Skal det bygges nesten 40.000 vindturbiner i Norge?

9
Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Jeg har tidligere kommentert utredninger fra den «venstreorienterte» tankesmien Manifest som flere ganger har tatt til orde for at den norske stat må mye sterkere med for å finansiere det «det grønne skiftet» som venstresida tror er nødvendig, (men som allerede langt på vei er realisert i Norge). Skiftet gjelder særlig finansieringen av vindkraft til lands og til havs (som strengt tatt ikke trengs i Norge), utbygging av hydrogen, produksjon av batterier, elektrifisering av litt av hvert og ikke minst fangst og lagring av klimagasser (CCS). Nå har Manifest fått en slags støtte fra uventet (?) hold, nemlig fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO. En utredning fra fra NHO støttes i et entusiastisk oppslag i Klassekampen den 19. august. (Det holder om man leser innledningen og oppsummering i utredningen «Grønne elektriske verdikjeder»):

Nå er Manifest og venstresida først og fremst opptatt av å redusere norske klimagassutslipp, og av å sikre utbygging av nye, grønne arbeidsplasser i Norge, mens NHO drømmer om en eventyrlig utbygging av norsk eksportindustri innen energisektoren. Norge vil angivelig ifølge utredningen årlig kunne eksportere grønne produkter og «verdikjeder» for 32 milliarder Euro (300 milliarder kroner) allerede i 2030, og 76 milliarder Euro i 2050. Og NHO presiserer – i likhet med venstresida – at den nye strategien for Norge skal knyttes til havvind, batterier, hydrogen, elektrifisering av maritim sektor (kysttrafikk og oppdrett) og ladesystemer på vei. Optimismen er stor – de fleste uløste (og uløselige?) spørsmål blir ikke problematisert.

Det er ikke særlig overraskende at de planene som skisseres i utredningen, ifølge NHO vil kreve kolossalt med ny energi hvis de skal realiseres. Skal man elektrifisere Norge, eksportere kraft til EU i samsvar med kabelkapasiteten i 2021 samt å realisere alle tiltakene på opplistingen ovenfor, vil Norge, ifølge utredningen, måtte trenge nesten 400 TWh (!!) årlig med ny fornybar kraft, fordelt med en tredjepart på vindkraft i Norge, en tredjedel på havvind og en tredjepart på solkraft – i og for seg sensasjonelle tall, ettersom regjering og Storting hittil har antydet at 50 TWh vil klare seg, og den nåværende norske produksjon i dag er på i underkant av 150 TWh.

Går det an å ta slike «visjoner» på alvor? Egentlig ikke, selv om de som står bak forslagene hører til våre fremste (?) og i alle fall våre best betalte «eksperter». Vi vet jo at utbyggingen av kostbar vindkraft til havs ikke vil komme skikkelig i drift før etter 2030. Solkraft er dømt til å forbli kostbart, upraktisk og feilplassert i Norge. Resultatet blir derfor at all nødvendig ny kraft, 400 TWh, vil måtte bli «tradisjonell» vindkraft på land (nesten 40.000 turbiner?) om NHOs ideer skal realiseres før 2030. En slik plan ville umiddelbart føre til revolusjon i steinrøysa om det norske naturlandskapet i løpet av en ti-årsperiode skulle bli «bygd om» til et sammenhengende slakteri av alt vi setter pris på.

Samtidig er det naturligvis klart at NHOs planer er helt i samsvar med EUs nye, gigantiske energiplaner som jeg tidligere har omtalt («European Green Deal»). Spørsmålet er hva klimaskremte, norske stortingsrepresentanter kan lures til å stemme for. NHO er selvfølgelig null interessert i klimaspørsmål, men strategene der har for lengst oppdaget at den norske venstresida ser på NHOs energipolitikk som identisk med egen klimapolitikk. Det er altså her grunnlag for en historisk allianse mellom de som vil tjene penger på å rasere Norge, og de som innbiller seg at de skal redde kloden.

Les mer om vindkraft her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Sitat fra forordet i NHOs utredning: «Verdens energisystemer endres raskt og en sterk global trend er at mer elektrifiseres».

    Hvor riktig er denne påstanden egentlig? Helt kort tror jeg det er dekning for følgende påstander:

    • verdens energiforbruk øker hvis man ser bort fra denne «koronatida» som man må anta er forbigående.

    • veksten i «nye fornybare energikilder» som vind, sol og bio reduserer ikke bruken av fossile brensler men dekker kun deler av energiforbruksøkninga verden sett under ett.

    • veksten av nye fornybare energikilder også til generering av strøm er sterk i et knippe industriland ledet an av Tyskland som her fører til svakt synkende fossil energibruk som mer enn oppveies av økende fossilbruk i resten av verden, særlig Asia og MENA.

    • Selv i de industrilanda hvor nye fornybare energikilder øker mye til generering av strøm er det ikke noen omfattende elektrifisering å spore i sektorer som oppvarming og transport. Strøm brukes i liten og samme grad til oppvarming som før og elbiler slår ikke an fordi strømmen er dyrere enn alternativene og samme med elbiler.

    • å snakke om elektrifisering av Afrika (som knapt bruker mer strøm sammenlagt enn lille Norge), deler av Asia og Sør-Amerika er rein utopi.

  2. En oppnår skyhøye strømpriser, rullende utkobling av strøm og blackouts. Bare se til California og Sør Australia. Sammen med stadig med stadig økende effektbehov i moderne samfunn blir dette en håpløs og uoversiktlig kombinasjon. Det ender med at en må betale for at vind og solkraft må stå uvirksomme (Tyskland betaler mia. for dette). England har uvirksomme men betalte dieselanlegg i backup. Forrang for fornybar gjør at kull og gasskraft som går da på ubetalt tomgang legges ned. En betaler for masse ekstra infrastruktur. Ingen stede fungere sol og vind som strømprodusert alene, de er parasitter. Det blir turbiner og ledninger overalt og det fungerer ikke. Ingen elkraft ingeniør forslår noe sånt tull. Dette er politikerstyrte drømmer.

  3. Ja, enig i at det er politikerstyrte drømmer. Det er helt umulig innenfor realistiske økonomiske rammer å drifte et samfunn på ustabil vind- og solenergi. Som du sier er de parasittiske og klarer seg ikke uten et «vertsdyr», altså konvensjonelle kraftverk. Kalifornia og Sør-Australia har ikke uten grunn de høyeste strømprisene i sine land.

    Angående disse dieselanleggene i UK så består de i stor grad av reservegeneratorer til sykehus, politistasjoner o.l som er koblet til British Grid sitt styringssystem og kan settes igang av dem ved behov og sende strøm ut på nettet. Synes det er ganske smart i grunn.

  4. Slangen says:

    ‘Venstresida’ har gått tom for politikk.
    ‘Det grøne skiftet’ er høgrepolitikk. Og uønska, og langt på veg ein bløff.
    Sidan venstresida ikkje har fantasi til å finne sin eigen politikk, kanskje dei kan overta høgresidas, reduserte avgifter og skattar for lavtlønte?

  5. Slangen says:

    Det er eit svik mot det norske folk at Stortinget tillater at amerikansk gangsterkapital og tysk offentleg kapital kan eige naturøydande vindkraftanlegg. Den utanlandske kapitalen ønskjer først og fremst ein fot i døra inn til den norske vasskraftmarknaden.

  6. Nødstrøm for sykehus er helt nødvendig i alle land, selv uten vindkraft. Dette er anlegg som også er bygget for å bøte på uforutsigbar strøm som vindkraft er per definisjon. I i 2015 var det 1500 MW, subsidiert for milliarder, dieselkraft, i UK. Andre tiltak er våte drømmer om megabatterier og produksjon av hydrogen. En løser ikke et problem med nye og strømprisene øker eksponensielt. Er det noen som tror dette reduserer CO2 utslipp, men tvert i mot om vugge til grav utslipp tas med. Atomkraft burde vært det opplagte valget, men det lider av unødvendig høye kostnader og lite forskning. Land som gir faan i tiltak har alle fordeler. EU og Australia er det ikke håp for. Maken til ududelighet. https://www.instituteforenergyresearch.org/renewable/wind/uk-must-use-diesel-generators-to-back-up-wind-turbines/

  7. image

    Norge trenger bare petroleum og vannkraft fram til kunstig superintelligens gjør ende på samfunnet slik vi kjenner og forstår det rundt 2040.

    Solcellepanel+batteri har ei fin, lita framtid utenfor strømnettet om få år, når dette blir enda billigere å produsere. For å få “solenergi” trengs bare en tynn skive silisium som lar sollyset dytte elektroner i ei ledning.

  8. Enebak says:

    40.000 vindturbiner er ingenting. Hvis du plasserer dem jevnt utover langs Norges 2.650 kilometer lange kystgrense, blir det nesten 70 meter mellom hver turbin i snitt.
    Dessuten vil turbinene bli klumpa sammen i vindparker. Fordeler vi vindmøllene med 20 turbiner i hver vindpark, blir avstanden mellom hver vindpark mellom Halden og Kirkenes minst 1,5 kilometer.
    Og dette er bare potensialet langs kysten. Tenk hvor vindfullt det er på Hardangervidda, som bare ligger der uten å bli brukt til noe som helst???

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

1 flere kommentar

Deltakere