Av Øyvind Andresen.
Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.
Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske.
Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).
Likevel er det ikke endelig avgjort om han får jobben. Representantskapet i Norges Bank, bankens kontrollorgan, har valgt å sende saken over til Stortinget. Det skal avholdes en høring i Stortinget 10. august.
Det er oppbyggingen av den såkalte brannmuren, som skal bygges mellom Tangen som oljefondssjef og hans selskaper, som er den mest sentrale utfordringa. Et enstemmig representantskap krever at risiko for interessekonflikter mellom Nicolai Tangens selskap Ako og hans rolle som leder av oljefondet skal elimineres.
Leder Julie Brodtkorb i representantskapet påpeker til Dagens Næringsliv at avtalen som ble offentliggjort tirsdag 1. juli ikke oppfyller kravet om å fjerne all risiko.
Tangen har i flere måneder påstått at han vil bryte alle bånd til Ako Capital når han blir oljefondsjef. Men dette er ikke sant. Brannmuren er full av hull. Dette er påpekt i en rekke artikler i DN (6/6 og 10/6)
I tillegg til at selvangivelsen til Tangen vil røpe innsyn i framtidige investeringer, kan Tangen også følge med de såkalte 13-F-rapporten som Ako må levere til Det amerikanske finanstilsynet hvert kvartal, skriver Haldor Hoddevik, arbeidende styreformann i Rann Rådgiving og Richard Priestley, professor ved Handelhøyskolen BI i et innlegg i DN 10/6.
«Den (altså 13-F-rapporten) gir en oppdatert og detaljert beskrivelse av de deler av Akos portefølje som er underlagt amerikansk regulering, og den er fritt tilgjengelig på internett. Rapporten kreves fra institusjonelle investorer med mer enn 100 millioner dollar under forvaltning. Den brukes aktivt av investorer som et verktøy for å følge proffene. For Ako dekker oversikten nesten 30 prosent av totale aktiva».
Med andre ord: I følge DN kan Tangen legge føringer for investeringene før han blir oljefondsjef og kan følge med hva som skjer etter at han får jobben, helt i mot intensjonene i ansettelsesavtalen. Og hva skjer når han fratrer som oljefondsjef ? Det er veit vi ikke. Det er, som Eva Joly sa i et intervju med TV2, svært sjeldent at milliardærer gir fra seg milliardene sine!
Den framsynte kapitalisten i dag driver merkevarebygging av sin egen person og opptrer som en velgjører gjennom veldedige stiftelser («foundationes»). Merkevaren i dette tilfellet heter «Nicolai Tangen»: en jovial og hyggelig sørlending med bløde konsonanter, som liker å gå på ski og spise pizza og misliker at kona maser på han at han må kaste søpla. Men først og fremst er han et godt menneske som har funnet en mening i livet og stifta «Ako Foundation» I et intervju med Dagens Næringsliv 28/5 sier han:
«Vi har bygget opp et fondsselskap som produserer fortjeneste som går til veldedige formål. Det synes jeg er helt fantastisk. Det er kjempeviktig for meg. Jeg tenker på hva Ako Foundation gjør for vanskeligstilte kvinner i India og Afrika både gjennom Strømmestiftelsen og institusjoner som vi støtter. Det er jo det som gir livet mening, sier Tangen.»
I et debattprogram med Fredrik Solvang sa Tangen at han ville hjelpe «vanskeligstilte piger fra India». Og det virker nesten som han oppriktig mener det, og ikke innser det meningsløse i at han samtidig forsvarer skatteparadis som salter ned enorme summer som kunne ha utrydda fattigdommen globalt mange ganger.
Tangen har utnytta sine sterke finansielle muskler kombinert med dyktig nettverksbygging til å få kontroll over deler av kunstfeltet og økonomien. Han har et kraftfelt rundt seg, og hans tilhengere uttrykker seg på samme måte som Tangen. Ett av mange eksempler: Sentralbanksjef Øystein Olsen etterplaprer de samme ordene om skatteparadis som Tangen har sagt og skrevet i fire år.
Det er uhyggelig å se hvor langt Tangen har kommet, til tross for kraftig kritikk fra Norges Banks representantskap, lederskribenter, politikere, jurister og ikke minst – fra folk flest. Men er siste ordet sagt? Det blir jo færre og færre som tror han kan representere norske interesser.
Står det så dårlig til med demokratiet i dette landet at det er umulig å få stoppet denne mannen? Representantskapet har gjort en god jobb, men nå må Stortinget vise om de kan ytre motstand mot Tangen. Eller skal vi la den internasjonale finanskapitalen ta fullstendig over styringa av dette landet?
Les også:
Å bygge en kunstsilo med legoklosser
Det provinsielle politiske livet i Kristiansand
Denne artikkelen har tidligere vært publisert i nettmagasinet Argument Agder.
Les tidligere artikler om Nicolai Tangen her.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
Dette har ingenting med demokrati å gjøre, men heller nasjonens integritet.
Nå kan man selvsagt debattere om vi i det hele tatt har demokrati i Norge, da representativt demokrati har vist seg å slettes ikke representere folkets interesser i noen særlig stor grad.
Nasjonens integritet kan ikke forsvares med demokrati, den må forsvares med mer håndfaste midler, organisert i hierarkiske strukturer. Når politikere som kontrollerer disse håndfaste midlene er korrupte landsforrædere, så rakner nasjonens integritet i full fart.
Grunnloven er ment å skulle være en barierre mot dette, men desverre så har de som er ment å skulle håndheve den også underkastet seg fremmede overnasjonale strukturer.
En fremtidig Norsk stat trenger en grunnlov og forsvarsstrukturer som er basert på det Norge har blitt til nå. De gamle mekanismene for å ivareta nasjonens integritet har sviktet fullstendig.
Jeg tror ikke det har vært nevnt her på Steigan før: Tangen drar på et årlig helgeseminar sammen med Bill Gates og et par dusin andre milliardærer, noe som må være den mektigste vennegjengen i verden:
https://wikispooks.com/wiki/The_Giving_Pledge
Rovdyrkapitalismen som han representerer har tatt og tar utallige liv hver dag. Folk som dør av elendigheten som utbytting og utnytting med underbetalt arbeid og fattigdom på alle kontinenter får ikke en dødsattest hvor det står: Død som offer for rovdyrkapitalisme.
Men MSM som eies av storkapitalen hjelper en av sine ved å fremheve at han hjelper noen få av flere hundre millioner vanskeligstilte jenter i India som gir han et image som velgjører, en oppskrift brukt siden Rockefeller.
Det er det finanskapitalens politikere verden over lar dem gjøre. I USA har BlackRock tatt over obligasjonshandelen for sentralbanken, og EUs sentralbank har bedt BlackRock om å være rådgiver. BlackRocks CEO Larry Fink har vært på rundtur i Europa, og vil overta pensjonsfondene som investeringskapital. Hans uttalte mål er å privatisere sosiale rettigheter og gjøre statspensjoner om til privat pensjonssparing, i banker og forsikringsselskaper som har BlackRock som finansiell eier.
Det virker som denne gjengen har en forkjærlighet for prosjekter som innvolverer unge kvinner i den tredje verden
Om man tar et blikk på hvem som eier mediene kommer alltid samme navn opp. Heldigvis eies ikke Reuters av Bill Gates. Den er jo eid av Thomson familien. Reuters liker å faktasjekke påstand som blir hevdet imot Gates og alltid gi Gates medhold. Ah, men det finnes en forbindelse likevel.
Flere som har lagt merke til den fargerike Global Government pinsen? Gjett i hvor mange sammenheng den blir brukt verden over og hvilket navn dukker opp når man følger linkene med bildene som viser det lille hjulet. Bare søk nettet og hjulet dukker opp med et stort antall NGO, nettopp verden over.
Jeg vil anbefale å lese en artikkel fra 2012 som jeg føyer lenke til og utdrag av her nedenfor, og så tenke igjennom på nytt om det virkelig er slik at Tangen “innleder et paradigmeskifte”. Jeg vil si han ikke er stort mer enn nok en konkret manifestasjon, omenn bare desto mer utkrystalllisert og lettydelig, av et paradigmeskifte som forlengst har funnet sted. Tangen kan her se ut til å være offer for noe tilsvarende fiksering fra det meste av “venstresiden” som Trump. Der opptrer og tenker også bare så altfor mange som om denne ene personen nærmest på egenhånd har “brakt ondskapen inn i verden” når realiteten snarere er at hele systemet forlengst var gått gjennom nettopp det samme “paradigmeskiftet” med nettopp finanskapitalen som Obama-administrasjonens både viktigste støttespillere finansielt og premissgivere når det gjelder alle sider av politikken. Når Obama ble dyrket som noe nær en guddommelig skikkelse både av det politiske miljøet og av hovedstrømsmediene her i landet så skyldes det selvsagt også at samme slags hyklere på denne siden av dammen forlengst var steget ombord i det samme paradigmeskiftet i pakt med den globale finanskapitalens verste “brunsnegler”.
Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no
7 flere kommentarer