oss 100 kroner!
Av Lars Birkelund.
I en bedre og mer rettferdig medie-verden, medie-Norge, hadde NRK gransket virkningene av de sanksjonene Norge og verden fører mot Nord Korea i steden for å komme med «avsløringer» som er velkjente fra før, som at Nord Korea omgår sanksjonene på forskjellige måter.
Norske myndigheter hadde forhåpentligvis gjort det samme, omgått sanksjonene, hvis verden hadde innført sanksjoner som hadde ført til at norske kvinner, menn og barn hadde dødd av sult og underernæring, mangel på medisiner mm. Sanksjonene mot Nord Korea skyldes at landet har skaffet seg det som flere NATO-land allerede har, nemlig atomvåpen. Hverken Israel, India eller Pakistan, som også har atomvåpen, har blitt sanksjonert for det.
Dette som innledning til at NRK i det siste har vist «Muldvarpen», laget av et dansk filmteam som tilsynelatende infiltrerer Nord Korea. En dokumentarserie i tre deler som NRK også har vært med på å produsere/finansiere sammen med norske Piraya Film, Fritt Ord, Norsk filminstitutt og Filmkraft Rogaland. Serien er et typisk eksempel på hva som går for å være kritisk journalistikk i NATO-landet Norge: kritikk av visse andre lands myndigheter, mens det er tabu å kritisere Norge/Vestens politikk overfor disse landene. Derfor har vi heller ikke sett noen kritisk granskning av USA/EU/Norges sanksjoner mot land som Venezuela og Syria, hva norske skattepenger faktisk brukes til i Syria osv. Mye av det som kalles for kritisk journalistikk i NATO-landet Norge er snarere propaganda som fremmer hat, splid og fordommer mellom land og folk, som legger til rette for krig. Hvis Mads Brügger og hans filmteam hadde vært virkelig kritiske hadde de avslørt Danmarks eller NATOs militære hemmeligheter, ikke Nord Koreas. Men da hadde det ikke vanket heder, ære og berømmelse i Danmark, Norge og andre NATO-land. Da hadde ikke Brügger hatt råd til å bo i noe som nærmest ligner på et slott. Da hadde Brügger & co heller endt opp som Julian Assange, i fengsel, anklaget for forræderi. Eller blitt drept.
«Det vi har gjort, har CIA prøvd på i 20 år». «Jeg heter Ulrich Larsen. Er 43 år. Jeg har to barn og bor i en forstad til København. Jeg er en uføretrygdet tidligere kokk. En helt alminnelig mann. Men de ti siste årene har jeg infiltrert Nord-Korea». Men nettopp dette fører jo til spørsmålet: klarte de virkelig det som CIA med sine ubegrensede ressurser ikke har klart? Og hvis de klarte det kommer neste spørsmål: klarte de det uten hjelp fra CIA eller andre vestlige etteretningsorganisasjoner? I alle fall kommer det fram at filmteamet samarbeidet både med en tidligere CIA-agent og en tidligere britisk etteretningsarbeider.
«Jeg er en regissør som vil ha fart og spenning», sier Brügger på et tidspunkt i dokumentaren. Ja, man undres om ikke Brügger foretok noen snarveier for spenningens skyld. En Facebook-kommentar. «Hmm.. etter å ha lest gjennom hele historien høres dette mer ut som et svindelforsøk enn noe annet. Hvis «Mr James» faktisk hadde betalt pengene, så tror jeg de ikke ville hørt noe mer fra hverken Alejandro eller koreanerene. At de fikk møte noen koreanere i en sliten kjeller er ikke akkurat noen bekreftelse på at de som de møtte hadde noen som helst myndighet eller mulighet til å lage våpen. Selv om det er et totalitert land så tror jeg nok svindlere finnes alle steder».
Det at den ene av «infiltratørene» så seg nødt til å dikte opp et navn, Taga, da nord-koreanere spurte hva investeringsselskapet hans heter tyder på dårlige forberedelser. Hadde de virkelig ikke tenkt på det på forhånd?
«En uføretrygdet kokk som lever på statlige ytelser pga en kronisk lidelse». Omtrent slik ble også Eliot Higgins/Bellingcat markedsført av norske medier. Det viste seg fort at de finansieres av NATO-land og NATO-organiasjoner som Atlantic Council.
Brugger hevdet også noe jeg fant oppsiktsvekkende, at NK har en særdeles alkoholisert kultur, ja, at det neppe finnes noe land hvor det drikkes så mye. Men faktisk ligger Nord Korea helt nede på 129. plass i alkoholforbruk iht til en Wikipedia-artikkel. Det drikkes altså langt mer i Danmark på 26. plass og Norge som er nr 65. Målt i alkoholenheter drikker nordmenn dobbelt så mye som nord-koreanere og dansker tre ganger så mye. Så Mads Brügger tar rett og slett feil. Hvor mange andre feil er det i dokumentaren?
Tl tross for slurv som dette viser dokumentaren diskresjon overfor en jordaner som omgås «de øverste lag av jordansk elite», lar være å røpe navnet hans av «juridiske» grunner».
Fagbladet Journalisten sier at «Brennpunkt-dokumentarserien «Muldvarpen» har en rekke etiske dilemmaer knyttet til metode».
Hovedpoenget mitt med denne artikkelen er uansett det jeg begynte med. «Muldvarpen» er propaganda som fører til at folk aksepterer, ja, ønsker sanksjoner og andre fiendtligheter mot et allerede plaget folk. Det er altså det motsatte av kritisk journalistikk, NRK.
Piraya Film er som nevnt medprodusent av «Muldvarpen». Piraya produserte også «The Magnitsky Act». NATO-kringkasteren NRK kjøpte retten til å vise den for flere år siden, men har allikevel ikke vist den, med skiftende begrunnelser overfor Piraya. Hva er den mest iøynefallende forskjellen på de to dokumentarene? At sistnevnte, den som NRK ikke tør vise, avslører USA/NATO/EU-hemmeligheter, ikke Nord Koreas. Her min Facebooktråd om «The Magnitsky Act».
