Afrikas rolle i slavehandelen

13
Arabisk handel med svarte slaver i Afrika.

Den jamaicanske journalisten og forfatteren Martin Henry skrev i nettavisa The Gleaner på Jamaica:

Dette er absolutt den beste tida for å snakke om Afrikas deltakelse i slaveriet. Dette er absolutt den verste tida for å snakke om Afrikas rolle i slaveriet.

Martin Henry

Henry er sjøl etterkommer etter slaver, og han siterer Zora Neale Hurston (1891–1960), svart forfatter og sentral i det som er kalt Harlem Renaissance:

«de hvite menneskene holdt folket mitt i slaveri her i Amerika. De hadde kjøpt oss, det er sant, og utnyttet oss.

Folket mitt hadde solgt meg …. Mitt eget folk hadde utryddet hele nasjoner og rev familier fra hverandre for en fortjeneste før de fremmede fikk sjansen til å ta sin andel. Dette var en tanke til ettertanke. Det gjorde inntrykk på grådighetens universelle natur.» Og vi kan legge til, slaveriets universelle natur.

Martin Henry skriver at afrikanske konger sørget for en stadig strøm av slaver til slaveskipene til Amerika, og han peker også på at da Storbritannia og Frankrike førbød slaveriet tidlig på 1800-tallet, sendte afrikanske konger, som hadde blitt rike og mektige på slavehandelen, protestdelegasjoner til Paris og London. Og som han understreker: «Storbritannia forbød såvel slavehandel som slavehold under kraftig motstand fra vestafrikanske og arabiske slavehandlere.»

Tunde Obadina, som er direktør for Africa Business Information Services, har erkjent den viktige rollen Storbritannia og andre vestlige land spilte for å avslutte slavehandelen:

«Da Storbritannia avskaffet slavehandelen i 1807,» har han skrevet, «måtte det ikke bare kjempe mot motstand fra hvite slavehandlere, men også fra afrikanske herskere som hadde blitt vant til rikdom oppnådd ved å selge slaver eller fra skatter som ble samlet inn på slaver som hadde passert gjennom deres rike. Afrikanske slavehandelsklasser ble svært ulykkelige over nyheten om at lovgivere som satt i parlamentet i London hadde bestemt seg for å avslutte livsgrunnlaget deres. Men så lenge det var etterspørsel fra Amerika om slaver, fortsatte den lukrative virksomheten. «

Thomas Sowell, en svart, konservativ amerikansk forsker, har påpekt at de europeiske nasjonenes innsats for å utslette slaveri er så godt som ignorert.

«Utrolig sent i menneskets historie», skriver han, «oppsto det en sterk moralsk fordømmelse som til slutt førte til forbud mot slaveri – først i England fra 1700-tallet, og deretter i løpet av 1800-tallet, gjennom hele den vestlige sivilisasjonen. Men bare i vestlig sivilisasjon … afrikanere, arabere og asiater fortsatte sin motstand mot å gi fra seg slavene sine. Bare fordi den vestlige makten var på topp på 1800-tallet, var den vestlige imperialismen i stand til å innføre avskaffelse av slaveri rundt om i verden – ettersom den påførte resten av verden sin tro og sine agendaer, på godt og vondt.»

Den ghanesiske politikeren og pedagogen Samuel Sulemana Fuseini har erkjent at hans forfedre av ashanti-folket samlet sin store rikdom ved å bortføre, fange og kidnappe afrikanere og selge dem som slaver.

Den ghanesiske diplomaten Kofi Awoonor har også skrevet:

«Jeg tror det er en stor psykologisk skygge over Afrika, og det har mye å gjøre med vår skyld og fornektelse av vår rolle i slavehandelen. Vi er også å klandre i det som egentlig var en av de mest avskyelige forbrytelsene i menneskets historie.»

Slik viser Martin Henry til den ene svarte forskeren, politikeren eller forfatteren etter den andre som understreker den helt sentrale rollen som afrikanske og arabiske fyrstedømmer spilte i slavehandelen. Dette er en diskusjon som pågår , og har pågått en stund, blant afrikanske intellektuelle, men denne diskusjonen er helt ukjent for europeiske og nordamerikanske sjølerklærte «antirasister» som er så opptatt av å bedrive europeisk sjølpisking, at de gjerne forfalsker historien for å skape et bilde av den evig onde europeer. Andre får bedømme hvor «antirasistisk» det er å neglisjere fullstendig det vitenskapelige arbeidet som gjøres av svarte afrikanere i dag.

Slaveri fra oldtida til i dag

De store antikke rikene, som Mesopotamia, Egypt, Khartago og Romerriket var alle slavesamfunn. Og det var også de store fyrstedømmene i Afrika, både de svarte og de arabiske.

Fyrstedømmet Mali var bare ett av dem. Kanem-Bornu i Sentral-Afrika og de muslimske sultanatene på Afrikas horn og ved Det indiske hav drev også handel med svarte slaver.

By Runehelmet derived from Aliesin – File:Traite_musulmane_medievale.svg, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=19874095

Dette var en slavehandel som pågikk lenge før europeerne begynte å kjøpe slaver av disse kongedømmene.

Den senegalesiske antropologen og forfatteren Tidiane N’Diaye har samlet fakta om denne historien og skrevet boka Le Génocide Voilé, eller det tilslørte folkemordet, som kom ut i Frankrike i 2008. Der skriver han at den arabiske slavehandelen med svarte afrikanere pågikk i tretten århundrer og at den var så brutal at det er riktig å snakke om et folkemord. En grunn til at Tidiane N’Diaye går så langt til å kalle det et folkemord var fordi araberne i en massiv målestokk drev med kastrering av de svarte slavene, slik at de ikke skulle få etterkommere.

Somalia var et av de landa som drev aktiv slavehandel. De fanget svarte bantuer, som de så på med stor forakt, og solgte dem både innover i Afrika og østover til muslimske kalifater der. Se A History of the Arab Slave Trade in Africa.

Disse linjene er ikke skrevet for å «velte skyld» på afrikanerne eller arabiske muslimer. Hele forestillinga om at man kan skrive historie utfra et skyldskompleks den ene eller andre veien er totalt forfeilet. De angivelige «antirasistene» som vender det døve øre og det blinde øyet til denne delen av slavehandelens historie, gjør ikke afrikanerne eller muslimene noen tjeneste. Tvert om viderefører de den kolonialistiske forestillinga fra 1700-tallet om «de edle ville», Uten at de antakelig skjønner det behandler de da «de andre» som ikke helt voksne individer, mennesker som ikke kan ta ansvar for sine handlinger. Det er ikke noe edelt ved en slik forestilling.

Dessuten må vi huske på at slaveriet finnes det dag i dag, ikke minst i Libya, der den norske rødgrønne og «antirasistiske» regjeringa bombet Afrikas mest velfungerende land sønder og sammen og dermed ryddet veien for arabiske slavehandlere som selger svarte slaver på markeder i Libya, nå mens vi snakker og skriver. Dette hører vi nesten aldri om.

– Libya er blitt et slavemarked


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for ows ows says:

    Dette er uhyre viktig å få frem. Man kunne håpe at den subsidierte pressen ville trykke det, men det er vel ingen andre enn Steigan, Resett og et par andre som tør der andre tier. Når det gjelder oss nordmenn er vår eneste synd at vi betaler uhyre mengder i skatt til en uintegrerbar del av befolkningen, og til diverse dårlige formål rundt omkring i verden. Opp alle jordens bundne treller…

  2. Avatar for Mikkel Mikkel says:

    Dette er jo ikke så forskjellig fra at andre ressurser blir plyndret og utnyttet med hjelp av ikke-kommunistiske lederskapet i samme land.

    Slaveriet er i helhet et system av ikke-kommunisme, slik kapitalistisk utbytting også er. Der økonomien er kontrollert av noen få til fordel noen få. Der kommunismen motsatt søker likeverd og et samfunn for alle.

    Hudfarge og religion er helt uvesentlig i utnyttingen. Selv om utnyttingen de siste århundrer til stor del har rammet afrikanske befolkninga hardest de siste århundrene.

    En venstresiden som ikke fatter dette er nok ikke en virkelig venstreside. Rasekamp framfor klassekamp er trolig oligarkiets ønskede spill for kontroll under press. Disse spiller som kjent på begge sider i det moderne borgerlige diktatur.

    Slik var det også i anledning vestlige oligarkiets krise fra 1929.

  3. Avatar for INK INK says:

    Slaveriet finnes den dag i dag i mange former. Både klassisk slaveri, som i Libya, men også human trafficking (både til sex-handel og annet slavearbeid), som skjer over hele Europa, også i Norge. Og så må vi ikke glemme at stort sett alle klær og elektroniske duppeditter vi har - og en del importert mat - er produsert ved hjelp av utnyttelse av mennesker som lever og arbeider under forhold som ligner svært mye på slaveri (og i noen tilfeller faktisk er klassisk slaveri, som i coltangruvene i kongo som skaffer råstoffer til “smart”-teknologien vår), og der den lille lønna de får ofte ikke dekker grunnleggende utgifter og de ofte også settes i gjeld for å overleve.

    Slik jeg ser det, lever vi fortsatt i en slave- og utnyttingsøkonomi, selv om de utnyttede og slavene stort sett er usynlige for oss i hverdagen, og gjerne bor i andre deler av verden.

  4. Historien omskrives, og de som kan skrive seg ut av historien som overgripere og skrive seg inn i historien som ofre og forfulgte, er de som har eid og eier presse og media så lenge det trykte ord har eksistert.

    MSM er ikke bare aviser og tv kanaler. Media er også forlag som gir ut skjønn-, faglitteratur, og lærebøker, og månedsmagasiner fra populærhistorie til Det Beste.

    Media påvirker en i hverdagen uten at en tenker over det, akkurat som de som står bak er ute etter. Som for eksempel bladhyllene i butikken. Neste gang du passerer, ta en titt på populærhistorie- månedsmagasinene fra Bonniers forlag. På førstesiden handler det alltid om annen verdenskrig, og hovedpersonene er alltid avbildet.

    Hollywood fremstiller det som at USA befridde Europa, og har gjort det i flere tiår med utallige filmer. Men det var den Røde Arme som knuste over 70% av den tyske krigsmaskinen. NRK2 har alltid mange dokumentarer om annen verdenskrig, som andre stats-tv kanaler og tv kanaler som Discovery, National Geographic, History Channel etc. Forestillingen om hvem som startet krigen, seierherrer, tapere og ofre sementeres med uendelig repetisjon til alle motforestillinger brytes ned.

    Det samme kan sies om hvordan slavehandelen fremstilles av MSM, det er kristne hvite europeere som gis skylden. De som eier MSM kontrollerer også fortellingen, og kan skrive seg ut av handlingen. Men etterkommere av slaver kan i dag fortelle om hvem som dominerte slavehandelen, se blant annet Rappers linker over med foredrag av professor Tony Martin med flere.

    .

  5. Avatar for ABC ABC says:

    MSM er betalt propaganda ja. Et urvalg av nyheter som fungerer med vår verdensbilde. Kul qoute fra Sowell.

    It is hard to imagine a more stupid or more dangerous way of making decisions than by putting those decisions in the hands of people who pay no price for being wrong.

    Thomas Sowell

  6. Avatar for Mikkel Mikkel says:

    Jeg er helt enig i at den rådende klasse spiller på mange fler strenger enn hva jeg skrev om.

    Jeg tror poenget med det du sier er utbytting og dominans. Feminismen brukes til å øke arbeidsmengden og overføre økte merverdien av arbeidet til overklassen. Økt innvandring virker på samme måte, for økt utbytting av arbeidskraft og økt press på proletariatet. NATO bruker også feminismen som etisk grunnlag for kriger, for krigspropaganda. For eksempel sånn at SV’ere støtta krigen mot Afghanistan (2001-) og ’kvinneundertrykkende Islam’, uten at de samme snakker om at vesten støttet nettopp islamist-terroristene i samme land siden 1970-tallet. Eller at NATO-landa fortsatt støtter militære ultra-islamister i Libya, Syria og andre land siden 2011.

    Det handler om å bruke ’det gode’ , om likestilling og hjelpsomhet, til økt utbytting og dominans og altså snu det til ondskap. Sånn jeg ser det er dette i vestlig tradisjon siden kristendommen ble innført av romerne for over halvannet årtusen siden. Der makta i stor grad polariserer det rene gode mot det rene onde, og en utnytter disse bildene for utbytting og dominans. Virkelighetsfjern demoniseringen av motstandere og fokus på ’egen godhet’, er normalen i ’nyhetene’ og ’dokumentarene’ i vestlige propaganda-media. Dette kan en se hver dag.

    Forholdene mellom menn og kvinner, og mellom foreldre og barn, svekkes som du sier klart i vår tid. Jeg tror det også er effekt av markeds-fundamentalismen og egoismen/individualismen, i tillegg til press for økt utbytting av kvinnenes arbeidskraft. Hele kulturen ser ut til å hindre at sterke varige forhold dannes mellom menn og kvinner fra ung alder, til en solid barnefamile. Feminismen, sett som seksuell frigjøring av kvinnene, har en rolle også her. For det blir ikke stabile forhold dersom kvinnene bytter partner i takt med humør-svingningene helt til blomstringen slutter ut i 45-årsalderen.

    Sånn jeg ser dette er dette også symptom på en ikke-kommunisme der en konsekvent vurderer hverandre for kortvarig egoistisk utnyttelse og vinning. Heller enn å se på hverandre som et langvarig likeverdig fellesskap. Jeg mener familien og slektene bør ha en sterk posisjon i bygginga av kommunismen.

  7. Avatar for Mari Mari says:

    men også i ethvert samfunn for familier er selve grunnstein til ethvert sunt samfunn.
    I andre ord, vi bør alle slutte å gi støtte til alle NGOs og heller samles om fellesverdier som er oppbyggende siden det ikke utelater noen, slik FNs menneskerettskonvensjon er ment og bruke den.

    Nydelig sagt Mikkel! Familien vår sluttet å se på TV. Hvorfor? Fordi alt av programmer blir avbrutt cirka. hvert 15 for å formidle Second Love etc. altså datingsider som promoterer utroskap med motto slik som at det ikke er ulovlig å flørte. Når jeg sier alle så sier jeg at det inkluderer barne TV. Både mannen min og jeg anser det som usmakelig og valgte derfor bort TV abonnement.
    Når det er sagt vil jeg tilføye Pride som en av disse samfunnsforgiftende NGOs. Kanskje den mest brutale av alle siden de sirkler seg inn mot unger.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

5 flere kommentarer

Deltakere