oss 100 kroner!
Angela Merkel kalte det «en historisk dag for Europa.» EU-president Ursula von der Leyen kalte avtalen «et historisk skritt man kan være stolte av». Italias Giuseppe Conte sa at «Italias ære er reddet». Det dreier seg om det som også er kalt NextGenerationEU, eller koronapakka. Og det måtte de jo si, for det er jobben deres. Men hva ble egentlig utfallet?
Føderasjonstilhengerne jubler
De som ønsker å skape en EU-stat jubler over at det for første gang blir mulig for EU som helhet å ta opp lån i obligasjonsmarkedet for hele unionen. Plutselig skapes det et internasjonalt marked for euroen som ikke har vært der tidligere. EU vil utstede obligasjoner med en varighet på fra 3 til 30 år. Føderasjonstilhengerne håper at dette er veien fram mot et felles EU-budsjett og at euroen er reddet.
De har en viss grunn til å juble, for det er første gang EU er blitt en gjeldsunion. Men det er malurt i begeret. Det betyr egentlig bare at gjeldsbyrden økes, men at en del av den fordeles på alle medlemslanda.
Italia, Frankrike og Hellas jubler
Emmanuel Macron la stor vekt på å få Tyskland med på denne avtalen. Han vil bevare aksen Paris-Berlin som det sterke senteret i EU. Frankrike får da også penger fra EU fra denne avtalen, mens Tyskland må betale. Men Frankrikes problemer er mye mer alvorlige enn som så. Landet vil ha en økonomisk nedgang på rundt 10 prosent i 2020 på grunn av koronastengninga, og det er svake utsikter for en ny oppgang.
Hellas har større grunn til, om ikke å juble, så i det minste å smile litt. EU har aldri tatt opp gjeld til fordel for Hellas før, men nå skjer det. «Det beste ved dette er at dette fondet skaper en skatteunion og baner veien for Eurobonds,» sier Panayotis Ioakeimidis ved universitetet i Aten.
Giuseppe Conte måtte ha noe å vise for seg etter toppmøtet, for sjøl om han personlig har en sterk stilling i Italia på tross av koronakrisa, eller kanskje nettopp på grunn av den, er hjemlandet hans i ei djup og alvorlig krise. EU-toppene fryktet at dersom de ikke ga Italia noen fordeler, ville opinionen i landet svinge i retning Italexit.
Og Conte kom hjem fra møtet med et vedtak om direkteoverføringer på 63,5 milliarder euro. Det er godt nytt for alle som er flinke til å skaffe seg tilskudd i Italia, men ikke nødvendigvis for økonomien i landet som helhet. De største ekspertene på å skaffe seg EU-milliarder har vært mafiaen, og de vil ikke ligge på latsida nå som det er så mye nye penger å hente.
Ei bitter pille Conte måtte sluke var at «sparelanda» med Nederland i spissen fikk inn en regel om at hvert enkelt av dem skal kunne blokkere enhver overføring som de mener ikke følger reglene. Det ligger an til det som kan bli en uendelig rekke byråkratiske drakamper.
Finanskapitalen kan juble
De som ikke behøver å sluke bitre piller er finansmarkedene. Finanskapitalen får hundrevis av nye milliarder euro å spekulere med. For disse obligasjonene skal jo selges, og det skjer via dem. Det er ikke sagt hvem som skal stå for salget av obligasjonene. Men det går an å tenke sitt.
EU-kommisjonen inngikk nylig en avtale med finansgiganten BlackRock om å være rådgiver for EU når det gjelder sosiale og miljømessige forhold knyttet til regulering av bankvesenet. Samtidig har EU lagt opp til at finanskapitalen skal spille en sentral rolle i deres nye Green Deal.
Skattebetalerne får regninga
I forarbeidene til EU-avtalen ble det sagt mye om felles investeringer, om infrastrukture og utvikling av egne ressurser. Det ble snakket om «grønne og digitale skatter» som skulle fylle opp EU-kassa. Men det kokte ned til en ny skatt på plastavfall!
Vi har vist til at danske skattebetalere får en heftig regning. Over de neste sju åra skal de betale 31,5 milliarder danske kroner ekstra til EU-budsjettet. Hvor mye svenskene må betale er ikke klart, men det snakkes om tall på rundt 148 milliarder svenske kroner. Dette er penger Sverige ikke har, og som landet må dekke gjennom økte hjemlige skatter og lån.
I Tyskland er de store mediene programmessig positive til avtalen. Men kritikken ulmer under overflaten. Det kommer til å koste Tyskland en god del å holde på en lags enhet i unionen, antakelig cirka 10 milliarder euro i året.
Fortsatt gjenstår det mange studier av det som står med liten skrift i avtalen, men alt vi har sett til nå tyder på at vår første konklusjon var riktig. Dette løser ikke EUs grunnleggende problemer på noen måte, men man har lykkes med å sparke boksen enda et kvartal nedover i gata – til neste krise kommer om et år eller så.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
