Klargjørende om Carl von Linné

1
Carl von Linné av Alexander Roslin, 1775. Statens porträttsamling på Gripsholms slott. Public Domain, https://commons.wikimedia.org

De fire professorene Kjell Lars Berge, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Merethe Roos og Johan L. Tønnesson har gått sammen om en kronikk i avisa Klassekampen for å gå i rette med dem som vil stemple den svenske vitenskapspionéren Carl von Linné som «rasist».

Som kjent var det bydelsutvalget i Gamle Oslo som etter forslag fra bydelspolitiker Hasti Hamidi (SV) som vedtok en henstilling om å fjerne en benk i Naturhistorisk museum tilegnet den svenske vitenskapsmannen.

Kronikkforfatterne skriver blant annet:

Det er viktig å se på vitenskapens pionerer med et kritisk samtidsblikk. Enda viktigere er det å forene det kritiske samtidsblikket med solid historisk kunnskap, og å forstå pionerene inn i den tiden de skrev seg inn i. Carl von Linnés innsats med å klassifisere artsmangfoldet i naturen kan plasseres inn i opplysningstiden, og dermed også inn i en tid som åpner opp en spenning mellom tro og vitenskap. Der kirken tidligere hadde hatt hegemoniet for å sette premissene for livsfortolkning, vokste det i løpet av siste halvdel av 1700-tallet gradvis fram en bevissthet omkring menneskets rett til en viss grad av selvbestemmelse. Det ble klart formulert av Immanuel Kant i hans programskrift fra 1784: Opplysning kan defineres som menneskets utgang fra dets selvforskyldte umyndighet. Mennesket må ha mot til å betjene seg av sin egen forstand. Denne retten til selvbestemmelse og autonomi har blitt omfavnet av den politiske venstresiden, i vår egen tid så vel som i historien.

Linné er en av dem som legger grunnlaget for denne forstandigheten. Han viser selv en spenning mellom tro og viten i sitt livsverk. Linné åpner opp for naturvitenskapelig kunnskap, og for å forstå hvordan vi kan sette naturen i system. Men beskrivelsene, klassifiseringene og systematiseringene av planter, dyr og natur gis teologiske begrunnelser og bevitner Guds storhet. Linnés naturvitenskapelige systematiseringer er likevel et viktig grunnlag for autonomiseringsprosessen på 1700-tallet. Hans beskrivelse av artsmangfoldet inviterer til refleksjon og kunnskap som er begrunnet i intellektet, og ikke det guddommelige.

I sin autoritative gjennomgang av Linnés livsverk i biografien Mannen som ordnade naturen. En biografi över Carl von Linné (2019) påpeker professor Gunnar Broberg at Linné aldri brukte rasebegrepet.

Les: Mannen som ordnade naturen

Kronikkforfatterne mener at det både er en grov feilframstilling av historien og en underkjennelse av en stor vitenskapsmanns epokegjørende verk å rette rasismebeskyldninger mot Linné, og de mener også at det skader den fornuftige kampen mot rasismen som nødvendigvis må føres.

Kronikken ligger her og bør leses i sin helhet:

Linné, en oppklaring

Den svenske forfatteren, journalisten og samfunnsdebattanten Jan Guillou skrev en kronikk i Aftonbladet der han nevnte angrepene på Linné i Sverige, og han mente at denne typen «antirasisme» spiller ballen rett i hendene på Sverigedemokratene.

– Så blir antirasisterna nyttiga idioter åt Sverigedemokraterna

Man kan også føye til at disse såkalte «antirasistene» jo også gjør fascistene en kjempetjeneste ved å servere dem noen av vitenskapens giganter på et sølvfat. Tradisjonelt er det jo den radikale arbeiderbevegelsen som har sett på seg sjøl som videreføringa av opplysningstida, og som har villet eie denne tradisjonen. Dette er en rød tråd i hele livsverket til for eksempel Karl Marx.

Les også: Carl von Linné og et benkeforslag til forargelse


Vipps 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. tjatta says:

    “Tradisjonelt er det jo den radikale arbeiderbevegelsen som har sett på seg sjøl som videreføringa av opplysningstida, og som har villet eie denne tradisjonen”.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere