Zephyr og Olav Rommetveit forteller ikke sannheten

0
Kilde: MOTVIND Norge

Av Bård S. Solem, MOTVIND Norge.

I lørdagens oppslag i VG opplyser Olav Rommetveit, daglig leder i Zephyr at mange av påstandene som framsettes i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Haramsøya «er rene konspirasjonsteorier og direkte feilaktige».

Videre opplyser han at «Selv om vi har redusert fra 16 til 8 vindmøller, så er det ikke tvil om at motstanden er sterk.»  Det han ikke nevner er at produksjonen også er halvert!

Konsesjonen fra 2008 tillot 66 MW installert effekt, men de installerer kun 33,6 MW. Det betyr at Haramsøya raseres – men gevinsten i form av produsert energi halveres! Det unnlater han å fortelle VG som sluker hans påstander rått uten et kritisk spørsmål!

Gevinsten halveres mens kostnadene og konsekvensene beholdes!

Det ligger nok en tanke bak. Om noen år vil de søke om å installere flere turbiner eller de vil skifte ut de gamle og søke om nye. De har jo tross alt allerede fått en konsesjon på å installere 66 MW. Det kan også være gullkantede verdipapirer å selge videre – til god fortjeneste for Viken fylkeskommune og Drammen kommune med flere…

Han opplyser også at «totalhøyden er eksakt den samme». Det han ikke nevner er at rotorene er blitt større og sveiparealet pr. turbin er økt fra 11.300 m2 til 14.500 m2.

Han forteller heller ikke at sveiparealet pr. MW er økt fra 2.757 m2 til 3.457 m2. Dvs. de valgte turbinene er mindre effektive enn de opprinnelige fra 2008 – i forhold til sveiparealet og faren for kollisjon med fugl. Dette er dramatisk på kanten av et fuglefjell og midt i hovedruta for trekkfuglene.

For å oppnå 66 MW installert effekt i den opprinnelige konsesjonen fra 2008 oppga de et sveipareal på 181.000 m2. Valgte turbiner trenger et sveipareal på 228.000 m2 for å oppnå samme effekt!

Og – noe av det mest graverende – for å beholde totalhøyden på 150 m har de senket turbinene slik at turbinbladene nesten subber i bakken med kun 14 m avstand! Normal avstand til underkant turbinblader er 30-50 m. Hvilke konsekvenser har dette for bl.a. fuglelivet ved hekkeplassene og fuglefjellet som ligger et steinkast unna nærmeste turbin? For trekkfuglene? Insektene? Turgåere? Husdyrene?

Jeg antar de har senket turbinene maksimalt for å slippe unna høyintensiv belysning og takle lydkravene til boliger – på millimeteren. Lave turbiner med store rotorer og lavere rotasjonshastighet gir mindre støy til boligene som ligger innunder fjellskrentene.

I MTA-planen fra 2019 unnlater de glatt å kommentere rotorhøyden over bakken fordi den «ligger innenfor spennet i konsesjonssøknaden og omtales derfor ikke nærmere her mhp. effekt for ulike fuglearter».  Det betyr at MTA-planen ikke drøfter skadevirkningene de lave turbinene vil ha på fugle- og dyrelivet.

Hvordan i alle dager kan dette slippe gjennom hos NVE?

Zephyr har presset maksimalt ut av Haramsøya. Rotordiameteren er øket og turbinene senket slik at de holder seg under den magiske og kostbare 150-meters høyden. For å oppfylle lydkrav til boligbebyggelsen har de senket rotorene ned til 14 meter over bakken. Men dessverre fikk de ikke plass til flere enn 8 turbiner – produksjonen blir dermed halvert i forhold til det som var forespeilet i opprinnelig konsesjon fra 2008.

Hvis Olav Rommetveit leser dette havner det vel i kategorien «rene konspirasjonsteorier og direkte feilaktige» opplysninger…

Denne artikkelen ble først publisert på nettsidene til MOTVIND Norge.

Les mer om vindkraft her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelImmunitets-passet COVI-PASS skal rulles ut i 15 land
Neste artikkelHjemmesitterne vant valget i Frankrike
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).