oss 100 kroner!
Som samfunnsdebattant med et hjerte for rettferdighet og likhet, foretrekker jeg å stå ut som en unik stemme fremfor å være en del av den tause majoriteten, engstelig for hva omverdenen måtte mene.
Jeg vil mye heller bli stemplet som «bygdeoriginal» enn å holde kjeft om det jeg anser som urettferdig og ting i samfunnet som går mot min samvittighet og sans for rettferdighet.
Det er bekymringsfullt at så få voksne mennesker våger å engasjere seg i samfunns- og politikkdebatter utenfor de politiske kretsene. Altfor mange tier av frykt for fordømmelse fra samfunnet, kolleger eller naboer.
Men hvem gagner denne frykten?
Denne kulturen av ‘jantelov’, mistenksomhet og egoisme bidrar kun til å undertrykke oppriktighet og viljen til å adressere reelle samfunnsproblemer, urettferdighet og det pengestyrte maktmisbruket som omgir oss.
Når vi som vanlige borgere ikke tør å ytre oss, svekkes demokratiet vårt. Det begrenser ytringsfriheten og rettighetene som våre foregående idealister kjempet hardt for å etablere. Politikere, spesielt de med en bakgrunn der politikk og makt «går i arv» kan ha skjulte agendaer drevet av penger og .. ja ønske om makt.
Dersom alminnelige borgere krever mer innflytelse, trues de rike og mektige’s posisjoner. Basert på min erfaring fra aktiv deltakelse i to politiske partier på begge sider av det politiske spekteret ser jeg at avvikende meninger ofte møtes med «utestengelse». Dette bekrefter vanskelighetene med å endre en politisk kultur som favoriserer lydighet over individuelt engasjement. Mitt engasjement i politikken var drevet av et ønske om et rettferdig samfunn, styrt av logikk, praktisk fornuft, empati og forståelse, ytringsfrihet og deltakelse, fremfor rigide partilinjer.
Det er viktig at vanlige borgere, de som ikke er politikere, er politisk bevisste. Vi er like viktige, om ikke viktigere, for samfunnet enn politikere. I politiske partier er man ofte tvunget til å følge de på toppen og deres interesser. Som enkeltpersoner i samfunnet tenker vi derimot oftere på rettferdighet for «vanlige folk» og er friere til å uttrykke våre meninger og forfølge våre verdier.
