Fra «drømmenes by» til katastrofesone

24. august 2020

shanty town la — Los Angeles 2020. Foto: Shutterstock

Los Angeles og Hollywood var en gang supermagneter for de rike og berømte. Ikke nå lenger. De rike rømmer området i hopetall, mens mer enn 66.000 husløse sover i teltleire et steinkast fra Sunset Boulevard og Malibu. Melrose Place, som var en av de mest trendy adressene man kunne ha, «likner mer og mer på en shantytown i den tredje verden», skriver Caroline Graham i Daily Mail. En Oscar-nominert forfatter sa til henne at «Nå ser gatene her ut som Haiti etter jordskjelvet. Det er møkkete, farlig og det finnes ikke jobber.» Kriminaliteten og den åpne narkotikaomsetninga bare øker.

Også en gang så populære Venice Beach er blitt en teltleir. Los Angeles er på kanten av stupet. Plakater med «For Sale» dukker opp over alt i de velstående områdene. Berømthetene selger og flytter til tryggere områder. De flytter fra Santa Monica og Beverly Hills til Tennessee og New Mexico. Noen rømmer til og med til Hellas og Italia. Skuespiller Kevin Spacey har skaffet seg italiensk statsborgerskap fordi: ‘because Italy is part of the EU – it gives me a lot of options if the s*** hits the fan’.

Tesla-milliardær Elon Musk har solgt sitt boligkompleks i Bel Air for 62 millioner dollar og skal etter det som blir sagt flytte til Texas.

Og der teltbyene ikke har tatt over, er gatene tomme og forlatte. San Francisco uten de berømte kabeltrikkene er ikke noe spenstig syn:

USA, som for kort tid siden var den ubestridte supermakta med kontroll over store deler av verden, likner nå mer og mer på en «failed state». Økonomien er som i et tredje-verden-land; en bitteliten superrik klasse på toppen, en middelklasse på vei rett ned i avgrunnen og det store flertallet i stor fattigdom.

De multinasjonale selskapenes interesseorganisasjon, World Economic Forum, som vi også har kalt Milliardærklubben, kom i 2016 med sine skrekkvisjoner for hvordan verden etter deres mening kunne komme til å se ut i 2030, altså om ett tiår fra nå.

Dette kom i rapporten The Global Risks Report 2016, der de beskriver tre mulige skrekkscenarier. Det første av dem er det de kaller Befestede byer. Erik Plahte studerte denne rapporten for steigan.no og skrev grundig om den i artikkelen:

Slik ser World Economic Forum på framtida

Han skriver:

Jeg leser beskrivelsen som et nyliberalt helvete omtrent som i Margaret Atwoods bok Oryx og Crake (Aschehoug, 2004), med ekstrem ulikhet, alle felles goder og offentlige tjenester privatisert og tilgjengelig bare for dem som har penger og som bor i festningsaktige byer for å holde de undertrykte og mer eller mindre rettsløse hordene ute. I resten av verden finnes alle de fattige og arbeidsløse, flyktninger, væpnede bander, mafia og kriminelle, borgerkriger og humanitære kriser som militariserte sikkerhetsstyrker ikke klarer å kontrollere. Verden vil minne om middelalderen, skriver WEF, men i mine øyne er denne framtida mye verre.

Hovedpunktene i WEF skrekkvisjon var slik:

Offentlige tjenester forsvinner, den sosiale kontrakten oppløses
Sviktende samhørighet
Borgerkriger – traumatisering
Vold og kriminalitet
Kombinasjon av krise, vold og borgerkrig
Private bedrifter erstatter samfunnet
Befestede byer i et hav av kaos

I dette scenariet ligner verden i 2030 middelalderen, da innbyggerne i blomstrende byer bygde murer rundt seg for å beskytte seg mot det lovløse kaoset utenfor.

Deler av dette scenariet utspiller seg nå, men med den forskjellen at USAs byer ser ut til ikke å ville bli befestede, og slett ikke blomstrende, men heller grimme kulisser som forteller om en storhet som en gang var der, men som er tapt. De befestede byene blir heller de enklavene som de rike flytter til, og der det hele drives av private selskaper og sikkerhetsbyråer. Den er liten tvil om at koronakrisa vil forsterke disse tendensene.