Er pengetrykking kapitalistenes nye mirakelmedisin?

19
Illustrasjon: Shutterstock
Tollef Hovig

Av Tollef Hovig.

Vi har under koronakrisen sett massive finansielle støttepakker i alle høyinntektslandene. Dette er først og fremst penger som skapes ved «pengetrykking» i landenes sentralbanker. Det skjer ved at sentralbankene trykker på sine datamaskiner og øker sin balanse, penger ut av løse luften. Så settes disse pengene via forskjellige kanaler inn i sirkulasjonen. I tidligere tider ville denne type pengetrykking ført til inflasjon, men det gjør den ikke lenger. Grunnen til det har jeg beskrevet i tidligere artikler her på Steigan.no.

Årsaken  er grovt sett at penge- og kredittsystemet ble lagt om fra monetær standard, til det jeg kaller kontostandard på 1980-tallet. Gjennom det ble penger og kredittvekst knyttet til hver enkelt transaksjon. Spørsmålet som må belyses er om kapitalistene gjennom denne pengetrykkingen har funnet en mirakelkur mot kriser siden den ikke lenger skaper inflasjon. En inflasjon medfører at varer og tjenester blir dyrere, noe som medfører at kapital blir mindre verdt, altså en slags nedskriving av kapitalen. Nå sprøytes det inn enorme pengesummer i sirkulasjonen, men ingen inflasjon. Er dette løsningen på kapitalismens problemer, eller dukker det opp andre ubehagelige konsekvenser?

Det som skjer er at det sprøytes midler inn i sirkulasjonen, enten i form av lån eller som rene subsidier. Disse midlene går gjennom flere eller færre stasjoner i sirkulasjonen før de havner opp hos kapitalen. Dette skjer på mange forskjellige måter; for eksempel en kriserammet bedrift som får støtte, som bruker støtten til å betale husleie. Det at disse pengene til slutt havner i kapitaleiernes lommer fører til at verdien på deres kapital opprettholdes. Aksjekursene går faktisk litt opp, eiendomsprisene både på bolig og næringseiendom holder seg, og stiger kanskje enda litt. Når det gjelder selve vare- og tjenestesirkulasjonen svekkes denne ganske brått i koronaperioden. Fortjenesten som skapes i vare- og tjenestesirkulasjonen faller tilsvarende. Det skapes gjennom pengetrykkingen en situasjon hvor verdien på kapital holdes oppe og faktisk tenderer til å øke, for eksempel er det «all time high» på amerikanske børser. Det medfører at det hoper seg opp kapital hos kapitaleierne som de ønsker å investere for å tjene penger. Kapitalismens store ideal er jo nettopp å tjene penger uten å arbeide for dem. Til dette finnes en hel investorkaste. La oss tenke oss en som skal kjøpe et butikklokale for å leie ut til en som selger en eller annen vare. Dette butikklokalet er nå så dyrt, at leien han får inn gir kanskje 2% bruttofortjeneste. Fra det går kanskje vedlikeholdskostnader utvendig, eller andre utgifter. Det betyr at fortjenesten faretruende fort nærmer seg 0%. Den samme utviklingen gjenfinner vi i andre kapitalformer. Finansrenten er allerede svært nær null og noen former er allerede negative, og fortjenestemarginen til produksjonskapitalen (bedrifter) og formueskapitalen (bolig) er i ferd med å følge etter.

For å kunne realisere kapitalismens store ide, å tjene penger uten å arbeide for dem, trenger kapitalen virksomhet eller objekter å investere kapital i som kan gi denne fortjenesten. Kapitaleierne kan fortsette å investere i produksjons- og formueskapital noe som vil føre verdiene på disse ytterligere opp. Investeringene i vare- og tjenestesirkulasjonen vil derimot bremse opp. Det betyr på den ene siden at finanskapital vil hope seg opp eller medføre ytterligere verdiøkning av produksjons- og formueskapital, mens på den andre siden vil virksomheten og veksten i vare- og tjenestesirkulasjonen stagnere.

Konsekvensen av pengeinnsprøytingene kan vi derfor oppsummere slik:

  • Verdiene på formues- og produksjonskapitalen holdes oppe på svært høye nivåer.
  • Presset på finansrenten vil øke når det ikke finnes virksomhet eller objekter som gir fortjeneste, noe som medfører en opphopning av finanskapital eler verdiøkning av de andre kapitalformene.
  • Vare- og tjenestesirkulasjonen vil, etter en delvis tilbakekomst når koronaen avsluttes, stagnere og etter hvert gradvis svekkes.

Man vil se en situasjon hvor gapet mellom kapitalverdier og fortjenesten i vare- og tjenestesirkulasjonen stadig øker. Det er en situasjon som kan vare en stund. Selskaper som Exxon låner penger for å betale utbytte til sine eiere. Det er etablert et pyramidespill hvor pengestøtten medfører stadig mer kapitaltilstrømning til produksjons- og formueskapitalen, slik at de som eier kapital tjener penger gjennom denne verdistigningen, i stedet for fortjenesten i vare- og tjenestesirkulasjonen. Et slikt pyramidespill er som andre pyramidespill avhengig av en stadig tilførsel av nye midler (ny pengetrykking) for å holde det gående.

Etter hvert vil det utvikle seg i retning av en situasjon hvor det kun er mulig å investere kapital til negativ rente i vare- og tjenestesirkulasjonen. Så gjenstår det å se hvordan pyramidespillet utvikler seg. Dersom kapitaltilførselen fortsetter, vil verdiene i produksjons- og formueskapitalen fortsette å stige. Denne stigningen fører til en proporsjonal nedgang i fortjenestemarginen i vare- og tjenestesirkulasjonen.  Dersom pengetilførselen stanser opp, vil stagnasjon og reduksjon i vare- og tjenestesirkulasjonen fort bli et faktum. Kapitalens fortjeneste som sum av verdistigning på kapital og fortjeneste i vare- og tjenestesirkulasjonen vil bli svært lav, fordi verdistigningen som følger pyramidespillet opphører. Så i stedet for inflasjon og nedskriving av kapital på den måten, er det skapt en situasjon hvor kapitalen er avhengig av kunstig åndedrett (pengetrykking) for å klare seg. Dersom den kunstige åndedretten opphører, vil luften gå ut av kapitalen.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Valgeir says:

    Er denne beskrivelsen av hvordan pengetrykking ikke fører inflasjon, gjort andre steder enn i “Om å bli kvalt av kapital”?
    Jeg har akkurat lest den også, og jeg skjønner fortsatt ikke hva du vil beskrive. Jeg ser bare at du sier det.

    Heller ikke overgangen fra det monetære til kontostandard. Dette fordi gangen i pengetrykkingen er sjeldent beskrevet fullstendig, og så kan lovverket rundt dette muligens variere noe fra land til land. Så er det fed eller Norges Bank som beskrives eller er det generelle Rothschild systemet til BIS?

    Jeg oppfatter det som villedende at du snakker om negativ rente, ettersom det ikke er i utlånssammenheng. For om det var det hadde jeg stilt meg i kø.

    Slik som jeg har skjønt Rothschild systemet, så begynner det med Staten trykker obligasjoner og selger disse, og dermed får staten penger ut av intet.
    Men så kan kjøperne (banker) av disse obligasjonene låne ut dette beløp hele 4 ganger (fractional reserve banking). Og når lånerne kommer, så trykker sentralbanken pengene de får.
    Fordi disse bankene har holdt på med dette i veldig lang tid, trenger de ikke så mye inntekter og kan slå ned på renta. Og det også tyde på at de fortsatt har noe konkurranse, eller de prøver å holde nykommere fra å entre markedet.

    Nei, jeg har ikke hørt om noen vesentlige forandringer i gangen i pengetrykking, men det kan være at noen prøver å villede med å finne opp noe. Gangen i pengetrykkingen er spekulert ut med tanke på å villede og forvirre. Det ble klart da jeg engang leste noen kongresstaler i favør for Fed systemet.

    Vi vet ikke hvor stor pengemengden er. Noe sted. Hvordan kan man anslå med korrekthet hvordan en ny QE skulle slå ut i inflasjon? Antagligvis er pengemengden så stor at det gjør ikke særlig utslag. All den verdiskapningen som har skjedd har selvfølgelig også vært med på pense penger inn i nye områder. Pluss immigranter. Norge har fått en mill nye borgere som selvfølgelig må være med i pengekarusellen.

    forts…

  2. Tollef says:

    [quote=“Valgeir, post:3, topic:7030”]
    Vi vet ikke hvor stor pengemengden er. Noe sted. Hvordan kan man anslå med korrekthet hvordan en ny QE skulle slå ut i inflasjon? Antagligvis er pengemengden så stor at det gjør ikke særlig utslag…

    To spørsmål. Hvorfor blir det ikke inflasjon lenger, og hvordan foregår pengetrykkingen. Under den monetære standarden i gullstandardens kjølvann var pengetrykking og det vi kan kalle transaksjoner (virksomheten som trenger penger i samfunnet) to forskjellige verdener. La oss på grunn av liten plass her, beskrive det så enkelt som at disse to verdener ikke alltid passet sammen. Dersom det ble trykket for mye penger økte antall transaksjoner (transaksjonsstrømmen), noe som førte til dyrere varer og dermed inflasjon. Dersom det ble trykket for lite penger fikk man ikke gjennomført de transaksjonene som var mulig, fordi det ikke fantes penger å låne for å få dem gjennomført. Transaksjonene ble færre, penger ble dyrere noe som er det samme som deflasjon. Under kontostandarden knyttes disse to verdener (antall transaksjoner og penge- og kredittøkningen sammen). Pengetrykkingen overlates innenfor bestemte regler til de private bankene. Disse trykker penger i form av kreditt. De bokfører et tilgodehavende hos den som tar lånet på ene siden, og bokfører summen som en eiendel på den andre siden. Balansen blåses opp. Det samme gjør sentralbanken, både når de trykker sedler og skaper kreditt til bankene. Sedler bokføres som et lån til publikum og som en eiendel i balansen, på samme måte som kreditt. Bankene er bundet av regler om en viss andel kjernekapital og gjennom utlånsrestriksjoner, gjerne politisk vedtatt. Reglene for hvor stor kjernekapitalen må være i forhold til det de låner ut settes på internasjonalt nivå (rådgivende) gjennom Baselkonvensjonen (revidert flere ganger), men de overstyres som regel av nasjonale regler. (Norge har noe strengere krav til kjernekapital) Når jeg skriver pengetrykking må det derfor forstås som den samlede økningen av penger og kreditt. Penger utgjør som regel ikke mer enn 2-3% av dette i høyinntektslandene. Forts…

  3. Tollef says:

    Når det gjelder penge og kredittmengden føres det statistikk over den i alle land. Det er i kategorier fra M0 - M4. Klassifiseringen varierer litt i ulike land, men M0 og M1 er som regel sentralbankmidler, mens M2 - M4 er ulike kategorier av penger og kreditt fra bankene. For ytterligere klarhet kan dere lese bind 2 Kapitalens Svanesang i et to binds verk jeg har skrevet “Forandring”, eller mer rett på sak: https://www.amazon.com/Where-Does-Money-Come-Ryan-Collins-ebook/dp/B00FFAKEQU/ref=sr_1_2?crid=MO5OH6E5KU3H&dchild=1&keywords=where+does+the+money+come+from&qid=1598300594&sprefix=Were+does+the+money+%2Caps%2C247&sr=8-2

  4. Enebak says:

    Først vil jeg si tusen takk for en interessant og enkel forklaring av tingenes tilstand.
    Jeg har registrert finansjournalister som har skrevet om bekymringen for misforholdet mellom finansøkonomi og realøkonomi, uten at noen har forklart årsak eller konsekvens. Jeg opplever at du har oppklart den saken.
    Men jeg er på ingen måte noe finansgeni (bare spør kjerringa), så jeg må spørre:
    Stagnasjon i vare- og tjenesteproduksjon høres ut som mindre arbeid for oss på gølvet. Med dreiemomentet i krisa vi nå ser utfolde seg, betyr det du skriver i sitatet over at vi lever med en overhengende fare for vedvarende massearbeidsløshet?

  5. Tollef says:

    Framtiden vil nok by på en tiltagende nedpressing av lønns- og arbeidsvilkår, samt økende arbeidsledighet med derav følgende økende fattigdom. Før koronakrisen forverret situasjonen var har det utviklet seg til så mange som 15% av befolkningen både i USA og UK som opplever matusikkerhet. (Dvs. vet ikke om de får mat nok i morgen) Dette tallet 15% har eskalert under koronakrisen, og vil nok gå midlertidig ned i forhold til dagens nivå i en periode, men den langsiktige uunngåelige utviklingstrenden er økning av denne gruppa på 15%. I korte trekk blir det sånn fordi industrialiseringen er over, og kapitalisme er en samfunnsorganisasjon som bare kan fungere i en industrialiseringsperiode.

  6. Tollef says:

    Banksystemet er en integrert del av den kapitalistiske samfunnsorganisasjonen slik jeg ser det. Hadde markedet fått rå alene hadde kapitalismen gått under midt på 1980 tallet, da veksten ble borte. Skaping av penger og kreditt fra bankene etter omlegging av penge og kredittsystemet, har imidlertid ved hjelp av et stadig voksende gjeldsberg klart å holde kunstig liv i kapitalismen siden da, med gjeldsdrevet vekst. Det er fordi kapitalismen er avhengig av en fungerende industrialisering for å ha livets rett. Når industrialiseringen nå er over, bidrar ikke markeder med noe annet enn bytte av varer og tjenester. Et slikt bytte skaper kun omfordeling av midler, ingen vekst.

  7. Mari says:

    Veldig godt og interessant spørsmål. Min antakelse er at svaret må bli ja. Jeg fant denne online og tok en titt på hvem som sitter i styret og hvem de jobber for. https://apps.who.int/gpmb/board.html Helt nederst kom det opp WHO og Verdensbanken. EU har nettopp vedtatt å innføre et nytt banksystem som allerede er tatt i bruk i deler av EU, som for eksempel i Tyskland. Det nye systemet fratar staten kontroll og overfører den til IMF.
    Jeg har postet om det tidligere her på steigan men har vansker å finne linken igjen. Jeg skal se om jeg finner den igjen og poste den i denne kommentaren når jeg gjør.

  8. Valgeir says:

    Men for dem som er intressert i å gi kapitalverstingene motstand så er faktisk DELTAGELSE måten å gjøre dette på. Og ikke si at folk ikke er intressert, for de deltar i bolig kappløpet, og de vet hva fond er, selv om for mange så er bitcoin noe plastikk ut i det blå.

    Men bitcoin og trykking av penger har noe til felles, nemlig ganske lettvinte penger.
    Det var en hoved ide med bitcoin at hvemsomhelst skulle kunne mine btc. Man trengte bare en computer, og slik har det fortsatt selv of btc miningen har blitt overtatt av større investorer så er det andre oppstartede valutaer som kan mines av amatører. Dette kan man lese om i diverse krypto-valuta forum.

    Og ideen har lyktes, mange som ellers ville vært fattige har tjent mye, så ideen om distribuering av kapitalen har lyktes. Det var en pengereform, og den går videre.
    Men om man også kunne tilrettelegge, informere om lovverket rundt obligasjoner og fraktal reserve banking så kunne folk delta der også. Og man kunne få forandre lovverket på samme måte som enkelte kryptovalutaer har gjort, nemlig satt grenser for hvor mye man kan mine, slik at profitten fordeles over langt flere.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

11 flere kommentarer

Deltakere