Hvordan går kampen mellom USA og Kina?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Hvordan går egentlig kampen mellom USA og Kina? Er Kina i ferd med å gjøre USA rangen stridig som den dominerende makta i verden, eller vil USA opprettholde sitt imperium?

I en svært interessant kronikk i Aftenposten advarer professor Terje Tvedt mot å tro at USA står foran et snarlig sammenbrudd. Det han ser er «amerikansk hegemoni — ikke kollaps«.

Det er en betimelig advarsel. I lange tider beveger imperier seg som isbreer; de sklir riktignok nedover, men det går langsomt. Noen imperier fortsetter til og med å leve som skinndøde etter at de egentlig har gått ut på dato, slik som Det britiske imperiet. Likevel går det an å se på trender og ta noen krysspeilinger på hvordan det ligger an. For det vi vet med historisk sikkerhet er at imperier går under, og i noen epoker skjer det voldsomme brudd som får vidtgående konsekvenser. For eksempel gikk det sovjetiske imperiet veldig fort i oppløsning da det først begynte å rakne.

Kinas vekst

På 1980-tallet var det Japan som var den store økonomiske utfordreren for USA. Men fra 2000 har det vært Kina. Målt i BNP etter kjøpekraft (PPP) passerte Kina Japan i 2000. I nominell BNP gikk Kina forbi Japan etter finanskrisa og inntok andreplassen etter USA. I 2012 gikk Kina forbi USA som ledende handelsnasjon, en posisjon USA hadde hatt i 60 år. I 2014 gikk Kina forbi USA i BNP(PPP). USA hadde hatt topposisjonen siden 1872.

USAs økonomi ser ut til å krympe med 3,7 prosent i 2020, sier The Fed. Kina er det eneste landet som kan regne med vekst i 2020, og i gjennomsnitt regner man med at veksten blir på 2,4 prosent. Ved årsslutt regner man med at veksten er oppe igjen i over 5 prosent. Hvis den skulle holde seg der i gjennomsnitt i åra som kommer vil Kinas totale økonomi bli doblet innen 2034. Dersom USA kommer opp i et snitt på 2 prosent i året, vil deres økonomi være forbigått av Kina på det tidspunktet – i absolutte tall.

I kjøpekraftsverdi er Kinas BNP allerede en god del større enn USAs, 24,2 billioner dollar mot 20,8 billioner. Kjøpekraftverdi har betydning fordi den forteller hvor mye arbeidskraft og varer man får for pengene.

Made in China 2025

I 2015 lanserte president Xi Jinping Kinas mål fram mot 2025, det som blir kalt Made in China 2025. Landet tar sikte på å gå fra å ha en eksportdrevet økonomi til å ha en innovasjonsdrevet økonomi.

I offisiell kode går denne planen ut på å ha en økonomi som er innovasjonsdrevet, som legger vekt på kvalitet over kvantitet, som har en sterk økologisk dimensjon og fostrer menneskelig talent.

For å bryte ned disse kodene kan man si at Kina ønsker å erobre den høyeste delen av den globale produksjonskjeden. Den hjemlig produksjonen av høyteknologikomponenter skal øke til 40% i 2020 og 70% i 2025.

Det dreier seg om:
1) Avansert informasjonsteknologi
2) Automatisert og robotisert maskinindustri
3) Luftfarts- og romteknologi
4) Skipsutstyr og høyteknologisk skipsfart
5) Høyteknologisk jernbaneutvikling
6) Kjøretøyer med nye energisystemer
7) Ny energiproduksjon
8) Moderne landbruk
9) Nye materialer
10) Biopharma og avanserte medisisnske produkter

Council on Foreign Relations, elitens fremste tenketank i USA, kaller Made in China 2025 for en «eksistensiell trussel mot USAs teknologiske lederskap».

«Kinas intensjon med Made in China 2025 er ikke så mye å slutte seg til rekkene av høy-teknologiske økonomier som Tyskland, USA, Sør-Korea og Japan – men å erstatte dem fullstendig.»

Kina går forbi i forskning også. I 2018 var Kina ledende forskningsnasjon på 32 av 138 felter bare forbigått av USA som var ledende på 82 områder. Men Kina haler innpå. I 2017 var landet ledende på 25 områder. Målt i antall fagfellevurderte forskningsartikler har Kina allerede gått forbi USA på områder som kjemi, datavitenskap, energi, fysikk og astronomi, engineering og så videre. USA holder fortsatt en del viktige førsteplasser og er fortsatt en ledende forskningsnasjon, men tendensen er klar: De blir tatt igjen og forbigått. I antall patentsøknader er Kina alt forbi USA (kilde World Intellectual Property Organization WIPO):

Kinas akilleshæl innen datateknologi har vært at landet har vært avhengige av USA-produserte datachips. Handelskrigen har gjort at Kina setter store krefter inn på å rette opp dette misforholdet, og det er litentvil om at de kommer til å klare det, siden de alt leder på nært beslektede felter, slik som kunstig intelligens (AI) og hardware.

Så det er liten tvil. Basert på harde fakta er Kina i ferd med å gå forbi USA på område etter område, og det går historisk sett veldig fort. Et område der USA fortsatt er totalt overlegen er kultur og ideologi. Der er Kina helt elendige overfor Vesten, og særlig USA. Testspørsmål: Hvor mange kinesiske filmserier har du sett i det siste?

USA er fortsatt verdens ledende militærmakt, men også på dette området skjer det viktige endringer som vi skal komme tilbake til.

Klikk på bildet og bli med i dugnaden for en kritisk og uavhengig journalistiskk
Forrige artikkelBiden vil etablere korporativ kontroll over sosiale medier
Neste artikkelMilitære ledere i USA: Vi er klare for konflikt med Kina!
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).