Vi bør frykte frykten

0
Shutterstock

Redselen for koronaviruset kan få konsekvenser for demokratiet vårt. Det bør vi frykte like mye som selve sykdommen. Dette skriver Einar Øverenget, professor i filosofi Høgskolen i Innlandet i en kronikkNRK Ytring.

Øverenget skriver videre:

Det som er godt for noe, kan være farlig for noe annet. Å håndtere en sykdom kan skape annen sykdom, å løse et samfunnsproblem kan skape et annet.

Legene Henrik Vogt og Andreas Pahle har beskrevet hvordan frykten for korona i seg selv skaper helt reelle helseproblemer. Uten å underkjenne pandemiens farer gjør de det dermed tydelig at man ikke kan pleie kun ett perspektiv i møte med noe så komplekst som selve samfunnsmaskineriet. Det er en viktig innsikt.

Og på samme måte som frykten for korona i seg selv skaper helt reelle helseproblemer, så kan frykten også skape helt reelle politiske problemer. Ikke minst i form av at demokratiet svekkes.

Øverenget skriver at det er forståelig at frykten for korona oppsto. Viruset har ført til alvorlig sjukdom og også tatt liv. Det gir grunn til bekymring og bør absolutt møtes velbegrunnet aktsomhet.

Men korona har også utfoldet seg i mediene, skriver Øverenget, både i tradisjonelle medier og i sosiale, på en måte som har gitt grobunn for en mer frikoblet og mindre forankret frykt.

Den konstante påminnelsen om smittefaren holder befolkningen i en konstant alarmberedskap.

Det er selvsagt ikke galt at befolkningen gis informasjon om farer og forholdsregler, men med en gang man gjør det må farer også kvantifiseres: Hvor farlig? Er det farligere eller mindre farlig enn andre forhold vi lever helt avslappet med?

Tallene fra Folkehelseinstituttet er klare nok. De viser antall dødsfall og at gjennomsnittlig alder for de døde fortsatt ligger over 80 år. Det rasjonelle ville være å skalere frykten deretter, men «vi mennesker oppfører oss ikke statistisk rasjonelt,» påpeker Øverenget.

I vårt daglige virke tar vi en kognitiv snarvei i møte med det som har å gjøre med sannsynligheter: Det vi i sterk grad eksponeres for, det vi har friskt i minnet, det vi lett kan huske og ofte blir minnet på, antas å være mer sannsynlig enn det vi ikke hører noe om. Og dersom vi kontinuerlig blir minnet på en fare så vil vi anta at den er svært sannsynlig.

Det som kan skje er at frykten da begynner å leve sitt eget liv, helt uavhengig av det som kan leses ut av tallmaterialet.

Viljen til å bytte inn frihet mot trygghet blir forsterket hvis man ikke vet hva slags fare man står overfor. Og dermed kan frykten gjøre oss villige til å akseptere autoritære påbud uten å kreve saklig begrunnelse for dem.

Øverenget avslutter kronikken med følgende advarsel:

Om frykten etablerer seg i et samfunn, vil den kunne sette i gang en omvendt frigjøringsprosess: Folket krever mindre frihet, mindre demokrati – og jo mindre de etter hvert har, desto mindre krever de.

På sikt kan det skape en form for demokratisk analfabetisme.


Les også: Frykten er deres våpen


Kommentar:

For vår del har vi i steigan.no valgt å holde hodet kaldt og forsøke å forholde oss analytisk til begivenhetenes utvikling. Det er ikke alltid lett i en verden med så mye massiv propaganda, men i det lange løp svarer det seg. Har vi lykkes? Vi får gjøre en oppsummering i etterkant og se.

Problemet er naturligvis at frykten fortsatt sitter i. Mange vil måtte leve med den resten av livet, og vi vet at mange kommer til å få seinskader av dette.

Og hvem er folk redde for? For hverandre! Det er jo det som er det geniale. Folk er ikke redde for imperialismen eller monopolkapitalen eller hensynsløse rovkapitalister. De er redde for naboen, folk på gata, på jobben, vennene. For det er jo de som eventuelt vil gi dem smitten. Så vellykket som denne fryktpandemien har vært sett fra våre herskeres side, er det liten grunn til å tro at det er siste gang vi opplever noe sånt. Helt uansett hva fakta måtte vise. Frykten er et utrolig effektivt våpen!


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.