Valget 2020: – Polens deling

0
Illustrasjon: Shutterstock

Presidentvalget i Polen endte med at Andrzej Duda som representerte det nasjonalkonservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) vant med 51 prosent av stemmene, mens borgermesteren i Warszawa, Rafał Trzaskowski fikk 49 prosent. Han representerte Borgerplattformen, en sentrumsliberal pro-EU plattform.

Begge kandidatene sto altså for en borgerlig, konservativ politikk, men utfordreren var mer pro-EU og mer tilhenger av liberal symbolpolitikk enn Duda, derfor heiet de norske mediene på ham. Duda står for en politikk med en sterkere polsk nasjonalisme og tettere allianse med USA.

Det som fanger oppmerksomheten ved valget er hvor splittet den polske nasjonen er, og hvordan den er splittet. Resultatene fra valgkretsene viser at det var by mot land. Trzaskowski vant byene med solid margin, og Duda vant landsbygda. Men enda mer interessant er det å se hvordan resultatene i stor grad følger de gamle, historiske delingene av Polen. Trzaskowski vant det som en gang var Preussen og Øst-Preussen, mens Duda kom ut på toppen i det som var den vestlige delen av storhertugdømmet Polen-Litauen. Han vant til og med Den polske korridor, altså landområdet mellom det to delene av Preussen fra til Gdansk (Danzig).

De områdene som en gang var under det tyske riket stemte klart for Trzaskowski, og de vil ha mer EU. De områdene som er mer spesifikt knyttet til det tradisjonelle Polen, stemte Duda – i grove trekk. Og som det har vært i hundrevis av år i Polen, som i Baltikum, byene skiller seg markant fra landsbygda. Der er det også et etnisk, og historisk også språklig og religiøst skille. I byene var det flere lutheranere og tysktalende, på landsbygda flere katolikker og polsktalende.

Her er det historiske kartet som viser Polen i 1795 til venstre og til høyre ser vi resltatet av presidentvalget i 2020 der Dudas kretser er markert i en blåskala.

En ser faktisk «skyggen av Preussen» i det politiske landskapet i Polen den dag i dag.

Valget i Polen var ikke det skjebnevalget som en kunne få inntrykk av i norske medier og selv om ufallet skulle blitt motsatt, så vil enhver president i Polen i dag forholde seg til den sterke polske nasjonalismen og det faktum at Polens økonomi er til en viss grad på kollisjonskurs med EU. Polen har kunnet nyte godt av årene med integrasjon i EU da subsidiene fra utlandet kom i bøtter og spann, blant annet et stort antall milliarder fra Norge. Nå er den økonomiske realiteten i EU en helt annen, og Polen har ingen interesse av å ta sin del av byrden for unionsprosjektet. Ursula von der Leyens «Green New Deal» har ikke noe å tilby Polen, som baserer mesteparten av sin elektrisitetsforsyning på kull, gass og olje.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no