oss 100 kroner!
Vi har under koronakrisen sett massive finansielle støttepakker i alle høyinntektslandene. Dette er først og fremst penger som skapes ved «pengetrykking» i landenes sentralbanker. Det skjer ved at sentralbankene trykker på sine datamaskiner og øker sin balanse, penger ut av løse luften. Så settes disse pengene via forskjellige kanaler inn i sirkulasjonen. I tidligere tider ville denne type pengetrykking ført til inflasjon, men det gjør den ikke lenger. Grunnen til det har jeg beskrevet i tidligere artikler her på Steigan.no.
Årsaken er grovt sett at penge- og kredittsystemet ble lagt om fra monetær standard, til det jeg kaller kontostandard på 1980-tallet. Gjennom det ble penger og kredittvekst knyttet til hver enkelt transaksjon. Spørsmålet som må belyses er om kapitalistene gjennom denne pengetrykkingen har funnet en mirakelkur mot kriser siden den ikke lenger skaper inflasjon. En inflasjon medfører at varer og tjenester blir dyrere, noe som medfører at kapital blir mindre verdt, altså en slags nedskriving av kapitalen. Nå sprøytes det inn enorme pengesummer i sirkulasjonen, men ingen inflasjon. Er dette løsningen på kapitalismens problemer, eller dukker det opp andre ubehagelige konsekvenser?
Det som skjer er at det sprøytes midler inn i sirkulasjonen, enten i form av lån eller som rene subsidier. Disse midlene går gjennom flere eller færre stasjoner i sirkulasjonen før de havner opp hos kapitalen. Dette skjer på mange forskjellige måter; for eksempel en kriserammet bedrift som får støtte, som bruker støtten til å betale husleie. Det at disse pengene til slutt havner i kapitaleiernes lommer fører til at verdien på deres kapital opprettholdes. Aksjekursene går faktisk litt opp, eiendomsprisene både på bolig og næringseiendom holder seg, og stiger kanskje enda litt. Når det gjelder selve vare- og tjenestesirkulasjonen svekkes denne ganske brått i koronaperioden. Fortjenesten som skapes i vare- og tjenestesirkulasjonen faller tilsvarende. Det skapes gjennom pengetrykkingen en situasjon hvor verdien på kapital holdes oppe og faktisk tenderer til å øke, for eksempel er det «all time high» på amerikanske børser. Det medfører at det hoper seg opp kapital hos kapitaleierne som de ønsker å investere for å tjene penger. Kapitalismens store ideal er jo nettopp å tjene penger uten å arbeide for dem. Til dette finnes en hel investorkaste. La oss tenke oss en som skal kjøpe et butikklokale for å leie ut til en som selger en eller annen vare. Dette butikklokalet er nå så dyrt, at leien han får inn gir kanskje 2% bruttofortjeneste. Fra det går kanskje vedlikeholdskostnader utvendig, eller andre utgifter. Det betyr at fortjenesten faretruende fort nærmer seg 0%. Den samme utviklingen gjenfinner vi i andre kapitalformer. Finansrenten er allerede svært nær null og noen former er allerede negative, og fortjenestemarginen til produksjonskapitalen (bedrifter) og formueskapitalen (bolig) er i ferd med å følge etter.
For å kunne realisere kapitalismens store ide, å tjene penger uten å arbeide for dem, trenger kapitalen virksomhet eller objekter å investere kapital i som kan gi denne fortjenesten. Kapitaleierne kan fortsette å investere i produksjons- og formueskapital noe som vil føre verdiene på disse ytterligere opp. Investeringene i vare- og tjenestesirkulasjonen vil derimot bremse opp. Det betyr på den ene siden at finanskapital vil hope seg opp eller medføre ytterligere verdiøkning av produksjons- og formueskapital, mens på den andre siden vil virksomheten og veksten i vare- og tjenestesirkulasjonen stagnere.
Konsekvensen av pengeinnsprøytingene kan vi derfor oppsummere slik:
- Verdiene på formues- og produksjonskapitalen holdes oppe på svært høye nivåer.
- Presset på finansrenten vil øke når det ikke finnes virksomhet eller objekter som gir fortjeneste, noe som medfører en opphopning av finanskapital eler verdiøkning av de andre kapitalformene.
- Vare- og tjenestesirkulasjonen vil, etter en delvis tilbakekomst når koronaen avsluttes, stagnere og etter hvert gradvis svekkes.
Man vil se en situasjon hvor gapet mellom kapitalverdier og fortjenesten i vare- og tjenestesirkulasjonen stadig øker. Det er en situasjon som kan vare en stund. Selskaper som Exxon låner penger for å betale utbytte til sine eiere. Det er etablert et pyramidespill hvor pengestøtten medfører stadig mer kapitaltilstrømning til produksjons- og formueskapitalen, slik at de som eier kapital tjener penger gjennom denne verdistigningen, i stedet for fortjenesten i vare- og tjenestesirkulasjonen. Et slikt pyramidespill er som andre pyramidespill avhengig av en stadig tilførsel av nye midler (ny pengetrykking) for å holde det gående.
Etter hvert vil det utvikle seg i retning av en situasjon hvor det kun er mulig å investere kapital til negativ rente i vare- og tjenestesirkulasjonen. Så gjenstår det å se hvordan pyramidespillet utvikler seg. Dersom kapitaltilførselen fortsetter, vil verdiene i produksjons- og formueskapitalen fortsette å stige. Denne stigningen fører til en proporsjonal nedgang i fortjenestemarginen i vare- og tjenestesirkulasjonen. Dersom pengetilførselen stanser opp, vil stagnasjon og reduksjon i vare- og tjenestesirkulasjonen fort bli et faktum. Kapitalens fortjeneste som sum av verdistigning på kapital og fortjeneste i vare- og tjenestesirkulasjonen vil bli svært lav, fordi verdistigningen som følger pyramidespillet opphører. Så i stedet for inflasjon og nedskriving av kapital på den måten, er det skapt en situasjon hvor kapitalen er avhengig av kunstig åndedrett (pengetrykking) for å klare seg. Dersom den kunstige åndedretten opphører, vil luften gå ut av kapitalen.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
