Klassekamp forkledd som rasekamp

8
"Gated community" for de rike i Venice, Florida, mens byene der arbeiderklassen bor rives i filler. Foto: Shutterstock
George Chabert

Av George Chabert, Trondheim.

«Klassekamp» er ikke opprinnelig en betegnelse knyttet til marxistisk samfunnsøkonomi. Ordet ble først brukt i 1838 av den liberale politiker og historiker François Guizot. For ham var kampen om klassedominans først og fremst et kulturelt fenomen. Da det i 1600-tallets Frankrike ble foreslått formuesbeskatning for aristokratiet, var tanken uakseptabel. Som hertug Saint-Simon påpekte, en slik beskatning ville sette hans sosiale klasse på lik linje med de lavere samfunnsklassene, som hittil hadde vært de eneste som måte betale skatt.

Skillet mellom de ledende klasser og resten av befolkningen forble tydelig fram til første halvdel av det tjuende hundreåret. Som Pierre Bourdieu påpeker i sin bok Distinksjonen, var det ikke bare formuesforholdene som skapte klasseskiller, men det Bourdieu kaller den «kulturelle kapitalen»: De hørte ikke på samme musikk, de spiste ikke på samme måte; de hadde ikke samme smak.

Velferdsstatene som ble utviklet i kjølvannet av to verdenskriger, forandret alt dette i løpet av et par generasjoner. De sosiale klassene nærmet seg hverandre, ikke bare økonomisk, men også kulturelt. De ledende klasser kunne ikke akseptere en slik endring, som er unik i menneskehetens historie. Samfunnet de hadde vært tvunget til å være med på å bygge etter at de hadde ført Europa inn i to verdenskriger, var blitt for trangt for alle parter.

Imidlertid måtte man innse at stemmerett, arbeidstakerorganisasjoner, streiker og likhetsideologi var blitt normen i de vestlige nasjonene. Massene kunne ikke lenger behandles med rå makt – som i 1871, da den franske hæren drepte tusenvis av parisere og summarisk henrettet ytterligere 1400. Ved slutten av 1960-årene, altså etter knapt tretti år med en mer rettferdig sosialpolitikk som ingen politiske partier våget å ta avstand fra, fant de ledende klasser en løsning.

Løsningen var at styresmaktene åpnet for masseinnvandring, som først ble rettferdiggjort med økonomiske begrunnelser. Men etter hvert ble de økonomiske og sosiale konsekvensene av innvandringen åpenbare for arbeiderklassen. Kommunistene i Frankrike krevde i 1981 en stopp av både lovlig og ulovlig innvandring. Masseinnvandringen ble da rettferdiggjort med et helt knippe med moralske grunner: Familiegjenforening, krigs- og klimaofre, internasjonale avtaler, «solidaritet» med andre europeiske stater. Listen kan økes i det uendelige, for moralen kjenner ingen grenser. Det geniale med å bruke masseinnvandringen som et våpen mot folket, er at disse begrunnelsene er uangripelige. Enhver kritikk blir møtt med beskyldninger om rasisme. I Dagsrevyen (f.eks. 7.9.) og i den daglige pressen (f.eks. Aftenposten 8.9.) får det norske folk en klar om enn implisitt beskjed: Du er rasist, gi plass!

Dette gjelder ikke bare Norge. Om to eller tre generasjoner vil den sosiale og kulturelle velstanden europeere erfarte i andre halvdel av forrige århundre være forbi. Volden i store deler av Vest-Europa har allerede i dag nådd et nivå som var utenkelig for knapt tretti år siden. Siden 2000 har volden økt i Frankrike med 200%, og i 2020 sier 5,7 millioner franskmenn over 14 år at de helst ikke går ut av huset «av sikkerhetsmessige årsaker». Siden 2007 har befolkningen i flere franske byer organisert seg i private militser, noen ganger i forståelse med politiet.

Vi ser i dag masseinnvandringens konsekvenser i de landene som først åpnet for den: arbeidsledighet, vold, opptøyer, fattigdom, kriminalitet og slutten på de meste trivielle former for daglig trygghet man tidligere trodde å kunne ta for gitt. I Norge har NHO allerede lagt fram det «Neste trekk»: Kutt i velferdsgoder, åpning for flere midlertidige ansettelser, slanking av offentlige sektor og økt privatisering. Privatiseringen av helsesektoren er spesielt ønskelig, ikke bare fordi den muliggjør frigjøring av ressurser (les: mindre skatt for de rike), men fordi helsetjenester da blir et privilegium for de få utvalgte.

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, presenterer denne revolusjonen som en «dugnad» og en «løsning for en bærekraftig framtid i bredt perspektiv, både sosialt, økonomisk og i forhold til klima.» Mange smiler i dag av slike forslag, men om kort tid, når masseinnvandring har ført til massearbeidsledighet, vil en slik «løsning» ikke bare oppleves som naturlig, men også være uunngåelig. Som nettavisa Børsen skriver 30. august 2020: «Norge slik du kjenner det, vil se helt annerledes ut om få år.» De ledende klasser vil endelig igjen få leve slik de tidligere levde i mange århundrer, og slik de fortsatt lever i deler av USA: beskyttet bak høyborger og omringet av private sikkerhetsstyrker, med monopol på rikdom, helse og glamour, og med enerett på moral.

Kilder:

https://www.borsen.no/nyheter/vil-endre-norge-totalt/72785955

Om vold i Frankrike i dag:

Marianne, Nr. 1225, 4.10. september 2020

https://www.lindependant.fr/2020/09/06/la-france-est-malade-de-son-insecurite-estime-gerald-darmanin-9053817.php

https://www.lefigaro.fr/actualite-france/insecurite-les-actes-de-violence-gratuite-ont-explose-en-vingt-ans-20200906

https://www.lefigaro.fr/politique/gerald-darmanin-il-faut-stopper-l-ensauvagement-d-une-partie-de-la-societe-20200724


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. tjatta says:

    Nettopp. Og for å få dette til måtte venstresiden kuppes. Det begynte i Frogner og Bygdø Arbeiderpartilag og ble i det partiet fullført i Trønderlag denne høsten. Gros veskebærer har fullendt prosjektet med å legge partiet dødt.

    cd9b7ed7-6c47-4b41-80c6-67f7e0df38f1

    De andre “venstrepartiene” fokuserer nå utelukkende på å være partier for offentlig ansatte og studenter med fokus på identitet og lørdagskos

  2. Per1 says:

    En modig artikel af Chabert - som selvfølgelig efterfølgende vil blive kaldt racist og højrepopulist af den post-Kold krigs venstrefløj.
    Det er et faktum at den europæiske “Venstrefløj”, måske lige med undtagelse af Sahra Wagenknecht fra Die Linke, ubetinget hylder såvel borgerskabet´s, dvs. kapitalismen´s og dens imperialistiske ekstension´s definition af demokrati (på trods af, at der hersker benhårdt diktatur i den økonomiske sfære) - som dets menneskerettigheds-begreb, og hvis begrebs-par, USA- og Nato- imperialismen metodisk brugte til at retfærdiggøre deres massakre på det jugoslaviske og libyske samfund - og som de kontinuerligt bruger til at retfærdiggøre deres nuværende overgreb på Syrien via deres lejesoldater, primært fra ISIL og al queda.
    Konsekvenserne af den uregulerede indvandringspolitik som Europa har ført, i hvert fald indtil for nylig, er, som beskrevet af Chabert, at det primært er de økonomisk dårligt stillede, der har måttet betale herfor med yderligere nedskæringer og utryghed.
    Det virker i hvert fald suspekt, at definerede krigs-flygtninge fra det islamisk dominerede Bosnien og Kosovo (som siden 1999 har ført storstilet udrensning (af ikke- islamister) - som direkte legitimerede Nato´s blitz- bombning af Jugoslavien, og støtte dertil fra venstrefløjen og såkaldte menneskerettighedsorganisationer, åbenbart ikke har haft disses bevågenhed) - og at eksterne syriske flygtninge, som USA/Nato og “venstrefløjen” ligeledes omfavner, flygter til de europæiske lande, der direkte og indirekte fører krig mod deres samfund.

  3. tjatta says:

    Det handler om å skape et konfliktrom hvor eliten kan bevege seg som fisken i vannet (eller mer dystopisk. Som ulven i saueflokken). Demokratiet må nytenkes. Nå har det smuldret opp og er kun et instrument for massesuggesjon.

  4. Mari says:

    Meget innsiktsfull artikkel. Tusen takk George Chabert. Flott levert.

  5. runeulv says:

    Jeg tror vi er der i dag, hvor rasistanklagene mest kommer fordi anklagerne er redde for å bli sett på som en rasist selv, eller fordi å komme med rasistanklager er jobben deres.

    Det er selvfølgelig igjen en del som ikke har fått med seg at det fargerike fellesskapet ikke var det paradiset man hadde drømt om, men de får nok heller ikke med seg denne artikkelen.

  6. Mari says:

    Godt observert. Nettopp derfor bør vi alle holde debatter nøktern for ellers forsvinner argumenter i sinne. Det er nok veldig riktig at mange som anklager andre kun prøver å deflektere egene følelser.

  7. runeulv says:

    Jeg forstår prinsippet, men det er mer underholdende når anklagene sitter løst. Mister sin makt gjør sterke anklager også, når de kommer i hytt og pine på usaklig grunnlag, så det er ikke verdens undergang med en noe usakelig debatt.

    Et problem vi lider under i dag, er at det som regel er mindre farlig å si meningen sin enn hva mange tror, da et skremt folk er mere enig med de som tør å varsle, enn hva medievirkeligheten forteller.

  8. tjatta says:

    Ny forskning viser at vikingene var spanjoler så nå må vi skrive om historien. He he. Bare begynnelsen

    Ashot_Margaryan3

    Ifølge Dr Ashot Margaryan hadde svært mange av vikingene brunt hår

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere