oss 100 kroner!
Den franske presidenten Emmanuel Macron har oppfordret EU til å stille seg bak «de hundretusener av hviterussere som demonstrerer fredelig for sine rettigheter, sin frihet og sin suverenitet».
En kommentar til Macrons tvitring spurte spydig om den franske presidenten ikke hadde oppfattet at også det franske folket har demonstrert fredelig for sine rettigheter. En annen pekte på at også det franske folket hadde demonstrert for sine rettigheter, man at presidenten sjøl hadde sørget for å klubbe dem ned og maltraktere dem.
Macron er som kjent en notorisk hykler. Etter å ha sett inn tusenvis av politisoldater mot de gule vestene i over et år og gitt dem ordre om å skyte for å skade med de livsfarlige 40 millimeters prosjektilene og brukt tåregass som kan være livsfarlig, synes han at han er i posisjon til å belære andre om riktig behandling av demonstranter.
Men dette setter også lys på de vestlige medienes hykleri. Hvis Alexandr Lukasjenko hadde brukt opprørspolitiet halvparten så brutalt som det Macron gjorde, ville de vært over seg om «dikatorens brutalitet». Men da Macron gjorde det hver eneste helg i over seksti uker, så de stort sett en annen vei.
Og hva gjorde EU da Macron gjorde om Frankrikes gater og plasser til slagmarker. Krevde de «diktatorens avgang»? Alle vet svaret.
Vil fargerevolusjonen lykkes?
I en artikkel 16. august 2020 stilte vi spørsmålet om fargerevolusjonen i Hviterussland er over før den har begynt. Dagen etter gjennomførte opposisjonen sin største demonstrasjon til nå, ei massemønstring som ifølge demonstrantene samlet 200.000 mennesker og det ble også gjennomført streikeaksjoner mange steder.
Betyr det at fargerevolusjonen som blant annet CIA har investert en god del i, likevel kan lykkes? Det gjenstår å se. Vi feller ingen tårer for Lukasjenko, og som vi har skrevet tidligere, er det svært mange grunner til både å demonstrere mot ham og ønske hans avgang. Men vi er heller ikke veldig imponerte over denne ørtende repetisjonen av manuset fra fargerevolusjonene.
Les: Fargerevolusjon etter gammel oppskrift i Hviterussland
Lukasjenko har tilsynelatende kommet demonstrantene litt i møte ved å invitere til diskusjoner og eventuelt en folkeavstemning om en ny grunnlov og nye valg både til president og nasjonalforsamling basert på en ny grunnlov. Men dette har han også sagt tidligere. Det kan være et forsøk på å ta ut energien av protestene og føre dem inn i kanaler som Lukasjenko behersker.
Uttalelsene er tolket som et uttrykk for svakhet, men Lukasjenko sa også at det ikke er snakk om å holde noe nytt valg, «med mindre dere dreper meg».
I talen til arbeiderne på traktorfabrikken MZKT sa Lukasjenko:
«Jeg er ingen helgen. Dere vet at jeg er hard. Men uten denne hardheten hadde vi ikke hatt noe land.»
Det som taler mot at fargerevolusjonen kan lykkes er flere ting: For det første har Lukasjenko et grep om alle ledd i maktapparatet som Viktor Janukovitsj i Ukraina ikke hadde. For det andre har ikke Vesten klart å bygge opp en så militant og hensynsløs kampstyrke som de hadde gjort i forbindelse med Maidan. For det tredje finnes det ikke en oligarkklasse som den i Ukraina som har vilje og evne til å styrte presidenten. For det fjerde virker Vestens og NATOs støtte til demonstrantene mer halvhjertet enn på Maidan. Og for det femte har Lukasjenko en støtte i Russland som Janukovitsj ikke hadde.
Og vi må legge til: Mens mange demonstranter i Ukraina faktisk trodde på at EU hadde noe å tilby dem, så vet nå opposisjonen i Hviterussland, hvis de er ærlige mot seg sjøl, at det ikke blir noen milde gaver fra Vest. Det Vesten har å tilby dem er nyliberalisme, privatisering og migrasjon til et arbeidsmarked i EU som ikke lenger er der.
Vi har ingen krystallkule. Vi skal ikke utelukke at vi kan overvurdere regimets styrke og undervurdere opposisjonens krefter og Vestens vilje og evne til å gjennomføre det man har påbegynt. Det vil tida vise.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
