oss 100 kroner!
Av Gro Finne.
Møtet på Litteraturhuset onsdag 12 august forløp ikke helt som forventet? Vår utsendte medarbeider Gro Finne ville dekke møtet om «Big little lies» på Litteraturhuset for steigan.no, men hun møtte stengte dører. Som en av svært få fulgte hun derimot møtet på streamet video. Her er hennes reportasje.
Litteraturhuset onsdag 12 august. Vert: Den Amerikanske ambassaden. Møteplass Oslo, arrangør av Gambit Hill+ Knowlton Strategies. «Big little lies» How disinformation effects us».
Arrangøren Gambit Hill+ Knowlton Strategies opplyste på forhånd om begrenset plass grunnet corona, og ba publikum være tidlig ute. Men da møtet skulle starte, kom det plutselig kontrabeskjed. Møtet skulle gå for lukkede dører.
Det ble ikke gitt noen forklaring, men når jeg tenker meg om var det bare undertegnede som skuffet måtte snu i døra. Ingen fler ventet, så kanskje grunnen rett og slett var det som i kirkelig terminologi kalles messefall, om det er færre enn tre på en gudstjeneste blir den avlyst.
Møtet ble allikevel avhold og streamet; ikke på skjerm i en annen sal, noe som er vanlig på litteraturhuset, men på Facebook.
Les også: USAs ambassade og Faktisk.no sammen mot desinformasjon
Så i en sommertom kafe, med mobilen klemt mot øret, fulgte jeg etter beste evne med i diskusjonen, som foregikk bak lukkede og låste dører uten publikum i Amalie Skram salen i etasjen over.
Førsteamanusensis fra Institutt for Kommunikasjon ved Kristiania University College, Bente Kalsnes var moderator og møteleder. Hun ønsker en tom sal velkommen og refererte til Den Amerikanske Ambassadens ønske med møtet: US Ambassey wants free discussion.
Amanuensen nevnte deretter viktigheten av å forsvare nyheter mot propaganda, en propaganda rettet mot samfunn og befolkning. En bok fra 1919, om propaganda ble nevnt, for å sette problemkomplekset i historisk perspektiv.
Deretter gikk panelet en runde på hva desinformasjon var. Den kunne være bevisst eller ubevisst og det måtte man skille mellom, false and intended eller bare nonintended.
Sarah Krebs tok opp problemet demokratiske stater har i forhold til udemokratiske. Hun påpekte at demokratiske stater, med ytringsfrihet var mindre beskyttet mot desinformasjon, enn udemokratiske foreksempel Russland eller Kina. Demokratiet var på grunn av ytringsfriheten mer sårbart enn land uten ytringsfrihet, siden sistnevnte uten innblanding fra befolkningen, kunne drive propaganda mot befolkningen. Demokratier har sosiale medier å hanskes med, der en strøm av ideer utfolder seg, mens illiberale land er harde mot ytringer som er mot regimet og kan oppdage når noen vil undergrave regimet.
Kristoffer Egeberg fra Faktisk.no uttalte at online free speach kan manipuleres. Han brukte uttrykket weaponise om dem han mente ville ødelegge den åpne diskusjonen. Sosiale media er vanskelig og komplekse og for enkle mennesker vanskelige å orientere seg i.
Eksempel på bruk av manipulative metoder via sosiale medier fant man ved valg. Her var panelet samstemmig.
På spørsmål fra Brett Schafer om norske eksempler nevner Egeberg lokalvalget i Norge høsten 2019 og desinformasjon gjennom et nettsted som het sørlandsnyhetene. Her ble lokale politikere angrepet anonymt.
Brett Schafer oppsummerte påvirkning ved valg gjennom sosiale medier. Hvem som helst, «the guy next door,» kan påvirke valget ved å betale en gruppe til å kjøre en kampanje.
Les også: Møteplass Oslo 2020 – spindoktorene tar full kontroll
Sarah K gir exempler. Sosiale medier kan utløse et skred av desinformasjon, avalance desinformation effect. Folk kan bli utsatt for desinformasjon, men det er allikevel vanskelig å forandre folks synspunkter. For å oppnå det tys det til polariserende metoder som maner fram truende scenarioer.
Faren med sosiale medier er at folk begynner å mistro media. De tror ikke lenger på sann informasjon. De tviler på allt. Sarah Krebs beskriver dette som en slags nihilisme, folk tror ikke lenger på informasjon, heller ikke den som er sann.
Brett Schafer snakker om det kommende valget i USA.
Desinformasjon vil undergrave folks overbevisning og tro. Han mener valget i år vil bety en stor sjanse for hjemlige aktører.
Sarah Krebs snakker om manipulasjonene denne høsten. Folks tro på valgets legitimitet er rokket.
Kristoffer Egeberg omtaler manipuleringene som ventes kommende høst. Han forteller at norske aktører på sosiale medier er internasjonalt påvirket og at det ikke (bare) er snakk om russisk innflytelse. Den virale desinformasjonskampanjen har foreksempel kommet til Norge gjennom termen main stream media, MSM. Medielandskapet er annerledes i Norge , men MSM influerer debatten i Norge. Trump har stor innflytelse på debatten i Norge, og det igjen påvirker norsk politikk. EU/ikke EU , klimaforandringer, alt dette påvirkes fra diskusjoner i USA. Om en kampanje lykkes i USA, vil du se dette i Norge også.
Panelet ser tilbake på desinformasjonsteknikker gjennom sosiale media fra 2016. Sarah K nevner sin siste bok hvor hun omhandler ytringsfriheten i de frie, liberale demokratiene. Eller libertarian free speach, og hvordan sosiale medier i 2016 tillot hva som helst av ytringer, free speach, hate speach, ja hva er linjen mellom dem?
Etter BLM har Facebook skjerpet seg. Det må vises sosial moderasjon for å regulere giftig informasjon.
Brett Scafer. Hvorfor er sosiale medier så attraktive? I 2016 agerte russiske skuespillere i St Petersburg og lot som de var aktivister. Alle sosiale plattformer er bygget rundt en egenpresentasjon der personen kan framstille seg som hva som helst. Gjenomsnittsmenneske kan gå online uten å forstå systemene, hvem som helst kan starte en blogg og spre hva som helst av innhold.
Egeberg. Fake news spres gjennom fb og twitter. Ytringsfrihet? Nei, i sosiale medier er informasjonen manipulert, det er ikke snakk om frie ytringer.
Av sin amerikanske vert blir Egeberg bedt om å komme med et eksempel. Jo, vindmøller sier Egeberg. Hvorfor snakker alle om dette? For det gir ikke et riktig bilde. Algoritmene løfter fram de følelsesladde ytringene. Diskusjonen går på følelser og ikke logikk. Faktasjekkingen har tatt ansvar for å stoppe dette. Algoritmene må forandres. Alle stemmer er ikke likeverdige. Algoritmene må prioritere de sterke stemmene. Egeberg tar sjølvkritikk på vegne av tabloidavisene som framhever de følelseladde meningene. Dette har nå gått viralt.
Brett Scafer nevner Russland og Kina. Desinformasjonskampanje som spiller på følelser, sterke emosjonelle historier.
Undertegnede forlot «møtet» 17.40. Oppsummert: Panelet så det som et demokratisk problem at det var for mye demokrati. Ytringsfriheten hadde gått for langt og må regulerers . Et eksempel på ytringsfrihet på ville veier var i følge Egberg vindkraftmotstandere, uopplyste følelsesmennesker som må tøyles av mennesker med evne til logisk tenkning. Derfor faktisk.no.
PS: Jeg registrerte 10 til 9 tilhørere på streamingen fra møtet, den ene
var meg.
Gro Finne
