Nå kommer «elektrifiseringen» av Norge for fullt

14
Vindindustri i Bjerkreim. Legg merke til personen nederst i bildet for å få et inntrykk av størrelsen. Foto: Motvind Norge / Per Inge Østmoen
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Diskusjonen om elektrifiseringen av Norge bør ta utgangspunkt i følgende enkle spørsmål: Hvor mye energi kan Norge disponere til arbeidet for å skifte ut fossil energi med fornybar energi – uten at vi bygger ut mer vindkraft i Norge. De utredningene som nå foreligger, ser bort fra dette spørsmålet og forutsetter at mye av den elektrisiteten som trengs, bør komme fra vindkraft. Her er noen av de viktigste opplysningene om kraftbehovet.

Utredningen «Kraft fra land til norsk sokkel» hevder at det trengs 5.1 TWh kraft for å elektrifisere sokkelen (i tillegg til det som allerede er gjort). Equinors tall er dobbelt så høye. Utredningen om «elektrifiseringen av landindustrien», (pdf) er delt i to: Dels trengs det 12 TWh for å elektrifisere sju av de største norske bedriftene, og dels antas det at det trengs ytterligere 10 TWh til «andre tiltak» i industrien, altså i alt 27 TWh fornybar kraft til eksisterende landindustri – det er omtrent det samme som alle norske husholdninger bruker om man også tar med behovet på sokkelen og i nye datasentre. Norsk eksport av kraft kommer i tillegg – summen kan bli betydelig når de to nye kablene til Tyskland og England snart settes i drift. – Skal vi derfor si at elektrifiseringen i alt vil trenge ca. 80 TWh årlig slik Statnett tidligere har antydet, altså mer enn halvparten av norsk fornybar energiproduksjon i dag?

Hvordan skal all denne energien skaffes til veie?

Jo, i stor grad gjennom utbygging av vindkraft. Riktignok skal mye av krafta angivelig komme fra flytende havvind, men her er det så langt fram før effektive prosjekter kan gjennomføres at det eneste realistiske – hvis elektrifiseringen skal fullføres – blir en kolossal utbygging av vindkraft i Norge. Det er beklagelig at både Industri Energi (Frode Alfheim) og SVs Lars Haltbrekken har kjøpt ideen om at det er behov for utbygging av norsk landvind (sammen med oppgradering av eksisterende kraftverk, og produksjon av hydrogen fra norsk naturgass), om en fullelektrifisering skal være mulig. Haltbrekken sier riktignok at vi (bare?) trenger «noe» mer vindkraft på land, og at dette må gjøres «på en måte som ikke skader naturen». Snakk om illusjoner…

Norge er allerede et av de land i verden som har gjort jobben best for å redusere klimagassutslipp. Dersom vi skulle gjøre en enda bedre jobb, burde de som er bekymret for klimautviklingen, gå inn for å redusere den norske oljeproduksjonen litt. I stedet foreslår regjeringen å «elektrifisere sokkelen», noe som betyr at vi (bare tilsynelatende) reduserer våre utslipp fra Norges klimaregnskap, ved å flytte utslippene til EUs klimaregnskap. Null betydning for klimaet.

Spørsmålet om norsk vindkraftutbygging vil de nærmeste årene framover virkelig bli satt på dagsorden av myndighetene. Men først vil utbyggingen likevel handle om noe helt annet, nemlig elektrifiseringen av Norge. Dersom elektrifiseringen blir smuglet gjennom uten at vi har tilstrekkelig kraft tilgjengelig, risikerer vi kraftmangel i Norge og at eksisterende motstand mot vindkraft vil svinne hen. Vindkraftmotstanderne bør derfor nå i større grad fokusere mer på unødvendige elektrifiseringstiltak.


Les mer om vindkraft her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dels trengs det 12 TWh for å elektrifisere sju av de største norske bedriftene, og dels antas det at det trengs ytterligere 10 TWh til «andre tiltak» i industrien, altså i alt 27 TWh fornybar kraft til eksisterende landindustri – det er omtrent det samme som alle norske husholdninger bruker om man også tar med behovet på sokkelen og i nye datasentre.

    Denne setningen var nokså uklar for meg.

    Norsk eksport av kraft kommer i tillegg – summen kan bli betydelig når de to nye kablene til Tyskland og England snart settes i drift.

    Handegård har alltid tatt det for gitt at utenlandskablene blir “eksportkabler”. Men dersom elektrifiseringen går sin gang etter tenkte linjer i rapporten kan det jo umulig bli særlig kraft å eksportere fra Norge, jeg snakker da om netto balanse, ikke eksport av “peak power” i perioder. Om det eksporteres eller importeres avhenger som kjent av pris i de ulike elspotområdene, innenlands som utenlands. Hvis det skjer en nettoeksport fra Norge et år er prisene her lavere enn andre steder, da er alt “vel og bra”.

    Men utbygging av vindkraft legger inn en ekstra dimensjon fordi den er langt dyrere enn vannkrafta reelt sett. For å se hva som kan skje i Norge er det bare å se til Tyskland og Danmark hvor man har måttet skjerme industrien for prisnivået mens først og fremst husholdningskundene betaler prisen med ca. 3 kr./kwh per nå. Elektrifisering av industri med økt andel vindkraft kan bety det samme i Norge om vi ønsker å beholde industrien som for Norges del er ekstremt mye mer elektrifisert allerede. Husholdningskundene kan bli taperne ved å måtte subsidiere landindustrien. Men siden 80% av romoppvarmingen i Norge er strøm og nær 100% av varmtvannet vil det ramme oss hardt. Ironisk nok er ett av de beste alternativene historisk sett, altså oljefyring, nå forbudt samtidig som vi ikke har en innenlands gassinfrastruktur og vedfyring er ulovlig eller lite praktisk i mange av byene. Forstår politikerne våre at vi er mer sårbare for økninger i strømprisen enn de fleste land vi kan sammenligne oss med?

  2. Norge er allerede et av de land i verden som har gjort jobben best for å redusere klimagassutslipp. Dersom vi skulle gjøre en enda bedre jobb, burde de som er bekymret for klimautviklingen, gå inn for å redusere den norske oljeproduksjonen litt. I stedet foreslår regjeringen å «elektrifisere sokkelen», noe som betyr at vi (bare tilsynelatende) reduserer våre utslipp fra Norges klimaregnskap, ved å flytte utslippene til EUs klimaregnskap. Null betydning for klimaet.

    Å redusere norsk oljeproduksjon er et molboargument. Det betyr at oljeprisen vil gå litt opp som igjen betyr at oljeproduksjon andre steder blir litt mer lønnsom. Resten kan man vel tenke sjæl?

    Å elektrifisere deler av sokkelen har null betydning for klimaet riktignok, men det er en bedre bruk av gassen rett og slett fordi gassturbinene som brukes på plattformene er svært lite effektive. Gassen kan brukes langt mer effektivt på land i kogenereringskraftverk eller fjernvarmeverk. Det betyr ikke nødvendigvis at det er lurt i alle tilfeller.

  3. Norge fremstilles alt for ofte som “Verdens Frelsernasjon”. Det gjelder alt fra forurensning, til energi og Midtøsten.
    Og her sitter vi oppe på berget, og har en liten nasjon som i folketall er mindre enn en enkelt, middels storby, i global målestokk.
    Så lenge vi fortsatt har 60 000 skip på havet (utenom koronatider) som hvert enkelt forurenser like mye som halvannen million fossil-biler, så kan forurensning generelt få ligge i fred for min del.
    Så lenge vi har en nasjonal økonomi, som tillater en voldsom energi-sløsing i form av hvordan vi bygger digre hus, kjører digre energi-sluk av noen SUV-er og sportsbiler;
    så lenge vi lar naturressursene i form av dyrkbar jord forfalle til sommerboliger og gjengroing på grunn av at ingen er villige til å betale hva maten koster i Norge;

    • så lenge kan det norske folk få seile sin egen sjø i fred for meg.

    Vi er et bitte lite land, ytterst i verden - som har en ekstremt overdreven tillit til våre egne evner og muligheter - men uten å øyne proporsjonene i hva vi driver med:
    Vi er 0,7 promille av verdens befolkning, men later som om vi har halvparten av stemmeretten,

  4. Mari says:

    Ikke vanlig folk men de som har mer enn nødvendig

    Vanlig folk som prøver å få endene til å møtes.

    Det er jo nettopp slik globaliseringen fungerer. Mer til de som har og la de som ikke ha kjøpe hva de har råd til. Dersom ikke import var et faktum ville Norske bønder fått mer for folk ville ha råd til å kjøpe Norske varer. Joda jeg vet jo at det er et paradoks men likevel sant.
    Hvordan har det seg at importerte matprodukter er billigere? Fordi de blir produsert i land de er billigere å produsere.
    EU har direktiver som avgjør hvem som kan produsere hva, hvor mye og for hvilken bruk og Norge dilter etter EU. Flinkeste elev i klassen selv uten å være medlem. Alt av uverdighet og urettferdighet vi opplever er fordi våre politikere ikke bryr seg om folket. Og samme er tilfelle overalt ellers.

  5. Norge har ganske sterke importbegrensninger på matvarer ihht. EØS-avtalen for å beskytte norsk landbruk og matvareindustri. Det er vel en av de få forskjellene på å være fullt EU-medlem og ikke. Paradokset er at norske forbrukere kunne fått billigere mat om vi hadde importert mer, noe som antagelig ville kommet den fattigere delen av befolkningen mest tilgode.

    Men andre hensyn gjør at det ikke er fornuftig så som matsikkerhet, kulturlandskap, bosetning mm. Etter min mening er det da bedre å subsidiere de viktigste matvarene for å få en viss utjavning mellom “rike og fattige” og dessuten direkte støtte til bøndene som nå.
    Ettersom jeg har lest er presset fra EU om å lempe på importrestriksjonene ganske sterkt men det kan virke som norske politikere faktisk har stått imot det presset ganske bra foreløpig som èn av ytterst få ting. Mesteparten av maten vi importerer, enten som råvarer (f.eks korn) eller ferdigvarer skjer fordi vi ikke har nok selv eller vi ikke produserer/dyrker det her til lands.

  6. Helt enig men kun om vi tar i utgangspunkt at folk handler på butikken. Jeg neglerte å presisere at jeg tok i utgangspunkt om folk handlet fra bøndene direkte.
    Det var alltid koselig å gå på byen for å handle fra bøndene på markedet da jeg bodde i Kristiansand. Langt hyggeligere enn gå til butikken. Ikke minst økonomisk sett :wink:

    Slik sett ja. Jeg liker å handle rett fra bøndene også. Dyrker 1/2-3/4 av potetforbruket selv, resten kjøper jeg stort sett til 10 kr./kg fra en bonde. Poteter som er for store til å selges i butikken. Merkelig egentlig, det er jo bare å dele dem. Kjøper også f.eks gulrøtter der og epler om seinsommeren/høsten. Ja, vi skulle fått de gode gamle grønnsakmarkedene tilbake :face_with_raised_eyebrow:

    Enig når det gjelder en del deilig frukt og også noen grønnsaker men hva med kjøtt og egg? Norsk kjøtt har en særegen smak jeg enda ikke har funnet andre steder fordi dyrene for nyte ferske urter når de beiter ute.

    Vi er vel sånn grovt sett sjølforsynte med kjøtt men ikke med alle råvarene de trenger til kraftfôret bl.annet? Vi burde bruke mer kjøtt fra får etter min mening, det har vi overskudd av. Det siste året har jeg kunnet kjøpe kjøttdeig av får i butikken, har funnet ut at det f.eks egner seg godt til pasta/spaghetti.
    Apropos det med kjøtt tror jeg du har rett i at det smaker annerledes etter hvor dyra har beitet. Husker godt mormors kjøttkaker, hun bodde i Stavanger, og jeg mener at det var en helt særegen smak på kjøttdeigen fra Jæren :slight_smile:

  7. Kunne vært en lang diskusjon dette, men det er nok ikke lett å få til i det moderne samfunnet. For bonden selv har neppe tid til å sitte på et torg og selge sine dyrkete varer. Hvem gjorde dette i “gamle dager”? Jeg gjetter på bondekjerringa, eller noen av døtrene eller andre som hadde sitt virke på gården. Disse folkene “finnes ikke” i dag fordi de enten jobber med andre ting eller f.eks studerer som unge.

    I de tilfellene hvor man f.eks har gårdsutsalg i dag er det ofte østeuropeere tragisk nok som har jobben med å ta imot betaling. Ikke at jeg har noe imot østeuropeere generelt, men det sier sitt om at nordmenn har andre prioriteter. Jeg pendler, og på veien til jobben er det et slikt gårdsutsalg som har blitt veldig populært bl.annet for hyttefolket. For et par år siden da jeg skulle kjøpe et par kasser med epler opplevde jeg at mens østeuropeeren bak kassa tar imot betaling med kort fra en kunde vinker han på meg fordi jeg står med seddel i handa. Han betjener altså to kunder samtidig. Han gir meg raskt vekslepenger tilbake og henvender seg til neste kunde for liksom å avlede meg. Siden han ikke har slått min betaling inn på kassa skjønner jeg kjapt at han ønsker å stikke kontantbetalinga i egen lomme og irritert sier jeg at jeg vil ha kvittering. Dermed er han tvunget til å slå det inn. Dette blei en negativ opplevelse for meg, og siden har jeg ikke vært der men holdt meg til steder hvor man legger penger igjen/basert på tillit.

    Men nå er vi vel langt på sida for dette emnet… :laughing:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

6 flere kommentarer

Deltakere