Armenia har store tap på sørfronten

0
Soldater fra republikken Artsakh, eller Nagorno-Karabakh. Foto: Shutterstock

Aserbajdsjan er i ferd med å vinne en strategisk seier i krigen mot nabolandet Armenia. De aserbajdsjanske styrkene har erobret kontroll over de sørlige delene av Nagorno-Karabakh, og det armenske forsvaret i regionen ser ut til å kollapse, melder Southfront. Aserbajdsjan rykker fram mot den strategiske Lachin-korridoren, som er det landstykket som forbinder Armenia med Nagorno-Karabakh. Blir denne korriodoren kuttet av, vil det være noe nær et fullt nederlag for Armenia, fordi dette er transportlinja mellom Armenis og det som kaller seg republikken Artsakh, altså Nagorno-Karabakh.

Aserbajdsjan har også tatt full kontroll over hele grensa mot Iran, sier landets president, Ilham Aliyev.

Kartet fra Southfront viser stillinga i krigen 21. oktober 2020.

Aserbajdsjan hevder at Armenia har skutt med ballistiske raketter mot mål i sjølve Aserbajdsjan, noe Armenia nekter for å ha gjort. Armenias statsminister Nikol Pashinyan hevder at hans lands styrker har drept mer enn 10.000 aserbajdsjanske soldater så langt i krigen. Det som er hevet over tvil er at det har vært store tapstall i denne krigen, både militære og sivile.

Russlands president Vladimir Putin snakket om krigen på et møte i Valdai-klubben og sa at «ingen er mer interesert i å løse denne konflikten enn Russland.» Han sa også at opphavet til denne konflikten går tilbake «de grusomme forbrytelsene som ble begått mot det armenske folket i Sumgait og siden i Nagorno-Karabakh.» Putin sa også at de opplysningene Russland sitter inne med sier at det er drept omtrent 5000 mennesker siden krigen startet 27. september 2020.

YouTube player

Tyrkia er Aserbajdsjans viktigste allierte i krigen mot Armenia, og det meldes at Ukraina fungerer som transportrute for tyrkiske våpen og utstyr til Aserbajdsjan. Ukraina, som ikke oppnår noen framganger i sitt forhold til EU, har vendt seg til Tyrkia og den tyrkiske innflytelsen i landet øker markant.

Tyrkia har sendt inn tusenvis av terrorister fra Syria for å slåss i Nagorno-Karabakh. De har i stor grad blitt kanonføde og har dødd i hopetall. Samtidig bygger Tyrkia opp militæralliansen med Baku og skal være i ferd med å etablere en tyrkisk militærbase i Aserbajdsjan.

USA er uvanlig lite involvert i krigen så langt. Armenias statsminister, Nikol Pashinyan, er en Soros-protegé, men har ikke innfridd noe særlig. Det har heller ikke vært noen suksess for ham at han har fylt opp regjeringa si med anti-russiske folk, samtidig som Armenia tydeligvis trenger hjelp fra Russland for å ikke lide et fullstendig nederlag i krigen. Canadas statsminister Justin Trudeau har forsøkt å hjelpe Pashinyan, men det Canada har å tilby kan ikke måle seg med det Tyrkia gjør for Aserbajdsjan. Canada har stanset droneeksport til sin «NATO-allierte» Tyrkia, og pådratt seg Ankaras vrede for det.

Forrige artikkelMå Finland importere trevirke?
Neste artikkelUtelivsbransjen blør
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).