitikk som krever fornybar energi forholdsvis raskt.» Med manglende strømsparingstiltak og oljeleting i Arktis fører norske myndigheter det motsatte av en «svært ambisiøs klimapolitikk». Likevel velger NU å oppretteholde sin vindkraftstøtte. Organisasjonen foreslår i sitt innspill til revidert konsesjonssystem for vindkraft på land «et hierarki for hensynene», hvor  «konsekvensene for utrydningstruede arter og naturtyper, samisk næringsutøvelse og nærhet til nett må veies lang tyngre enn friluftsliv, estetikk og støy». At «friluftsliv, estetikk og støy» skal kunne nedprioriteres til fordel for vindkraftutbygging i norsk natur er vel ikke et syn Naturvernforbundets landsstyre deler?

Maren Esmark karakteriserer min kritikk som «smålige og direkte personlige angrep på ungdommen», som er «helt feil medisin for den utfordringen vi alle står i». Hun hevder at jeg går til «frontalangrep på Natur og Ungdom fordi de velger å se klima- og naturkrisen i sammenheng», og at dette er «skivebom». Det jeg kritiserer er NUs ukritiske promotering av vindkraftutbygging. I stedet for å diskutere realitetene i saken, velger Esmark å angripe budbringeren.

Naturvernforbundets sentrale ledelse har tidligere lagt sterke føringer for hvilke ord og begreper lokallagene kan bruke i vindkraftdebatten. Forsøket på å sensurere lokale naturvernere har blitt sterkt kritisert, både internt i organisasjonen, og utenfor. Lokallag som var tidlig ute med å forstå hvor naturødeleggende vindkraftutbyggingen er, har fått lite støtte fra sentralt hold, noe som har ført til at mange har meldt seg ut. Det finnes fortsatt sterk misnøye innad i organisasjonen på grunn av dette. 

Hovedtrekkene i Naturvernforbundets energipolitikk ble vedtatt på landsmøtet i 2013. Her blir det blant annet vist til vindindustriens skadelige virkninger for friluftsliv. Dette står i skarp kontrast til NUs holdning om at friluftsliv, estetikk og støy ikke er så viktig at det skal kunne stoppe videre vindkraftutbygging. Hvordan kan da Naturvernforbundets generalsekretær forsvare vindkraftpolitikken til Natur og Ungdom?

Referanser:

Fremtiden er fornybar

Om forbrytelser i vindkraftsaken

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Slangen Slangen says:

    Bra, ikkje la desse kunnskapslause ‘klimareligiøse’ unge voksne leve i synden.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere