Carl von Linné og et benkeforslag til forargelse

23. september 2020

carl von linne — Carl von Linné av Alexander Roslin, 1775. Statens porträttsamling på Gripsholms slott. Public Domain, https://commons.wikimedia.org

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har sendt en oppfordring til Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo hvor de «sterkt oppfordrer» dem til å fjerne en dedikasjon til den svenske naturhistorikeren Carl von Linné fra en benk i Botanisk hage. Politikerne ber også om at det i framtidig formidling av Linnés arbeid opplyses om at han var «blant de tidligst kjente vitenskapelig rasistene».

Klassekampens redaktør Mari Skurdal kommenterer dette på lederplass i avisa og skriver:

Carl von Linnés arbeid er åpenbart ikke drevet av et hat mot mennesker, men av en kjærlighet til naturen. Han er ingen sørstatsgeneral med blod på bajonetten, men en lite bereist og oppvakt smålending. Linnés radikalitet var at han innlemmet mennesket i naturens orden, i strid med datidas kristne lære. En av våre mest profilerte antinazister, forfatteren Sigrid Undset, holdt Linné som sin store helt. Likevel skal vi selvfølgelig debattere hans teorier. Problemet med statuedebattene er at kravene om fjerning kommer før saken i det hele tatt har vært diskutert og uten argumentasjon og dokumentasjon. Vi gir gjerne plass til debatt om Carl von Linnés arbeid, men støtter ikke bydelspolitikernes oppfordring om å ta plaketten ned. Slike vedtak fyrer opp kulturkrigen på nett, og de er dårlige utgangspunkt for å diskutere vitenskap, historie og rasismes røtter. Vi håper at venstresidas partier vil bidra til opplyst debatt snarere enn kulturkrig.

Kommentar:

Det er å håpe at disse politikerne besinner seg, slik Mari Skurdal oppfordrer til, men det er ikke lett å være optimistisk. Denne identitetspolitiske farsotten, som har mange likhetspunkter med religiøs fanatisme, har fått bre seg så langt, at det er vanskelig å se hvordan det kan ta seg inn.

Tilhengerne av denne politikken tror sikkert at de er både radikale og kanskje også revolusjonære, men i virkeligheten er dette djupt reaksjonært. Riktignok var Linné et barn av sin tid, det er vi alle, og det vet ethvert barn, følgelig gjenspeilte han også noen av de fordommene som fantes i hans tid, men han var slett ingen reaksjonær. Men i dette tilfellet er det lett å se hvor galt denne politikken ender opp. De går løs på en av vitenskapens giganter, grunnleggeren av botanikk som vitenskap, den svenske forskeren Carl von Linné.

Store norske leksikon skriver om Linnés betydning:

Linné har hatt størst betydning som systematiker. Han klargjorde artsbegrepet, ryddet opp i tidligere varieteter og former og gav korte og klare artsbeskrivelser. Latinsk navngivning av arter med binær nomenklatur skriver seg stort sett fra ham. I alt laget han beskrivelser av cirka 10 000 plante- og 6000 dyrearter.
Han klargjorde spørsmålet om plantenes kjønn og beskrev et seksualsystem for planteriket. Helt til våre dager har hans kunstige system vært brukt til bestemmelse av planter. Han var en overmåte skarp iakttager og fremholdt egen observasjon som det viktigste verktøyet for en naturforsker.

Vi har en mistanke om at de som sto bak forslaget som ble vedtatt i bydelsutvalget i Gamle Oslo ikke har peiling på Linnés betydning eller på vitenskapshistorie eller botanikk. De har bare kastet seg på den moderne woke-bølgen og funnet en avdød hvit mann de kan angripe.

Men det de gjør er å gå løs på arven fra opplysningstida og vitenskapshistorien i sin helhet. Hvis en kan retusjere bort Linné, kan man stort sett retusjere bort alle som har brakt den menneskelige kunnskapen dit den er i dag. Det vil bare bidra til ei fordumming som tjener dem som vil herske over oss.

Carl von Linné var en framtredende representant for den vitenskapelige revolusjonen på 1700-tallet som også de franske encyclopedistene med Denis Diderot og Jean le Rond d’Alembert var deltakere i. En som fikk mye av sitt syn på verden og vitenskapen formet av den franske opplysningstida var den unge Karl Marx.

Nå vil ikonoklastene, billedstormerne, rive ned respekten for denne fantastiske epoken i menneskehetens historie, og de innbiller seg at det de holder på med er progressivt. Vi synes vi kan høre Marx rotere i sin grav borte på Highgate-kirkegården i London.