oss 100 kroner!
Vi lever i kampanjenes æra. Der krever de intolerante både virkelighetsfortellingen og portvokterfunksjonen. Dette skriver journalist og kritiker Anki Gerhardsen i en kronikk i Aftenposten 8. juli 2020. Gerhardsen er også medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Hun tar utgangspunkt i angrepene mot forfatteren J. K. Rowling:
«Denne har jeg gruet meg litt til å legge ut.»
Dagbladet-kommentator Inger Merete Hobbelstad delte nylig egen kronikk om forfatteren J.K. Rowling på Facebook. Rowling har uttrykt seg kritisk til kjønnsdefinisjonene transbevegelsen fremmer, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Trusler og grov sjikane veltet over Rowling, sammen med det hyppig brukte stempelet «transfob».
Hobbelstad kunne ikke akseptere sjikanen. Heldigvis. Trakassering og trusler mot en forfatter bør vekke alle som vil bevare et trygt samfunn fundert på ytringsfrihet. Og ekstra opplagt blir det fordi Rowling også støtter transpersoners kamp for likeverd.
Men det er enklere å hylle ytringsfriheten enn å kaste seg ut i ekte, farlig farvann. For ved å protestere mot angrepene på Rowling, ved å forsvare debattens legitimitet, ja, så står du selv lagelig til for hugg. Transaktivistene bruker krigsretorikk, sjansen for støtte er usikker, og før du vet ordet av det er du stemplet «transfob» selv. Det var kanskje derfor Hobbelstad gruet seg.
Gerhardsen viser til Debatten på Dagsnytt 18 og der var det ikke transaktivist og leder for organisasjonen FRI, Luca Espseth, som fikk kjørt seg da han bagatelliserte angrepene på Rowling.
Det var heller Hobbelstad som ble presset opp i hjørnet, mens hun unnskyldende måtte forklare hvorfor det var nødvendig å ta til motmæle.
NRK ser ikke dette problemet. Nyling lot de sin egen journalist Emilie Portås Andersen, spørre i fullt alvor om det lenger er greit å lese bøkene til Rowling, en forfatter hun kaller «latterlig transfobisk».
Et annet eksempel Gerhardsen viser til er da tidsskriftet Prosa valgte å droppe publiseringa av en ferdig bokanmeldelse. Det gjaldt boka Mot nasjonalt sammenbrudd av Halvor Fosli. Kritiker Per Hem hadde skrevet artikkelen og den var lest og godkjent av redaktør Merete Røsvik. Men så kom kontrabeskjeden. Redaktør Røsvik hadde fått kalde føtter. Hun sa til Dag og Tid at hun nylig har revurdert sitt syn på ytringsfrihet. Hun har tenkt over hvilke signaler hun sender om hun lar så innvandringskritiske perspektiver få etablere seg som «innafor».
Slik denne historien framstår virker det jo utvilsomt som om redaktør Røsvik har vært utsatt for et eller annet slags press og at hun har abdisert sin redaktørrolle for å fungere som portvokter i stedet.
Det pågår en intens kulturkamp og som Anki Gerhardsen skriver må alle regne på hva som koster mest: Protestere mot renhetskravet og den taktfaste marsjen, eller innordne seg.
Kommentar:
For vår del i steigan.no er det ingen tvil om hvor vi står i den kampen. Vi er prinsipielt mot dem som antenner de nye bokbålene, de som bruker såkalt identitetspolitikk til å innføre en sensur som snart overgår maccarthyismen i sin nidkjærhet. Vi er for stor takhøyde og så fri debatt som mulig. Vi er for å la «100 blomster blomstre og 100 tankeretninger strides».
Noam Chomsky sa en gang at «Dersom vi ikke tror på ytringsfrihet for folk vi forakter, så tror vi ikke på den i det hele tatt.»
Dette er riktig som et demokratisk prinsipp, men det er også riktig som et vitenskapelig prinsipp.
Hvem er det som tjener på den åndelige ensrettinga vi ser i dag og de nye hekseprosessene vi til stadighet opplever? Det er ingen andre enn den herskende klassen og diktatorer av alle slag. De moderne mediene er mer ensrettet og mer kontrollert av en håndfull mektige mennsker enn noe diktatur eller noen despot i tidligere tider. Slik er det fordi de kapitalkreftene som eier de største bankene og storindustrien og våpenindustrien og merkevarene også eier alle de store mediene.
Det burde ikke være noe vanskelig å stå imot den nye inkvisisjonen. Det krever bare at redaktører, journalister og annet skrivende folk viser at det de har i ryggen er en ryggrad og ikke kokt spaghetti. Troll sprekker når dagen gryr.
På venstresida finnes det folk som tror de er radikale når de slutter seg til kravet om mer sensur. Det de ikke skjønner er at de tvert om er erkereaksjonære. En fri og kritisk debatt med stor takhøyde er ikke til fordel for overklassen og mediemogulene, den er til fordel for folket.
Vil det dukke opp noe ugras blant blomstene? Naturligvis. Det vil det alltid. Javel, da har du vel gode argumenter til å nedkjempe dårlige ideer med blanke våpen istedet for å sprøyte hele åkeren med sensurens gift for å hindre at noe ugras vokser opp?
De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene
Velkommen til bokbålenes og billedstormernes tid!
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
