NHO-rapport – et program for større ulikhet og mer markedsøkonomi

0
Fra NHOs presentasjon av "Neste trekk". Skjermdump fra NHOs video
Tellef Hansen

Av Tellef Hansen.

Med rapporten «Neste trekk. Veikart for framtidas næringsliv» har NHO et ønske om å gjøre egen politikk til partiprogrammet over alle partiprogrammer. Ambisjonene er hårete som det heter, og det er all grunn til å ta det de legger fram på største alvor. Verdiskapningen og yrkesdeltakelsen skal bli høyere, den private sektoren skal bli større, klimautslippene skal reduseres og de skal arbeide for et samfunn med høy tillit og høy organisasjonsgrad. Hvor er det de vil ta det norske samfunnet de nærmeste årene? I følge NHO handler det om, i all enkelthet, å skape et samfunn preget av sosial, økonomisk og miljømessige bærekraft.


Tellef Hansen var i 27 år rådgiver i De Facto – kunnskapssenter for fagorganiserte, som han var med på å grunnlegge. Tidligere var han også i flere år leder av faglig utvalg i AKP og spilte en viktig rolle som rådgiver for fagforeninger og streikekomiteer.


Responsen fra fagbevegelsen og politikere fra de rød grønne partiene har vært kritiske. Spissformuleringene har variert fra at det er feil medisin og skivebom til at rapporten er et veikart inn i en blindvei. Andre har hevdet at det er mye å bygge på i rapporten, men at den inneholder for mye interessepolitikk. Det er sikkert enkeltelementer i det som foreslås som har noe for seg, for eksempel ønsket om å styrke organisasjonsgraden i Norge. Utfordringen blir å trenge gjennom de store ordene og sette søkelys på de underliggende endringsprosessene. Tre politikkområder kan belyse dette.

Vil knytte Norge tettere til EU

NHO vil styrke EØS-avtalen og knytte Norge tettere opp til EU. De ønsker større lojalitet til de avgjørelsene som tas av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Dette er jo klar tale, men hva betyr det? Det betyr at norsk politikk i sterkere grad skal underlegges EU og at NHO når de ikke når fram med sin politikk i Norge kan få hjelp fra EØS/ESA slik de gjorde i forbindelse med saken om reise-kost og losji. En mer enn 100 år gammel tariffavtale slo fast at arbeidsgiver har plikt til å dekke arbeidstakernes utgifter til reise, kost og losji ved arbeid borte fra hjemstedet. Denne bestemmelsen ble i 2008 en del av allmenngjøringa av Industrioverenskomsten på norske skipsverft. NHO kunne ikke godta dette og gikk til sak mot Staten. De tapte i alle rettsinstanser og Høyesterett slo fast at avtalen var i tråd med EØS-avtalens bestemmelser. NHO gikk til ESA som grep direkte inn i norsk arbeidslovgivning. NHO fikk medhold i at avtalen måtte endres. Det er dette NHO vil ha mer av når de vil at vi skal «vise større lojalitet til de avgjørelsene som tas av EFTAs overvåkningsorgan».

Innblanding fra ESA

Et annet høyst aktuelt eksempel på innblanding fra ESA er diskusjonen om det som er kalt Skiensmodellen og Oslomodellen. Oslo og Skien har innført strenge regler mot sosial dumping. Reglene er ikke vanntette. Det forekommer fortsatt ulovlig innleie, men tiltakene har vært et viktig skritt i riktig retning. Nå har ESA startet en prosess mot Norge fordi de mener at flere av kravene i regelverket kan være i strid med EØS-avtalen. Det er spesielt to forhold som trekkes fram. Kravet om at den som skal utføre oppdrag for Oslo kommune ikke kan ha mer en ett ledd i kontraktørkjeden under seg. ESA er også kritisk til kravet om at kontraktører ikke skal basere seg på midlertidige ansatte eller innleide. Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen sier i et intervju med Klassekampen at dersom ESA skal endre disse reglene så «må de si rett ut at de ikke er opptatt av arbeidsfolk, faste stillinger og seriøse bedrifter». Denne uttalelsen kunne like gjerne vært myntet på NHO som har vært kritisk til disse modellene, men kanskje kommer ESA også denne gang til unnsetning.

Jernbanepakke 4

Et siste eksempel dreier seg om det som er kalt Jernbanepakke 4. Dersom den blir gjennomført vil Norge måtte konkurranseutsette all togdrift, og sikkerhets- og godkjenningsordninger vil bli overført til et organ som vi ikke er medlem av. Dette vil være heilt i tråd med NHOs ønsker om en mer aktiv bruk av konkurranseutsetting og privatisering.

«..Veikart for framtidas næringsliv» legger opp til det de kaller effektivisering av offentlig sektor. De vil ha en diskusjon om hvilke oppgaver fellesskapet skal ta seg av, med et siktemål  om at privat sektor skal utgjøre en større del av norsk økonomi. Det handler om privatisering og konkurranseutsetting og for dem som arbeider i den offentlige delen av tjenestesektoren handler det om lønn, arbeidsbetingelser og pensjon. Ole Erik Almlid bedyrer riktignok  at de ikke har planer om å rasere offentlig sektor (Klassekampen 5.september), men det er all grunn til å være på vakt. NHO vil ha en gjennomgang av velferdsordningene, de skal være tilpasset statsfinansen og bygge opp under arbeidslinja. Når de i tillegg understreker at koronakrisen har økt presset på de offentlige finansene så er det all grunn til å ta utsagnet som en advarsel.  Noen må stramme livreima, og noen i dette tilfellet er folk flest. Andre skal få skattelette.

NHO er opptatt av at den norske modellen, preget av samarbeid og tillit, sterke hovedorganisasjoner og høy organisasjonsgrad, gjør at vi er bedre rustet til å møte utfordringene enn mange andre land. Dette er ikke overraskende. Det er blitt på mote å  erklære sin kjærlighet til den norske modellen. Hva de forskjellige legger i begrepet og hva som er modellens helsetilstand blir i liten grad problematisert og diskutert. I denne omgang skal vi nøye oss med å se på forslagene til politikk fra NHO på dette området og hva det kan bety.

«Den norske modellen»

NHO vil at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men regelverket må ta høyde for at næringslivet har et variert behov for arbeidskraft. De er tilhengere av seriøsitetsbestemmelser ved offentlige anskaffelser når partene i arbeidslivet og myndigheten er blitt enige. Men hva er realiteten. På byggeplasser i Oslo-området er bruken av innleide omfattende, mange er ulovlig innleid og de utenlandske arbeidstakerne mangler ofte kunnskap om rettigheter og plikter. Det er grunn til å tro at mange ikke får korrekt lønn og at de går glipp av pensjonsopptjening. Omfanget av midlertidige ansatte og innleide undergraver hovedregelen og NHO er gjennomgående motvillig til å gjøre noe med det. Problemene med det fleksible arbeidsmarkedet tones ned, og det er en utstrakt motvilje mot regulering. Vi har nevnt Skiensmodellen og Oslomodellen som eksempler, og NHO har programforpliktet seg  til å støtte ESA dersom de skulle vende tommelen ned.

Fri flyt

Ønske om å styrke organisasjonsgraden blir rein proklamasjon når en samtidig arbeider for et fleksibelt arbeidsliv med mer midlertidighet og innleie. På store byggearbeidsplasser kan det samtidig være opp til 30 ulike selskaper inne med arbeidstakere fra et titalls ulike land.  Under byggingen av Campus ÅS var det på et tidspunkt totalt 730 totalt inne på arbeidsplassen. Av disse var 591 arbeidstakere fra Øst-Europa. Oppslitting av arbeidsstyrken ødelegger det sosiale og kulturelle grunnlaget for organisering. Ulikt språk og kultur, pendling og korttidskontrakter med stadig bytte av selskaper, har gjort det vanskelig å organisere de ansatte. Mangelen på felles møteplasser gjør det også vanskelig å utvikle forståelse og felles interesser.

Rapporten fra NHO er et steg videre på en vei vi allerede er langt inne på. En vei hvor fri flyt av kapital og arbeidskraft utfordrer det norske arbeidslivssystemet. Det er ei fortelling om økte forskjeller og om makt som flyttes ut og opp. Ut til EU/EØS og opp til det norske borgerskapet. Forslagene som fremmes i NHO rapporten må møtes konkret, men vi kan ikke begrense oss til å svare på enkeltforslag. Vi må møte NHOs strategi med en alternativ strategi, en strategi som bryter med den kapitalistiske markedslogikken.

Den strategien har vi ikke. I kronikken «De fem strategiene» i Klassekampen reiser Knut Kjeldstadli en diskusjon om mulige sosialistiske strategier. Dette kan jo være en invitasjon til å fortsette diskusjonen både i Klassekampen og på steigan.no.

Les også: NHO vil endre Norge totalt

Neste trekk – sy puter under armene på bedriftene? NHO’s våte drømmer.


KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no