Faktisk.no har ikke fulgt egne prinsipper i behandlingen av steigan.no

4. juli 2020

I behandlingen av steigan.no har Faktisk.no brutt med sine egne prinsipper for faktasjekking skriver advokat Stian Hultin Oddbjørnsen, Kluge Advokatfirma i dette brevet til ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk.no. Brevet er sendt på vegne av steigan.no og Mot Dag AS.

Av advokat Stian Hultin Oddbjørnsen, Kluge Advokatfirma.

1. Innledning

Det vises til deres tilsvar pr. e-post av 16. juni 2020, samt utdypende kommentarer fra ansvarlig redaktør Egeberg i Klassekampen 17. juni.

Steigan tar til etterretning at faktisk.no avviser enhver endring eller selvkritikk i saken med såkalt faktasjekk av Steigans påstander om Bill & Melinda Gates Foundations innflytelse i internasjonale vaksineorganisasjoner.

Faktisk.no hevder seg å være en nøytral, åpen og inkluderende side, og under overskriften «metode» bekjenner siden seg til at «[d]er det begås feil fra vår side, vil rettelser publiseres og tydeliggjøres åpent».[1 ]

Ut ifra kommunikasjon fra Facebook, som vi må anta har sitt grunnlag i avtale mellom Facebook og faktisk.no, legges det videre opp til at det skal utføres en reell klagebehandling dersom en part mener det er uriktigheter i en «faktasjekk».

Det er derfor underlig at dere ikke engang er villig til å vurdere klagens innhold og gjøre rettelser når dere møtes med at kommentaren til Steigans artikkel bygger på en stråmannsbasert definisjon av «kontrollerende posisjon» (som for øvrig er brukt i én setning i Steigans opprinnelige artikler), og at Steigans artikkel støttes av publikasjoner i et så anerkjent tidsskrift som The Lancet. Vi vil i det følgende følge opp med enkelte kommentarer og avklaringer knyttet til denne saken.

2. Faktisk.no har ikke fulgt egne prinsipper i behandlingen av steigan

I tilsvaret vises det til at faktisk.no «faktasjekker etterlatt inntrykk». Dette er i så fall i strid med de metodeprinsippene som siden selv hevder å følge. På siden om metode står det følgende om hva og hvordan faktisk.no «faktasjekker» (våre uthevninger):

«Det er faktapåstander som faktasjekkes. Verken følelser eller meninger kan faktasjekkes. Faktapåstander er som regel fremsatt i en kontekst, som derfor kan påvirke utfallet av en faktasjekk. Det er derfor en påstand kan bli delvis feil eller delvis sann. Eller ikke sikker.»

«Påstanden skal være basert på etterprøvbar informasjon.»

«Våre faktasjekkere vil deretter bruke åpne journalistiske metoder for å undersøke faktagrunnlaget til påstanden. Måten dette gjøres på, og fremgangen underveis, gjenspeiles i hver faktasjekk slik at leserne selv kan følge prosessen og se hvordan vi kom frem til vår konklusjon.»

Kommentaren til steigan.nos artikkel om Gates skiller seg markant fra andre påstander faktisk.no har utført faktasjekk av. Som et eksempel kan tas faktasjekken av Raymond Johansens påstand om at Norge under Erna Solberg har fått nesten en ny uføretrygdet i timen.[2 ] Dette er en faktapåstand som kan etterprøves direkte ut fra uttalelsen – i dette tilfellet ved å holde påstanden opp mot antallet nye uføretrygdede. Slike påstander er godt egnet for å etterprøves i faktisk.nos format, og kan dokumenteres om er sanne eller usanne ut fra uttalelsen alene.

Steigans påstand om Gates må på den andre siden tolkes for å kunne etterprøves. Det «etterlatte inntrykket» som faktisk.no hevder å «faktasjekke» er et resultat av deres egen tolkning, og derfor ingen etterprøvbar faktapåstand. Det registreres at grunnen til at faktisk.no har kommet frem til konklusjonen de har gjort, er fordi dere har tolket Steigans uttalelser på en måte som legger til rette for det. Ved denne tolkningen har man tilsynelatende ikke prøvd å finne ut av Steigans tilsiktede mening med ordene, eller satt uttalelsen i kontekst gjennom en helhetlig lesning av artikkelen.

Artikkelen inneholder for øvrig ingen redegjørelse for andre mulige tolkningsalternativer eller hvorfor den aktuelle tolkningen ble valgt. Dette er i strid med faktisk.nos bekjennelse til å bruke «åpne journalistiske metoder» der «leserne selv kan følge prosessen», jf. over.

Steigan kan for øvrig stille oss bak kritikken forsker Kjersti Thorbjørnsrud fremmer mot faktisk.nos metode i Aftenposten 25. juni 2020.

Det er også gjort et poeng ut av at Steigan ikke har besvart faktisk.nos henvendelser med ønske om kommentarer. Likevel uttaler Egeberg i Klassekampen 17. juni at Steigan «hadde full anledning til å svare på våre henvendelser, uten at dette ville endret på vår konklusjon». Faktisk.no inntar her en svært forutinntatt holdning til Steigans påstander. Slik vi forstår det, ville ingen nærmere begrunnelse vært god nok for Faktisk.no, og man ville fortsatt valgt å tolke Steigan på den samme måten, uavhengig av hans tilsvar.

Det er også naturlig å forstå det slik at faktisk.no ikke ville inkludert artikkelen til Clinton og Sridhar i sin faktasjekk, selv om Steigan hadde fremlagt denne på et tidligere tidspunkt. Det er påfallende at faktisk.no viser motvilje mot å inkludere anerkjente vitenskapelige publikasjoner som går mot det standpunkt de på forhånd har inntatt i saken.

3. Faktisk.no har holdt steigan ansvarlig for andres påstander om Gates

I Klassekampen 17. juni uttaler Egeberg at man «bør også sette Steigans artikkel i kontekst med alle disse konspirasjonsteoriene som florerer om Bill Gates og hans stiftelse». Det er vanskelig å forstå hvorfor Egeberg mener Steigan skal stå til ansvar for sannhetsgehalten i andres påstander. Det fremstår her som om faktisk.no har valgt å sette de prinsipper for utvelgelse og behandling av saker som dere selv hevder å etterleve i andre rekke, og valgt ut Steigan på grunnlag av faktisk.nos følelser om saker om Bill Gates (og antakeligvis antipatier mot Steigans politiske syn).

4. Påstandene til Faktisk.no om sin rolle opp mot Facebook er uriktige og ureflekterte

Det påstås fra Egeberg i Klassekampen at faktisk.nos samarbeid med Facebook er som samarbeidene «mange andre mediehus har». Det er ikke riktig. Faktisk.no er den eneste siden i Norge som har et samarbeid med Facebook der de etter eget forgodtbefinnende kan stemple og redusere synligheten til påstander som de anser som «fake news».[3 ] Dette innebærer et ekstra ansvar for at man forholder seg nøytral og upartisk, og at konklusjonene er utvilsomme og bygger på forsvarlig faktagrunnlag og forsvarlige metoder. Det er vårt inntrykk at faktisk.no viser overraskende liten refleksjon over sitt ansvar i rollen som portvakt for hva som spres på Facebook.

I tilsvaret vises det videre til at det etter faktisk.nos mening er «ikke riktig at merkingen «delvis feil» av denne artikkelen påvirker Steigan.nos synlighet generelt». Vi antar at det her var siktet til stemplingen av Steigans artikkel som «helt feil», ikke «delvis feil». Det er heller ikke riktig at faktisk.nos merking av artikler ikke får konsekvenser for synligheten på Facebook. Facebook skriver selv at:

«Sider og nettsteder som gjentatte ganger deler falske nyheter, blir ilagt begrensninger, deriblant at distribueringen blir redusert. De kan også bli fratatt muligheten for inntektsgenerering og annonsering, og muligheten til å bli registrert som nyhetsside kan bli fjernet.»

Det er dermed åpenbart at faktisk.no har stor makt til å påvirke synligheten til sider på Facebook.

Det er i tilsvaret også vist til at faktisk.no har benyttet seg av sin ytringsfrihet til å «faktasjekke» Steigan. Det anføres også at faktisk.no ikke bedriver sensur av steigan.no. Det siste er naturligvis riktig i grunnlovens og menneskerettighetenes forstand, ettersom det kun er stater som kan rammes av et forbud mot sensur. Vi har heller ikke anført at det utøves sensur i et slikt perspektiv. Like fullt har faktisk.no gjennom avtalen med Facebook fått anledning til å begrense spredningen av tredjeparters meninger, jf. ovenfor. Dette medfører etter vårt syn også et stort ansvar for å behandle innvendinger mot en «faktasjekk» på en seriøs måte. På Facebooks Q&A vedrørende hva man kan gjøre om man får en merking av en sak, står følgende:

«Spørsmål: HVORDAN KAN UTGIVERE PUBLISERE EN KORRIGERING FOR, ELLER GJØRE INNVENDINGER MOT EN VURDERING AV, INNHOLD DE HAR OPPRETTET?

Svar: Utgivere kan ta direkte kontakt med eksterne faktasjekkorganisasjoner hvis (1) de har korrigert det vurderte innholdet, eller hvis (2) de mener faktasjekkerens vurdering er feil […]»

Med andre ord: Faktisk.no er den man skal henvende seg til ved det man opplever som feil i en «faktasjekk». Da blir det underlig at faktisk.no ved en klage velger ikke å ta den under seriøs behandling, men snarere «gjemme seg» bak sin ytringsfrihet. Det er imidlertid et blindspor i denne saken. Etter vårt syn plikter faktisk.no å korrigere egne artikler som er feilaktige ut ifra avtalen med Facebook, slik det er kommunisert over.

Vi fastholder at faktisk.no utvilsomt kan være erstatningsansvarlig for deres håndtering av faktasjekker etter alminnelige erstatningsrettslig prinsipper om dere uaktsomt eller forsettlig påfører andre publikasjoner skade ved deres handlemåte. For å sette det på spissen: Dersom faktisk.no med viten og vilje publiserer en uriktig «faktasjekk» for å ramme en meningsmotstander, er det ikke tvil om at det kan være erstatningsbetingende selv om faktisk.no naturligvis har ytringsfrihet til å publisere en slik artikkel.

5. Oppsummering

For å oppsummere: For det første har faktisk.no v/ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i sitt tilsvar og sine uttalelser til Klassekampen avvist å ta stilling til dokumentasjon fra anerkjente publikasjoner som motbeviser at konklusjonen om at Steigans påstander om Bill & Melinda Gates Foundations posisjon i internasjonale vaksineorganisasjoner er «helt feil». Dere har ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor dere viser en slik avvisende holdning til faktagrunnlaget i saken, annet enn at Steigan ikke har svart på henvendelser fra sidens «faktasjekkere», selv om dere avviser at artikkelen ville sett annerledes ut uavhengig av hva Steigan hadde svart eller fremlagt av dokumentasjon. Dette er også i strid med deres egne fremførte prinsipper.

Faktisk.no holder for det andre Steigan ansvarlig for andres påstander om Bill Gates på en helt urimelig måte.

Videre viser faktisk.no et problematisk og ureflektert forhold til deres rolle på Facebook, i form av deres stempling og redusering av synligheten til artikler. Dere ser ikke ut til å ta inn over dere at faktisk.no gjennom avtalen med Facebook har en eksklusiv og unik adgang i Norge til å stemple andre publikasjoner som feilaktige, noe som også innebærer et særlig ansvar for å korrigere deres artikler – eller i det minste foreta en seriøs klagebehandling. På samme måte som steigan.no heller ikke kan anføre sensur fra dere, er like fullt henvisning til faktisk.nos ytringsfrihet lite treffende i denne sammenheng. Uavhengig av deres ytringsfrihet kan deres posisjon som faktasjekker for Facebook medføre at dere påfører andre økonomisk skade. I slike tilfeller vil dere kunne bli erstatningsansvarlig.

I vår sak viser det seg at steigan.no antakeligvis har fått en økt oppslutning som følge av deres «faktasjekk» og hans offentlige motsvar. Den mangelfulle «faktasjekken» har dermed inntil videre ikke påført steigan.no noe tap. Denne debatten hører derfor (og uansett) bedre hjemme i andre fora enn i rettssalen. Vi oppfordrer faktisk.no til å akseptere den stående invitasjonen fra NRK til en debatt med Pål Steigan om dette viktige temaet.

Med vennlig hilsen

Kluge Advokatfirma AS

Stian Hultin Oddbjørnsen

Det første brevet fra advokat Stian Hultin Oddbjørnsen kan leses her: