Teatralsk aksjonisme – med velvillig støtte fra «fienden»

14
Illustrasjon: Shutterstock

En oppfølger til Aktivisme under den digitale revolusjonen – et 50-års perspektiv.

Trond Andresen

Jeg er nettopp tilbake fra Haramsøya, hvor de krever «Stopp vindkraftutbygginga nå». Dette er et tydelig krav som kan innfris eller ikke innfris, og man kan nedlegge aksjonen når det er innfridd eller ikke. Tilsvarende så vil de fleste streiker på arbeidsplassene være av denne typen: man krever noe som skal innfris, og det er grunnlaget for aksjonen.

Andre eksempler på aksjoner med konkrete krav er de to kampene mot norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994. Og De Gule Vestene i Frankrike som krever folkeavstemningssystem slik som de har i Sveits, hvor folk kan ta initiativ for folkeavstemning, og dette skal gjennomføres hvis det er nok underskrifter bak kravet. Og den er bindende på alle nivåer i samfunnet – kommunalt, regionalt og nasjonalt.

Dette er alle eksempler på aksjoner som stiller konkrete krav hvor det mulig å vurdere om de blir innfridd eller ikke.

Dette står i motsetning til dagens situasjon hvor vi har svære globale aksjoner som ikke stiller konkrete krav, men har et diffust grunnlag. Eksempler er «kampen mot rasisme» og «kampen mot klimakatastrofen».  Samlenavnet på slike aksjoner blir «gjør noe nå!». På det «grunnlaget» kan man egentlig fortsette å aksjonere i evighet fordi at man ikke klart hva man kjemper for å få gjennom, og man veit derfor heller ikke når «kravene» er innfridd.

Men dette gir grunnlaget for å ta opp igjen den såkalte kampen når du har «lyst til det». Når man ikke aksjonerer for et rimelig antall konkrete målbare krav – men for mer diffuse «riktige holdninger» – forsterkes det aspektet som jeg skreiv om i forrige artikkel. Posering, gateteater og adrenalin-kick blir mer framtredende. Aksjonen blir et mål i seg sjøl. Man skal få vist seg fram og ha det kult. Og hvis man kan ødelegge noe i forbindelse med aksjonen og dermed får opp pulsen sammen med flokken, så er det en ekstra bonus. Det skjedde i Trondheim under motdemonstrasjonen mot SIAN mandag 29. juni.

Vi er med andre ord i den situasjonen at den moderne medie- og kommunikasjonsteknologien som jeg skreiv om  i forrige artikkel, virker i kombinasjon med aksjoner hvor man ikke stiller noen få og tydelige krav, og hvor de fleste aksjonistene bare  «føler» sterkt at «noe må gjøres!». Denne kombinasjonen utgjør en eksplosiv blanding som forsterker bildet.

Og fenomenet blir stadig mer fremtredende, ikke minst fordi det omfattes med påfallende velvilje både fra de multinasjonale korporasjoner og de store mediene.  Verdens herskere – som oppdateres av sine tenketanker og ansatte ideologiske analytikere fra kommunikasjonsbransjen – er veldig klare over utviklinga. Som selvfølgelig er en stor fordel for dem, fordi kampene som pågår splitter befolkningene og fører ikke til noe som helst når det gjelder å endre de grunnleggende maktforhold. Man hersker via «Weapons of mass distraction».

Les: Aktivisme under den digitale revolusjonen – et 50-års perspektiv


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. God grant us the serenity to accept the things we cannot change, the courage to change the things we can, and the wisdom to know the difference .

    Er noe de fleste av oss med fordel kan be om.

  2. Avatar for runeulv runeulv says:

    Kristne er ganske gode på oversettelser, og den heter sinnsrobønnen på norsk.

        Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
        mot til å forandre de ting jeg kan,
        og forstand til å se forskjellen.
  3. Flott skrevet!

    Folkets ønske om å protestere kan bli kanalisert inn i slike protestbevegelser som ikke fører til egentlig endring. Dette er viktig å få fram, slik at folk kan velge mer konstruktive bevegelser å engasjere seg i. Jeg tror folk har et genuint ønske om å gjøre en forskjell, og stå opp for det de mener er rett. At dette kan utnyttes, må vi være obs på.

    Men så er det jo temaet “virtue signalling”, hvor det er status å vise at man er på en demonstrasjon. Faren ved dette er at man bare stiller opp på en demonstrasjon uten å tenke klart - det er en ubevisst masse som roper og kaster egg. Tilfellet med motdemonstrasjonene mot SIAN står som et eksempel på demonstrasjon for demonstrasjons skyld, uten å være bevisst på hva man er med på. Folkemengden oppfører seg som brunskjorter i antirasismens navn.

    Spørsmålet er, kan folket stå samlet mot ødeleggelsene av naturen; kan vi unngå å la oss distrahere; kan vi unngå å bli satt opp mot hverandre av høyre/venstre-politikk osv.

  4. Avatar for tjatta tjatta says:

    Hvordan skal mennesket stå samlet mot ødeleggelsen av naturen da vi som samler og jegerfolk utryddet megafaunaen, som jordbrukere hogg ned skogen og som moderne konsumenter tar knekken på de siste naturlige habitatene? Der er det ikke noe skille mellom “høyre/venstre” aksen

  5. Avatar for runeulv runeulv says:

    Så får vi redde den gjennom å splitte befolkningen opp i grupper som hater hverandre, hvor begge sider beskylder den andre for å ødelegge naturen?

    Spøk til side, så er ikke miljøet egentlig truet i Vesten lengre, om vi ser bort i fra klimahysteriet, og det fikk man til ved at venstre og høyresiden begge ville ha velgere gjennom å vise hvor miljøansvarlige de var.

  6. Avatar for runeulv runeulv says:

    Befolkningsvekst, som Vesten heller ikke har, er en trussel, mens hytter, vindmøller, ol kan tas bort, og etter en tid vil det være som de aldri var der.

    Det er ikke noe problem med rømt fisk fra lakseoppdrett mer om jeg husker riktig, og skulle det bli krise, så kan man pålegge oppdretterne å kun røkte vill lokal fisk, så rømt fisk ikke ødelegger lokal-genvariasjon.

    Om klimahysterikerne har rett i global oppvarming, er ikke det egentlig en trussel heller, da klimasonene i hovedsak bare vil flytte seg lengre mot polene, om teperaturen øken noen grader. Økonomisk vil det være en annen historie, spesielt for land hvis i dag ligger på grensen til å være for varme for landbruk, men om Sør-Norge får Syd-Sveries klima, mens Nord-Norge får Sør-Norges, er det ikke verdens undergang. Arktiske arter i Nord-Norge vil overleve i fjellene der, mens de som er i fjellene i dag, må til Svalbard osv.

  7. Avatar for tjatta tjatta says:

    Norges befolkning har økt med en million den siste tiden. Så at vi ikke har befolkningsvekst er nok feil.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

6 flere kommentarer

Deltakere