Klassekamp eller identitetskamp? Svar til Elling Borgersrud.

26. juli 2020

marcus thrane2 — All historie er historien om klassekamp, skrev Marx og Engels. Hva blir vilkårene for klassekampen nå? Utsnitt av Axel Revolds freske i Oslo Rådhus.

Av Pål Steigan.

Rapperen Elling Borgersrud (EB) gikk hardt ut på banen og hevdet at steigan.no «er rasistisk», at «Pål Steigan ikke er kommunist, men rasist» og han oppfordret til boikott og blokkering av steigan.no. Dette var så ytterliggående påstander at vi tilbød ham å begrunne dem i en artikkel på steigan.no. Det har han nå gjort og vi har publisert artikkelen her.

Men EB mislykkes kapitalt i å bevise noen av sine påstander.

Siden vi ikke er rasistiske, er det ikke så rart at han ikke lykkes i å bevise at vi er det. Men derimot lykkes EB godt i å bevise at han sjøl ikke er verken marxist eller kommunist. Og han viser at han ikke vet hva en saklig argumentasjon er eller stiller noen krav til seg sjøl om saklighet.

Elementære prinsipper for saklig diskusjon

I gamle dager måtte alle nye studenter i Norge studere logikken og til metodelæra til filosofen Arne Næss. Næss utviklet blant annet en del prinsipper for saklig argumentasjon som alle studenter måtte kunne:

Unngå tendensiøst utenomsnakk
Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, sleivspark.
Unngå tendensiøse gjengivelser
Artikkelen er full av tendensiøse gjengivelser. Uten hemninger.
Unngå tendensiøs flertydighet
Det finnes ingen klare definisjoner enn si klare referanser å forholde seg til. Det gjør at alt kan gjøres til «rasisme» med litt vrangvilje.
Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
Borgersrud er systematisk i å tillegge meg og steigan.no standpunkter vi ikke står for. Han ramser opp en rekke personer som ikke har noe å gjøre med våre standpunkter. Klassisk stråmannargumentasjon.
Unngå tendensiøse originalfremstillinger
Borgersrud klarer ikke å referere våre standpunkter korrekt. Men han fyrer av en mitraljøse av usakligheter som er så tett at det er umulig – og hensiktsløst – å forsøke å imøtegå dem.
Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
Platt sarkasme, referanser som er ment å skape negative følelser og avsky, uten å ha noe med våre meninger å gjøre. Og konklusjonen om boikott og blokkering. Målet er å «kaste Steigan ut av det gode selskap,» som han skriver.

Ikke ett sted i sin lange tekst klarer EB å framstille mine meninger eller den redaksjonelle linja til steigan.no slik at det er mulig for oss å kjenne oss igjen. Han driver tendensiøs forvrengning og fordreining. Han begynner allerede i overskriften gjennom å kalle steigan.no «en blogg». Hensikten er åpenbart tendensiøs. Ved å ikke akseptere at steigan.no er ei nettavis, vil han allerede der nedvurdere oss. Men det er opplagt at han tar feil. Forhistoria til steigan.no er riktignok at jeg begynte en blogg. Men merkenavnet steigan.no eies nå av selskapet Mot Dag AS, et selskap med 250 aksjonærer og et valgt styre.

Nettavisa steigan.no redigeres i henhold til Vær varsom-plakaten og redaktørplakaten og har et stort antall bidragsytere med ulike politiske ståsteder. Og som vi nå igjen viser i praksis, vi opptrer som avis gjennom å publisere artikler som kritiserer oss og vår linje. (Antakelig har vi strukket oss for langt i dette tilfellet. EBs artikkel ville neppe ha sluppet igjennom i noen annen redigert avis.) Dette er ikke et viktig punkt i kritikken av EB, men det viser bare en smålighet han burde ha hevet seg over.

Til å være en artikkel som skal vise at vi er «rasistiske» er det forbløffende at EB ikke klarer å gi en brukbar definisjon av hva rasisme er, det til tross for at han nevner ordene rasisme og rasistisk over 60 ganger. EB bruker første tredel av artikkelen på utenomsnakk og stråmenn før han siterer meg første gang.

Bruken av stråmenn er langt på vei hovedmetoden til EB. Han går så langt at han for å ramme meg kaller tre navngitte feminister, som har fått en plattform på steigan.no for «transfobe», uten dokumentasjon, uten argument. Vanlige folk gjør jo ikke sånt.

Afghanistaneksemplet

Jeg skal kort belyse EBs uetterrettelige metode. Han tar fatt i en artikkel om kriminalitet blant afghanske flyktninger i Europa. Dette eksemplet har han hentet fra Axel Fjeld i Ap. Vår artikkel har tittelen: Hva ligger bak den afghanske kriminalitetsbølgen i Europa? Den bygger på en artikkel av Cheryl Benard i The National Interest.

Axel Fjeld, men neppe EB, har lest artikkelen til Benard og skriver at han: «…vart svært overraska og djupt vonbråten då eg såg at artikkelen ikkje innehaldt ei einaste kjeldehenvisning i det heile, utover påpekningar om at Benard har gitt ut ein del publikasjonar om islam…» Fjeld skriver at Benard ikke oppgir kilder for sine eksempler og viser til Thomas Markus Kvilhaug i Radikal Portal. Men ingen av dem gir noen grunn til å betvile de eksemplene hun nevner. Og ingen av dem dokumenterer at Benard er rasistisk. Er hun det?

Ingenting i hennes artikkel tyder på det. Hun skriver tvert om at hun har jobbet med flyktninger i minst 10 land siden 1980-tallet og at hun har «djup sympati med dem i deres lidelser», at hun har mange personlige afghanske venner som hun omgås og respekterer, og hun kan ikke forestille seg noen av dem gjøre noe sånt som noen av de nyankomne unge mennene har gjort. Og hun stiller spørsmålet om hvorfor dette skjer. Ikke noe av dette er rasistisk, og spørsmålet er naturligvis helt legitimt. Men Fjeld, Kvilhaug og Borgersrud vil ikke at sånne spørsmål skal stilles en gang. De mener at det er «rasistisk» å erkjenne problemet. Ifølge denne logikken burde man antakelig heller ikke ta opp den grove Rotherham-skandalen fordi forbrytelsene mot unge jenter ble begått av en innvandrerbande.

Her skiller de seg radikalt og negativt fra Oslo Aps Jan Bøhler som både er villig til å erkjenne problemer, stille vanskelige spørsmål og jobbe konkret med folk for å løse dem.

For EB er rasisme hovedsaka i dag

EB gjør det klinkende klart at han har forlatt kommunismen og marxismen. Det gjør han gjennom måten han gjør motsigelsen rasisme/antirasisme til en de facto hovedmotsigelse i samfunnet.

I EBs framstilling av dagens verden er det ikke arbeid og kapital eller imperialisme kontra nasjoner og folk som er viktigst, det er rasisme/antirasisme, og for ham er dette en antagonistisk motsigelse.

Dette er å forlate marxismen. Marxismen benekter på ingen måte at rasismen finnes, eller at det er nødvendig å kjempe mot den, men den setter den inn i et klasseperspektiv. Marxister behandler rasisme blant arbeidsfolk grunnleggende forskjellig fra rasisme i kapitalistklassen. Rasisme i arbeiderklassen er skadelig, men marxister vil ikke behandle arbeidsfolk som har rasistiske ideer som fiender, men se på det som folk som må vinnes over gjennom kamp. Og for oss marxister hjelper det ikke om en monopolkapitalist er mot rasismen, han tilhører likevel hovedfienden.

Rasisme på arbeidsplassen

La meg ta et eksempel:

Da jeg jobba som transformatorvikler på ASEA Per Kure på søttitallet hadde det begynt å komme en del pakistanske arbeidere til Norge. Det var noen heftige diskusjoner om dette på gølvet. Ei lita gruppa av fagarbeiderne snakket nedsettende om «pakkisen», noe vi krangla om stadig vekk. Dette var ok karer, fagorganiserte, lojale mot klubben, radikale i enkeltspørsmål, men de hadde altså denne trollsplinten i øyet. Så begynte det et par unge pakistanske arbeidere hos oss. En av dem, Khalid, fikk jeg i oppgave å lære opp til å vikle transformatorer. Vi ble gode venner, og spiste lunsj sammen hver dag. Han var en kjernekar og en flink arbeider. Jeg spurte disse gutta med «pakkis»hetsen om de ikke hadde endra syn. Men nei, det ville de ikke innrømme, de var imot «pakkisen», men våre pakistanere likte de godt!

Jeg tror dette er typisk. Folk har fordommer mot hverandre, men når de får organisere seg sammen og kjempe sammen, så renner fordommene av. Hva skulle vi gjort med arbeidere med sånne ideer? Skulle vi ha skjelt dem ut? Foreslått å ekskludere dem fra klubben? Fordømt dem i all offentlighet? Angitt dem til bedriften?

Motsigelser i folket eller mellom folket og fienden

Mao sa veldig fornuftig at vi må skille mellom motsigelser i folket og motsigelser mellom folket og fienden. Rasistiske ideer finnes blant arbeidsfolk av alle hudfarger og etnisiteter, dessverre. Det er hvite mot svarte, men også svarte mot hvite, jøde mot araber, araber mot svarte, iranere mot tyrkere og så videre i det uendelige. Hvis man blåser opp disse motsigelsene og gjør dem til hovedsak, vil man splitte arbeiderklassen på kryss og tvers, og de eneste som tjener på det er klassefienden.

Som Mao sa i artikkelen Om den riktige behandlinga av motsigelser i folket:

«Det er ikke bare nytteløst, men svært skadelig å bruke grove metoder i behandlinga av ideologiske spørsmål innafor folkets rekker.»

Å gjøre rasisme/antirasisme til hovedmotsigelsen i stedet for arbeid og kapital, slik EB gjør, skader arbeiderklassens interesser og tjener kapitalistklassen.

EB sier han er imot kapitalismen og imperialismen, og hvis han er det, burde jo vi og han kunne stå sammen. Han og jeg er tross alt medlemmer av samme parti, nemlig Rødt. Men i stedet behandler han oss som fiender, og vil gjøre sitt ytterste for å skade den nettavisa i Norge som definitivt skriver mest kritisk om kapitalistklassen og imperialismen. Hvem tjener på det? Hvem tjener på EBs opplagte forsøk på å splitte Rødt?

EB hevder at han er for sosialismen, og gjennom sin måte å polemisere og føre kamp på, gir han oss ufrivillig et bilde av hva slags «sosialistisk samfunn» det er han tenker deg. Han skisserer med sin opptreden et samfunn med meningsdiktatur, heksejakt og yrkesforbud for annerledes tenkende, som er egnet til å drive folk i flokkevis vekk fra sosialismen.

Klassesamarbeid med kapitalen

Ved å gjøre så feil i vurderinga av motsigelsene i samfunnet, skaper han også en plattform for klassesamarbeid med kapitalistklassen. I Norge har de rødgrønne bombet Afrikas mest velfungerende land, Libya, sønder og sammen, og sørget for at store deler av landet er tatt over av terrorister, menneskesmuglere og slavehandlere. Takket være Stoltenberg, Støre & co selges det i dag svarte slaver på markeder i Libya. Når så vi EB og hans «antirasister» demonstrere mot disse forbrytelsene og de ansvarlige for dem? Aldri. I stedet kan rødgrønne imperialister slippe unna i EBs verden fordi de angivelig er «antirasister».

Les: – Libya er blitt et slavemarked

Som kjent har milliardærklubben i Davos som representerer de 1000 rikeste selskapene i verden nå gjort «kamp mot rasismen» til en hovedsak. Dette er selskaper som profitter på barnearbeid, slavearbeid, grov underbetaling og alle former for utplyndring, men «antirasister» er de. De rikeste av dem støtter også BLM.

Finanskapitalen mot rasismen?

Det finnes ingen klasseforståelse i rasismetenkninga til EB, og den hever seg ikke over den statsfinansierte liberale og borgerlige «antirasismen» som nå er pensum fra barnehage til universitet i Norge. EB er bare litt råere i kjeften, litt mer flåsete og vesentlig mer usaklig, men det er samme klasseløse, liberale «antirasisme». Derfor er det heller ingen overraskelse at EB og hans venner ikke har klart å bygge noen kommunistisk organisasjon, og heller ikke evnet å gi liv til de kommunistiske ideene ut over de mest allmenne frasene. Med den kursen de holder nå, kommer de heller aldri til å klare det.

Hadde ikke EB og hans venner vært så fordømt fiendtlige og så opptatte av å skape splittelser og støte ut folk som tenker annerledes enn dem, kunne vi jo ha samarbeidet om dette. Vi er ikke opptatte av å skaffe oss fiender.

Enhetsfront mot kapitalismen og imperialismen

Vi i steigan.no ser det som vår oppgave å avsløre kapitalismen og imperialismen og de åpne og skjulte herskemetodene som brukes mot folket. Vi ser det som uhyre viktig å samle flest mulig i kampen for å hindre verdenskrigen, for å få Norge ut av EØS og svekke kapitalens kontroll over landet. Vi håper også å bidra til at det kapitalistiske systemet avskaffes så raskt og smertefritt som mulig.

Vår metode er avsløring av maktforhold, faktabasert, hederlig og etterrettelig gravende journalistikk. På grunnlag av det utvikler vi analyser. I analysen må man være hensynsløst ærlig, man kan ikke glatte over negative forhold fordi det ikke passer inn i noen form for ønsketenkning. Vår oppgave er stort sett ikke å lage politikk, vi er ei nettavis og ikke et parti, men våre analyser kan brukes til å utvikle politikk. For dette arbeidet har vi to ganger blitt satt på svarteliste av NATOs tenketank Atlantic Council og vi blir stadig strupet i sosiale medier eid av et av de rikeste selskapene i verden. Nå er vi også satt på svarteliste av EB og hans lille flokk. Ikke noe av dette kommer til å bremse oss i vårt fortsatte arbeid på å granske, analyser og forklare de enorme konfliktene verden i dag står oppe i. Vi har en jobb å gjøre, vi har ikke tid til tull som dette.

Ingen norske medier har som steigan.no fulgt og avslørt Saudi-Arabias folkemorderiske krig mot det fattige nabolandet Jemen.

Ingen har som oss fulgt og avslørt NATOs og Norges ugjerninger overfor Afrikas mest velorganiserte og velstående land, Libya.

Ingen norske medier har grundig påvist og avslørt fascismens framvekst i Ukraina, noe som har skjedd med Vestens og Norges støtte og velsignelse.

Vi har hele tida avslørt Vestens og oljediktaturenes intervensjonskrig som har skjedd ved hjelp av terrorister i Syria, og Norges rolle i dette.

Vi har antakelig vært den fremste nettavisa når det gjelder å avsløre og mobilisere mot vindkraftbaronene og deres finanskapitalistiske bakmenn.

Vi bidro sterkt til at kampen mot ACER ble så kraftig i fagbevegelsen som den ble.

Og vi har ofte artikler om hvordan samfunnet kan organiseres etter kapitalismens sammenbrudd, og vi prøver og konkretisere hva kommunisme betyr i vår tid.

Elling Borgersud vil ødelegge steigan.no. Det er det nok en del rike og mektige interesser som synes er gjevt. Men verken han eller de vil lykkes. Våre lesere følger oss og støtter oss fordi de vet at de får kvalitet.

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.