oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
EU største skogland i forhold til folketallet, Finland, må importere trevirke om de skal fyre kullkraftverkene sine med pellets, ifølge Pöyry. Danmark, som mangler skog, snauhogger allerede årlig en flate i andre land tilsvarende Fyn og Sjælland av samme grunn.
Velkommen til EUs grønne energiskifte. Mange tror at det består av sol og vind. Men biomasse, i stor grad trepellets, utgjør aleine ca. halvparten av «skiftet». Fordelen er at de gir stabil energi, ulempen at det kreves ufattelige mengder for at det skal monne.
Biomasse er den neste grønne skandalen under opprulling. Den er allerede avslørt i diverse fagmiljøer, og det er bare et tidsspørsmål før den sprekker i full offentlighet.
For det første er CO2-utslippene omtrent like store som for «fossile» energikilder. Men politikerne har vedtatt at trefyring er klimanøytralt. Det betyr at over halvparten av verdens bokførte CO2-reduksjoner er rein bløff.
Det fins altså ikke klimaargumenter for biomasse. For det andre, og det er de fleste enige om, har omfattende biomassehogst store skadevirkninger på natur og miljø.
Innen 2029 skal Finland ha stengt alle kullkraftverk. De utgjør en såpass stor andel av landets kraftproduksjon at konsulentselskapet Pöyry anslår et underskudd på 9 millioner kubikkmeter trepellets. Om bruk av torv og annet forbys, øker underskuddet til 12,5 mill. kubikkmeter, tilsvarende omtrent hele den norske skogsavvirkningen.
Et Finland som mangler skog? Spørsmålet ligner den gamle vitsen om å selge sand til Sahara, men er høyst reelt under dagens rådende klimadogmatikk.
Også Danmark faser ut kull, og bruken av pellets øker raskt. Mens alt fokus er på vind, kommer nesten to tredeler av Danmarks såkalt fornybare energi fra biomasse, og nesten halvparten av pelletsen fra Baltikum.
58 prosent av Estlands tømmereksport går til Danmark. Anbefalt årlig uttak er 8 mill. kubikkmeter. Både i 2017 og 2018 ble det tatt ut over 12,5 mill. kubikkmeter av Estlands skoger, og det foreligger planer om å øke uttaket til 15 mill. kubikkmeter.
Som det framgikk av ing.dk i 2018 snauhogde Danmark i andre land årlig allerede da en flate tilsvarende landets to største øyer Fyn og Sjælland sammenlagt, for å dekke sitt behov for trepellets. Siden har det bare øket på.
Danmarks totale strømproduksjon er liten, bare 29 TWh i 2019. Biomasse leverte vel 5 TWh, som utgjør ca. halvparten av Norges årlige eksportoverskudd de seinere åra. Hvordan kommer verden til å se ut, dersom EU skal få halvparten av sine årlige 2 700 TWh fra biomasse?
Galskapen må stanses. Nå.
Klikk på bildet og les mer om energispørsmål på steigan.no:
