California: Energipolitikk som fattigdomsfelle

2
Solstrøm og vindkarft gjør strøforsyninga i California ustabil. Foto: Shutterstock
Jan Herdal

Av Jan Herdal.

Toppbelastninger i Californias strømnett krever en effekt på 44-46 gigawatt. Ifølge USAs energistatistikk har California en installert kapasitet på snaut 76 gigawatt. Reservekapasiteten synes komfortabel, ja, overveldende. Så hva er problemet?

Problemet er at 33 gigawatt kommer fra sol og vind. Det er svært ustabil kraft, og tallet er årlig gjennomsnitt. Da utkoplinger nylig rammet 3 millioner mennesker, var produksjonen fra sol og vind helt nede i 1-1,5 gigawatt, ifølge Francis Menton i Manhattan Contrarian.

– Ordet «ubrukelig» er knapt nok dekkende, skriver han.

I California er det varmen som krever mest strøm, ikke kulden om vinteren. Solcellene begynner å dabbe av allerede i 4-5-tida om ettermiddagen, og går i null 3 timer seinere, nettopp i den perioden da det kreves mest strøm. Og typisk for varmebølger er at det knapt nok blåser.

Californias energipolitikk er like ekstrem som Tysklands, og like mislykket. Strømmen koster allerede 50 prosent mer enn gjennomsnittet i USA. Og den skal bli dyrere. Mye dyrere. Andelen offisielt fattige er langt over snittet i USA, og antallet uteliggere i storbyene vokser jevnt.

De seinere åra har myndighetene lagt ned gasskraftverk tilsvarende 9 gigawatt stabil strøm, skriver Bloomberg. Det er bare begynnelsen. Det er vedtatt nesten en dobling av «fornybar» kraft innen 2030, til 60 prosent, og 100 prosent «karbonfri» strømproduksjon innen 2045.

Dagens krise viser at sol- og vindkraft i ekstreme situasjoner nesten fullt ut må erstattes av annen kraft. De færreste våger å tenke på regningen for de nye overføringslinjene som vil kreves.

Dette er den perfekte fattigdomsfelle. Billig gass skal hives ut, og erstattes av elektriske apparater i hjemmene. Allerede i dag er strøm til husbruk, målt i varmeekvivalenter, 4 ganger så dyr som gass.

Det blir enda dyrere når stadig mer strøm skal komme fra sol og vind, og det meste må sikres med enorme mengder reservekraft som nødvendigvis også må bli dyr. Også gassprisen vil øke. Når det blir brukt mindre gass i nettet, blir transporten dyrere.

Men de politisk korrekte stormer videre, med high tech-baronene i Bay Area og Silicon Valley i spissen. Flere fylker har allerede vedtatt forbud mot nye gassinstallasjoner i boliger og næringsliv. Kommunene Cupertino (Apple) og Menlo Park (Facebook) er med.

Hva med batterier som lager for overskuddskraft? Nettverksleverandøren CAISO mener det trengs 12 gigawatt. Det høres lite ut, men er likevel over 20 ganger så mye som det fins i California i dag. Hva vil det koste? Og hva blir prislappen hvis all kraftforsyning skal være «fornybar»?

– Californias strømnett minner nå mer om Beirut eller Afrika, enn Europa eller USA, konkluderer Robert Bryce i Forbes.

Les mer om energi og energipolitikk her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Tyskland som har installert effekt av vindkraft på land og hav på 62418 MW og økende. Hvert år skjer det at alt denne teknogiske høytekologien av fuglekappere leverer ned mot 0.0%. Altså ingen vind i hele Tyskland. Årets rekord var 8.aug på 153 MW som er 0.24% av installert effekt. Behovet for strøm var selvfølgelig ikke mindre enn normalt. Uregulerbar kraft på sitt typiske. Ref. Rolf Schuster i Vernuftkraft. bilde bilde

  2. Har de siste 2 dagene kjørt gjennom Danmark, Tyskland og Frankrike og ser til min forferdelse at de spesielt i Danmark bruker åker og eng til disse vindturbiner. Det er ikke riktig klokt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere