Hvor mange dør av privatiseringsviruset?

0
Milano er senteret for koronasmitten i Italia, men byen er også kjent for privatisering og nedskjæring av helsevesenet. Shutterstock

Daglig sørger mediene for at vi får vite hvor mange som har dødd av koronaviruset. På den måten holder de frykten ved like. Det de ikke forteller oss er at privatisering og nedskjæringer i helsevesenet er en sterkt medvirkende årsak til at mange pasienter dør. En kan med stor rett spørre: Hvor mange har dødd av privatiseringsviruset siste døgn, siste 30 døgn?

I en studie som er gjennomført av Jacob Assa og Cecilia Calderon vises det at det er en markant forskjell på hvor mange som er dødd av viruset i for eksempel Storbritannia (599 per million) og Tyskland (105 per million). Forskerne ville ha et svar på hvorfor det er slik, hva denne store forskjellen kommer av. De brukte data fra 147 land og kjørte datamaskinbaserte analyser av dem.

De fant ut at det er en signifikant forbindelse mellom antall sjukehussenger og antall døde av koronaviruset.

Noen av de høyeste dødsratene finnes i USA, Italia og Spania som har omkring 3 sjukehussenger per 1000 innbyggere, mens land med mindre grad av privatisering har et større antall sjukehussenger per innbyggere – Tyskland 8,2, Sør-Korea 10,9 og Japan 13,4.

Assa og Calderon skriver at den kortsiktige gevinsten av privatisering i form av reduserte kostnader og i noen tilfellere kortere ventetider, har blitt tilsidesatt av langsiktig risiko i form av lavere kapasitet, både når det gjelder utstyr og bemanning, mindre likhet i behandlinga, lavere medisinsk standard og overforbruk av antibiotika.

Disse funnene bekreftes av andre rapporter og undersøkelser. I april skrev CNBC at det i Europa var en stor mangel på sengeplasser, leger og annet helsepersonell og at landenes svake evne til å takle epidemien avdekket svakheter i deres nasjonale helsesystemer. De nevner spesielt Italia, Spania, Storbritannia og Portugal, land der privatiseringa har kommet svært langt.

Da han ble spurt om hva som var den største utfordringa, svarte Vincenzo Defilippis, som var sjef for helsemyndighetene i Bari i Italia: Mangelen på leger og sjukepleiere.

Italia har det siste tiåret opplevd en nedskjæring av den nasjonale helsetjenesten på mer enn 37 milliarder euro (400 milliarder norske kroner), noe som har ført til en markant nedgang i antallet sengeplasser i intensivavdelinger, sammen med en raskt økende privatisering av helsetjenesten, særlig i det rike nord. Dette sa Giuseppe Navarra, professor kirurgi ved universitetet i Messina.

I Italia er det i første rekke Lombardia, regionen der Milano er hovedby, som er svært hardt rammet av koronaviruset. Massimo Galli, som er direktør for Istituto di Scienze Biomediche ved Sacco-hospitalet i Milano sier at dette er et totalt nederlag for helsesystemet i regionen, og han får følge av Vittorio Agnoletto, som forsker på helsehistorie og som sier at det i første rekke skyldes privatiseringa av helsevesenet i Lombardia.

En gang i tida hadde Italia kanskje verdens beste helsevesen, eller landet var i hvert fall helt i toppen. De siste tjue åra har nedskjæringer og privatisering gjort at helsevesenet er langt på vei rasert. Det finnes fortsatt svært kompetente leger og sjukepleiere, men de plages av mangel på personell, mangel på penger og mangel på utstyr. Helsevesenet i Italia er den delen av offentlig sektor som er hardest rammet av nedskjæringer og privatisering. Og verst er dette gått ut over helsevesenet nettopp i Lombardia, der man har gjennomført det som er hyllet som «modello lombardo», og som altså har dreid seg om privatisering, sentralisering og nedskjæringer. Nå har «modello lombardo» vist hva den er verdt – eller ikke verdt.

Fra helsepersonell i Italia får vi høre at folk har så små stillingsbrøker at de må sette sammen arbeidsdagene ved å gå fra avdeling til avdeling. Noen timer på akuttmottaket, så til barneavdelinga, så til polyklinikken, så tilbake igjen. Det gjør jo naturligvis underverker for viruset. Vi får høre om sjukehjem som er blitt påtvunget koronasmittede fordi det ikke var plass andre steder. De politikerne som er ansvarlige for denne elendigheten skylder på viruset og stenger samfunnet. Og nesten ingen medier stiller spørsmål ved en privatiserings- og nedskjæringspolitikk som er fallitt, og til de grader har demonstrert sin udugelighet.

I vår har vi nesten hver eneste dag fått høre om hvor mange som har dødd av koronaviruset i Lombardia, men ingen har fortalt oss hvor mange som har dødd av privatiseringsviruset nettopp i Lombardia. Og husk at mot privatiseringsviruset hjelper det ikke verken med masker eller «sosial distansering».


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelOxfam: 12.000 mennesker kan dø av ‘sultviruset’ hver dag
Neste artikkelHva er en mann? Hva er en kvinne?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).