Frankrike sender marinen til Øst-Middelhavet for å støtte Hellas mot Tyrkia

0
Det franske helikopterskipet Tonnerre er sednt for å støtte Hellas. Wikimedia. Masur - CC BY-SA 3.0

Frankrike har sendt to marinefartøyer til det østlige Middelhavet for å støtte Hellas i konflikten med Tyrkia. Le Monde melder at amfibieangrepshelikopterskipet Tonnerre og fregatten La Fayette er sendt til området ved den greske øya Kastellorizo for å delta i en fellesøvelse med den greske marinen.

Det er i dette området det tyrkiske oljeletingsfartøyet Oruç Reis og den militære esporte befinner seg. Fra fransk side er dette en sterk markering av støtte til Hellas og en tilsvarende demonstrasjon mot deres felles NATO-partner Tyrkia. Se også artikkel i Middle East Eye.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan reagerte med å gjøre det klart at ethvert angrep på Oruç Reis vil føre til at angriperen ville måtte «betale en høy pris».

Frankrikes president Emmanuel Macron svarte på dette med å si at Frankrike ville fortsette å øke sin tilstedeværelse i det østlige Middelhavet og han oppfordret Tyrkia til å innstille sin letevirksomhet i dette farvannet.

Den greske avisa Kathimerini mener at Erdogan overspiller handa si. Han opptrer som om Tyrkia er en supermakt, noe landet opplagt ikke er, og han tar ikke hensyn til at Tyrkias økonomi er på randen av kollaps.

Til det er det å si at Erdogan nå tydeligvis pådrar seg for mange fiender samtidig. Militære eventyr i Syria, Irak, Libya og nå altså i Middelhavet blir tilsammen noe som vil åpne svakheter på flere fronter. For det andre kan man kanskje si at nettopp den katastrofale økonomien hjemme er noe som driver ekspansjonspolitikk ute. Ikke noe er så effektivt for å avlede oppmerksomheten fra økonomisk krise som militær opptrapping og krig. Men det er et høyt spill.

Den tyrkiske avisa Yeni Şafak skriver at «i tilfelle krig (med Hellas) vil det første militære målet til Tyrkia være øyene i Egeerhavet.» Avisa viser da til de 16 øyene i Dodekanesene som Tyrkia mener de har krav på.

Men samtidig er Tyrkias økonomi i fritt fall. Den tyrkiske økonomen Mahfi Egilmez sier at den reelle arbeidsløsheten er på 24,6 prosent. Den tyrkiske lira fortsetter å falle mot dollar, og analytikerne tror at den vil fortsette å falle.

USA spiller nå en passiv rolle i denne regioen, i tråd med Donald Trumps løfte om å konsentrere seg om den hjemlige økonomie og ikke satse på flere militære eventyr. Det gjør at annenrangs og tredjerangs stormakter som Frankrike og Tyrkia ser sitt snitt til å ta opp igjen gamle ambisjoner. Frankrike var kolonimakt i Dyria og Libanon og har markert at landet igjen ønsker å fremme sine interesser i området. Tyrika på sin side drømmer om å gjenreise Det osmanske rikets velmaktsdager og Erdogan snakker om å sette Lausanne-traktaten til side.

Les: Ordkrig mellom Hellas og Tyrkia

Erdogan har ringt til Angela Merkel for å prøve å få noe støtte hos henne mot Macron. Hva han sa er ikke offentliggjort, men vi kjenner Erdogans standardtrussel mot Tyskland: Gjør som vi sier, ellers sender vi et par millioner flyktninger til dere. Det kortet har han spilt mange ganger, og med en viss suksess. Spørsmålet er om Merkel har råd til å gi etter for denne typen utpresning nå.

Det vi ser også er at ikke bare er NATO blitt helt irrelevant når to NATO-land driver krigsøvelser mot et tredje NATO-land, men at også EU framstår som en papirtiger. Det er Frankrike og ikke EU som er aktivt. EU har for mye å gjøre med sine egne problemer, og Macron foretrekker å spille Napoleon i Øst-Middelhavet framfor å prøve å løse de enorme økonomiske og sosiale probleme på hjemmebane.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelHelsevirkelighet eller sensasjonsmakeri?
Neste artikkelFlaut møte i sannhetsministeriet arrangert av Den amerikanske ambassade
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).