Afrikas rolle i slavehandelen

0
Arabisk handel med svarte slaver i Afrika.

Den jamaicanske journalisten og forfatteren Martin Henry skrev i nettavisa The Gleaner på Jamaica:

Dette er absolutt den beste tida for å snakke om Afrikas deltakelse i slaveriet. Dette er absolutt den verste tida for å snakke om Afrikas rolle i slaveriet.

Martin Henry

Henry er sjøl etterkommer etter slaver, og han siterer Zora Neale Hurston (1891–1960), svart forfatter og sentral i det som er kalt Harlem Renaissance:

«de hvite menneskene holdt folket mitt i slaveri her i Amerika. De hadde kjøpt oss, det er sant, og utnyttet oss.

Folket mitt hadde solgt meg …. Mitt eget folk hadde utryddet hele nasjoner og rev familier fra hverandre for en fortjeneste før de fremmede fikk sjansen til å ta sin andel. Dette var en tanke til ettertanke. Det gjorde inntrykk på grådighetens universelle natur.» Og vi kan legge til, slaveriets universelle natur.

Martin Henry skriver at afrikanske konger sørget for en stadig strøm av slaver til slaveskipene til Amerika, og han peker også på at da Storbritannia og Frankrike førbød slaveriet tidlig på 1800-tallet, sendte afrikanske konger, som hadde blitt rike og mektige på slavehandelen, protestdelegasjoner til Paris og London. Og som han understreker: «Storbritannia forbød såvel slavehandel som slavehold under kraftig motstand fra vestafrikanske og arabiske slavehandlere.»

Tunde Obadina, som er direktør for Africa Business Information Services, har erkjent den viktige rollen Storbritannia og andre vestlige land spilte for å avslutte slavehandelen:

«Da Storbritannia avskaffet slavehandelen i 1807,» har han skrevet, «måtte det ikke bare kjempe mot motstand fra hvite slavehandlere, men også fra afrikanske herskere som hadde blitt vant til rikdom oppnådd ved å selge slaver eller fra skatter som ble samlet inn på slaver som hadde passert gjennom deres rike. Afrikanske slavehandelsklasser ble svært ulykkelige over nyheten om at lovgivere som satt i parlamentet i London hadde bestemt seg for å avslutte livsgrunnlaget deres. Men så lenge det var etterspørsel fra Amerika om slaver, fortsatte den lukrative virksomheten. «

Thomas Sowell, en svart, konservativ amerikansk forsker, har påpekt at de europeiske nasjonenes innsats for å utslette slaveri er så godt som ignorert.

«Utrolig sent i menneskets historie», skriver han, «oppsto det en sterk moralsk fordømmelse som til slutt førte til forbud mot slaveri – først i England fra 1700-tallet, og deretter i løpet av 1800-tallet, gjennom hele den vestlige sivilisasjonen. Men bare i vestlig sivilisasjon … afrikanere, arabere og asiater fortsatte sin motstand mot å gi fra seg slavene sine. Bare fordi den vestlige makten var på topp på 1800-tallet, var den vestlige imperialismen i stand til å innføre avskaffelse av slaveri rundt om i verden – ettersom den påførte resten av verden sin tro og sine agendaer, på godt og vondt.»

Den ghanesiske politikeren og pedagogen Samuel Sulemana Fuseini har erkjent at hans forfedre av ashanti-folket samlet sin store rikdom ved å bortføre, fange og kidnappe afrikanere og selge dem som slaver.

Den ghanesiske diplomaten Kofi Awoonor har også skrevet:

«Jeg tror det er en stor psykologisk skygge over Afrika, og det har mye å gjøre med vår skyld og fornektelse av vår rolle i slavehandelen. Vi er også å klandre i det som egentlig var en av de mest avskyelige forbrytelsene i menneskets historie.»

Slik viser Martin Henry til den ene svarte forskeren, politikeren eller forfatteren etter den andre som understreker den helt sentrale rollen som afrikanske og arabiske fyrstedømmer spilte i slavehandelen. Dette er en diskusjon som pågår , og har pågått en stund, blant afrikanske intellektuelle, men denne diskusjonen er helt ukjent for europeiske og nordamerikanske sjølerklærte «antirasister» som er så opptatt av å bedrive europeisk sjølpisking, at de gjerne forfalsker historien for å skape et bilde av den evig onde europeer. Andre får bedømme hvor «antirasistisk» det er å neglisjere fullstendig det vitenskapelige arbeidet som gjøres av svarte afrikanere i dag.

Slaveri fra oldtida til i dag

De store antikke rikene, som Mesopotamia, Egypt, Khartago og Romerriket var alle slavesamfunn. Og det var også de store fyrstedømmene i Afrika, både de svarte og de arabiske.

Fyrstedømmet Mali var bare ett av dem. Kanem-Bornu i Sentral-Afrika og de muslimske sultanatene på Afrikas horn og ved Det indiske hav drev også handel med svarte slaver.

By Runehelmet derived from Aliesin – File:Traite_musulmane_medievale.svg, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=19874095

Dette var en slavehandel som pågikk lenge før europeerne begynte å kjøpe slaver av disse kongedømmene.

Den senegalesiske antropologen og forfatteren Tidiane N’Diaye har samlet fakta om denne historien og skrevet boka Le Génocide Voilé, eller det tilslørte folkemordet, som kom ut i Frankrike i 2008. Der skriver han at den arabiske slavehandelen med svarte afrikanere pågikk i tretten århundrer og at den var så brutal at det er riktig å snakke om et folkemord. En grunn til at Tidiane N’Diaye går så langt til å kalle det et folkemord var fordi araberne i en massiv målestokk drev med kastrering av de svarte slavene, slik at de ikke skulle få etterkommere.

Somalia var et av de landa som drev aktiv slavehandel. De fanget svarte bantuer, som de så på med stor forakt, og solgte dem både innover i Afrika og østover til muslimske kalifater der. Se A History of the Arab Slave Trade in Africa.

Disse linjene er ikke skrevet for å «velte skyld» på afrikanerne eller arabiske muslimer. Hele forestillinga om at man kan skrive historie utfra et skyldskompleks den ene eller andre veien er totalt forfeilet. De angivelige «antirasistene» som vender det døve øre og det blinde øyet til denne delen av slavehandelens historie, gjør ikke afrikanerne eller muslimene noen tjeneste. Tvert om viderefører de den kolonialistiske forestillinga fra 1700-tallet om «de edle ville», Uten at de antakelig skjønner det behandler de da «de andre» som ikke helt voksne individer, mennesker som ikke kan ta ansvar for sine handlinger. Det er ikke noe edelt ved en slik forestilling.

Dessuten må vi huske på at slaveriet finnes det dag i dag, ikke minst i Libya, der den norske rødgrønne og «antirasistiske» regjeringa bombet Afrikas mest velfungerende land sønder og sammen og dermed ryddet veien for arabiske slavehandlere som selger svarte slaver på markeder i Libya, nå mens vi snakker og skriver. Dette hører vi nesten aldri om.

– Libya er blitt et slavemarked


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.