Vil Tyskland bli tvunget til å skrinlegge Nord Stream 2?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Den russisk-tyske gassrørledningen Nord Stream 2, som etter planen skal føre russisk gass direkte på havbunnen fra Leningrad oblast (ja, det heter fortsatt det) i Russland til Sassnitz i Tyskland, er nesten ferdigstilt. Men USA forsøker med nær sagt alle midler å hindre at den kommer i virksomheten. USA har truet sin NATO-allierte Tyskland med sanksjoner for å staoppe rørledninga. Og det er naturlig å forsøket på fargerevolusjon i Hviterussland og USAs militære oppbygging på grensa til Hviterussland i forbindelse med dette.

Les: Hundrevis av USA-soldater ankommet Litauen for øvelser ved grensa til Hviterussland

Tyskland har desperat behov for naturgass. Det tyske prestisjeprosjektet «Die Energiewende» er en ekstremt kostbar fiasko, og tysk industri trenger energiforsyninger som er stabile og pålitelige. Derfor russisk gass. Men USA vil for alt i verden hindre en akse Moskva–Berlin. Hensikten med NATO var fra starten av, slik alliansens første generalsekretær, Lord Ismay, sa å «holde russerne ute, amerikanerne inne og tyskerne nede». Dette formålet har ikke endret seg.

For å holde russerne ute, er det viktig for USA, som jo er sjefen i NATO, å slå en så sterk geografisk kile som mulig mellom Tyskland og Russland. Her kommer de baltiske stetene, Ukraina og Hviterussland inn. Estland, Latvia og Litauen er allerede NATO-medlemmer og USA har militærbaser der, på estisk side tett opp til Leningrad oblast.

Ved hjelp av statskuppet i Ukraina og de ukrainske fascistene har USA og NATO etablerte seg tungt der. Ukraina deltar regelmessig i NATO-øvelser, sjøl om landet ikke er formelt medlem. Hvis man også kunne lykkes med å rive Hviterussland ut av alliansen med Russland, vil man øke muligheten til å sabotere samarbeidet mellom Tyskland og Russland ytterligere, og man vil ha skapt et stort operasjonsrom for en mulig framtidig krig mot Russland.

Polen har sitt Intermarium-prosjekt, som er en relansering av stormaktsplanene til den autoritære, høyreorienterte polske lederen Józef Piłsudski som ville gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Pilsudski var den første europeiske lederen som sendte gratulasjoner til Adolf Hitler da han ble kansler i 1933. Da Pilsudski døde sendte Hitler utenriksminister Ribbentropp til Warszawa som Nazi-Tysklands representant i begravelsen.

Les: USA og balkanisering av Europa

Tyskland har vært uvillig til å bøye seg for USAs diktat, og det ble ikke mer positiv stemning i Berlin da Senatet i USA sendte et reint trusselbrev til Mukran havn i Sassnitz med varsler om svært kostbare konsekvenser. EU-kommisjonen har uttalt at USAs sanksjonsplaner strider mot folkeretten.

USA har altså gått til et politisk angrep både på Tyskland og på EU, og økonomisk handler det for USAs del om å få solgt LNG, naturgass fra USAs kriseramte frackingindustri til Tyskland. For Tyskland er det et elendig alternativ, siden dette blir mye dyrere og mindre praktisk.

Den framprovoserte krisa i Hviterussland har lagt et ytterligere press på Angela Merkel for å tvinge henne til å skrinlegge Nord Stream 2 i tolvte time.

Et annet alternativ som har ligget under horisonten, men som opplagt er med i noens planer, er å føre israelsk gass til Tyskland. Gjennom sitt Eastmed-prosjekt ønsker Israel å bli en stor gasseksportør til Europa. Dette er et samarbeid mellom Israel, USA, Kypros og Hellas, et prosjekt som Syriza-regjeringa i Hellas hjalp til med å få på beina, og der Israel kan gjøre Tyskland og EU avhengige av seg.

Israel vil i så fall sikre seg et nakketak, for ikke å si kvelertak, på EU og få et verktøy som kan tilintetgjøre enhver støtte til palestinerne fra EUs side, slik Foreign Policy bemerker.


Klikk på bildet og bli en støttespiller du også.
Forrige artikkelNHO-rapport – et program for større ulikhet og mer markedsøkonomi
Neste artikkel– Protester mot Fryktstaten er forbudt av et Dead Parrot Parliament
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).